Tusen takk, du sier akkurat det jeg vil ha sagt!

Jeg er så flau for hvordan vi, et av verdens rikeste land behandler de såkalte papirløse, og de uskyldige barna deres! En skamplett for landet vårt!

MYE verre kan vi regne med at det blir hvis Høyre og FrP kommer til makta! De er kjent for å ta fra de som ligger nede.

Von i hangande snøret....

Du har rett i det du sier i dette sitatet! Og jeg håper innstendig på at Maria Amelie får bistand fra den norske ambassaden i Russland når hun kommer fram! For da bør den norske ambassade ta imot henne! Fordi det er bestemt at loven skal forandres slik att det blir lovlig å søke på nytt selv om en har hatt ulovlig opphold i Norge!

Da syntes jeg det er rett og rimelig at den norske ambassaden bistår Maria når hun kommer til Russland, siden hun har vært utsatt for et uansvarlig media kjør i Norge hun selv ikke er skyld i

Det må være stor forvirring for mange i Norge nå for tiden. Hvorfor?

Det kan se ut som hel Norge protesterer mot at myndighetene gjør den jobben de er pålagt å gjøre av overordnede myndighet, som er storting og regjering. I stortinget er det massiv oppslutning om de lover som utøvende mydighet følger i denne aktuelle saken. Tusenvis er blitt sendt ut ifølge disse lovene. 90% av velgerne stemmer på partiene som vil ha slike lover, noen vil at lovene skal være enda strengere.

Lovene har vært gjeldende lenge. Hverken i mediene eller i "folket" har det vært store protester. Før nå.

Regjeringen prøver nå å lage en "vri" slik at de kan komme ut av denne "protestknipa"

Men lovene skal i all hovedsak ligge fast. Politiet vil fortsatt få pålegg om å banke på om natta for å kaste ut folk ,uten barn og med barn. De "papirløse" skal forbli" papirløse". Og ventetiden for nye som kommer, vil nok bli som før.

Slik det er nå, ser det ut til at 90% av velgerne ønsker å beholde en slik uverdig behandling av mennesker som kommer til vårt land. Er det slik vi er blitt?

Til Øystein Melberg: Takket være Maria Ameli-saken har vi alle fått opp øynene, tross alt bedre sent enn aldri! Skammer meg for at jeg ikke har forstått dette før.

Hvis jeg kunne gjøre noe med dagens uverdige utsendingspolitikk, skulle jeg fulgt eksemplet fra flere andre land, der de langtidspapirløse, enslige, familier og uskyldige småbarn, i stedet for tvangsutsendelse og bortvisning, har blitt innvilget pass og opphold! Uten at strømmen av asylsøkere har økt for å utnytte disse landenes kloke og naturlig gjestmilde asylpolitikk overfor medmennesker som er langt verre stilt enn det de verst stilte i vårt rike, velstående land noensinne blir.

På relativt kort tid er 727 papirløse blitt tvangsutsendt fra landet. En av dem kommer vel muligens ikke inn under kategorien "papirløs" siden han opererte med 12 identiteter, men spørsmålet blir allikevel, siden samtlige var kriminelle, hovedsakelig narkotikalangere, hvilken alternativ "løsning" ville disse fått under KRFs medmenneskelige politikk? Er det videre sannsynlig at dette bare er toppen av et ubehagelig isfjell i det papirløse, grå og tåkefylte hav? Er du Inger Lise Hansen og ditt parti tilhengere av et amnesti som også ville ha gitt disse og individer i samme kategori varig opphold ? Hvis ikke, hvilken "løsning" er det KRF står for?

Jo - det finnes en soleklar og enkel løsning på problemet omkring de "papirløse" innvandrerne, og det er at de selvsagt reiser hjem igjen. De har fått sin sak belyst opp og ned, og har fått endelig avslag. Da finnes det ingen annen løsning enn å returnere. Skal vi ha et asylinstitutt som fungerer og folk respekterer må vi gi opphold til de som har et beskyttelsesbehov, mens de andre blir sendt ut.

Det kan ikke være sånn at man får sin sak prøvd, og skulle man få avslag så er det bare å holde seg skjult et visst antall måneder eller år - for så å automatisk få amnesti. Utlendingslovene er vedtatt av Stortinget, og da må de effektueres, selv om det i mange situasjoner virker hardt. Nød og fattigdom er ikke noe grunnlag for å få asyl - kun de som står i fare for å bli forfulgt og fengslet på politisk eller religøst grunnlag.

Folk som kaster sine ID-papirer for å skjule sin identitet og derved gjøre det vanskeligere for norske myndigheter å finne deres identitet skulle ikke engang fått behandlet sin asylsøknad. Det er en grunn til at de oppgir falsk identitet, enten fyller de ikke vilkårene for å få asyl, eller de har søkt i et annet land og fått avslag, eventuelt er de etterlyst i hjemlandet for kriminell virksomhet. I alle disse tilfellene så skal asyl ikke innvilges.

Asle Runar Borgersen: Tror du det er noen enkelt valg å leve som papirløs her i Norge? Å måtte gå "under jorda" fordi man ikke er forfulgt nok i sitt hjemland, sett i norske myndigheters øyne?

Hva vet du om frykten disse våre medmennesker føler? Og er du nå helt sikker på at disse asylsøkerne har fått saken sin "belyst opp og ned"? Slik jeg forstår Maria Ameli har ikke norske myndigheter villet høre på familiens historie. Hvor lett er det egentlig på norsk, for disse asylsøkerne et helt ukjent og fremmed språk å forklare alle sider av deres vanskelige livssituasjon i hjemlandet?

Har selv bodd i utlandet, i datidens Vest-Berlin. Selv om man kan noenlunde språket kan likevel viktige nyanser forsvinne. Et besøk hos myndighetene enten det gjaldt registrering av bil eller annet var alltid en utfordring på et fremmedspråk.

Først når du kan krangle på et fremmedspråk kan du språket godt nok, har noen påstått. Det tar tid og øvelse for å komme til det stadiet!

Den som intet våger, intet vinner heter det jo som kjent.

Og: du angrer som kjent mer på det du ikke gjorde, enn det du har gjort.

Slik sett kan Norge være et av de beste valg, det er jeg stolt av! Men du overser hvilken enorm påkjenning slike ulovlige opphold er for de som velger å leve her papirløst enten i kirkeasyl eller under jorda - og da spesielt for de som har ansvaret for uskyldige barn. Det må være sykt vannvittig belastende og utfordrende å leve sju år innestengt i kirkeasyl. Selv i Norge.

Slett ikke umulig, men man må ikke på død og liv forstå seg ihjel på alle heller. Jeg betviler ikke et sekund på at situasjonen i mange land kan være nærmest uholdbare, men som jeg sa - nød og fattigdom er ikke en grunn for å søke beskyttelse. Det er allerede i dag alt for mange som får asyl som aldri skulle hatt det. Når mennesker som påstår seg forfulgt og i fare i hjemlandet kan reise tilbake på ferie, ja så har disse personene fått asyl på feil grunnlag. Det gjelder bl.a. mange somaliere, Afghanere og personer fra Irak. Kan du reise på ferie til et land, så kan du også bo der, selv om det er fattigdom i det landet.

Vi har en utlendingslov som er godkjent av stortingsflertallet, og byråkratene i UDI og UNE skal følge de politiske signaler de får fra regjeringen. Da må en asylsøker reise tilbake hvis det blir avslag, og ikke prøve å lage sine egne lover. Maria Amelie og kretsen rundt henne hadde satt seg som mål å forandre utlendingsloven, slik at alle papirløse fikk bli. De spilte et høyt spill - og tapte. De hadde ikke regnet med at regjeringen torde sende henne ut - det innrømte de til og med sjøl. Og hadde M.A. fått bli når hun stod fram - ja så var det med ett amnesti til alle papirløse, muligens med unntak av de verste kriminelle.

Og jeg betviler ikke et sekund på at de er psykisk belastende å leve "under jorden", men igjen - de har fått avslag på sin asylsøknad og skal vi ha et lovlig samfunn og ikke anarki så forventes det at de returnerer frivillig.

Asle Runar Borgersen: Kan det være Mullar Krekar du viser til når du hevder at det finnes asylanter som drar tilbake til sitt hjemland på ferie?

Det gjenstår å se den politiske langtidseffekten av at Maria Ameli ble tvangsutsendt....

Dette handler da ikke om en konkurranse!?

Uverdig å betegne sakens involverte som tapere eller vinnere, det hele er skammelig behandling av fortvilte medmennesker!

Når følelsene til de grader tar overhånd, minner det om hysteri.

Prøv med litt mer saklighet Inger Lise.

Ellers er jeg enig i at Norge trenger ordninger for de papirløse innvandrerne som har levd i Norge i mange år. Her er regelverket for flytende, som gjør at byråkratene kan sette agendaen selv.Det er viktig at en presisering av disse reglene ikke må gi store tilstrømninger av asylsøkere til Norge.

Du skriver videre at forskning viser faktisk at det ikke har vært tilfelle for de mange landene i Europa som har slike ordninger. Disse påstandene må du dokumentere!

Knut Nilsen: HA! Du er avslørt! Typisk mannlig hersketeknikk å karakterisere kvinners meninger som "vanvittig dramatisering" og følelsesmessig "hysteri", samt nedlatende å be Inger Lise Hansen om "mer saklighet".

Herregud! Heldigvis har de fleste mannfolk i denne debatten kommet lengre enn som så!

Men det skulle ikke forundre meg om det hele rett og slett handler om kjønnskonkurranse. Maria Ameli er jo kvinne. Hva om hun hadde vært mann? Ville de siste ukenes utsendelsesdrama da fortonet seg annerledes?

I likhet med Knut Nilsen antar jeg det vil være interessant for flere å få vite hvilken forskning og hvilke "mange land i Europa" som har forsket på at man får opphold "etter en viss tid" som du skriver. Til forskning å være forekommer begge utsagn svært så upresise, men du kommer vel med en dokumentasjon og svar på de øvrige spørsmål som er stilt her, Inger Lise Hansen?

Flere av debattantene peker på lovverket. Problemet i denne og mange andre saker er at lovverket ikke benyttes. Når det er åpning for å gi opphold på humanitært grunnlag etter en vurdering av sterke menneskelige hensyn og tilknytning til landet vårt, så er dette et like klart politisk signal som at loven også åpner for å ta innvandringspolitiske hensyn.

Derfor trengs ikke lovendringer for å komme mennesker som Marie Amelie i møte. Det kreves bare en presisering av hva som legges i menneskelige hensyn, ettersom UDI og UNE ikke klarer å vurdere dette sjøl.

UDI og UNE viser også mangel på innsikt i saker som involverer mindreårige barn. Ett slikt eksempel var Navrud-saken fra i fjor.

Den saken ble håndtert etter en snever vurdering av utlendingsloven. Ingen sak kan eller skal vurderes av ett regelsett alene. I denne saken valgte UDI/UNE å se bort fra et norsk barns rett til å leve med sine foreldre, hvor denne siden av barnekonvensjonen skulle overstyre utlendingsloven. Laila Navrud hadde dessuten giftet seg, slik at også dette forholdet, som gir rett til opphold gjennom familiegjenforening, burde vært veid mot utsendelse. Saksbehandlingen var her som i Marie Amelie-saken slett juridisk håndverk.

Trude Ringheim i Dagbladet har fulgt en sak der to barn kom til landet som smårollinger for nær 20 år siden. De har ikke bodd i Pakistan siden. Men fordi moren tok dem tilbake til landet en kort periode for 15 år siden, skal de nå utvises. Sterke menneskelige hensyn? Se også Dagsavisen reportasje om saken.

Hvis vi fjerner skjønn og vurderinger fra lovverket, er vi på gale veier. Eller som tidligere menneskerettighetsdommer Hanne Sophie Greve sier det i artikkelen "Menneskeverd kan ikke gradbøyes"; "- et samfunn som støter ut enkelte grupper, kan ende opp med ikke å ha plass til noen."

Og dessuten; UDI/UNEs regelrytteri drar ressurser bort fra mer effektiv håndtering av saker der innvandringspolitiske hensyn og utvisning av kriminelle kan veie tyngre enn de menneskelige hensyn.

Terje Marøy

Stigmavakta

Jeg synes det er bra at denne saken "eksploderte". Det har åpnet våre øyne:-)

Min mening er at asylpolitikken er lite gjennomtenkt. Klart det er ulovlig å opppholde seg i Norge uten papirer. Den loven må vi ha. MEN at noen havner i den situasjonen har mange grunner, like mange som det er mennesker. Noen gjemmer seg fordi de har vært kriminelle i hjemlandet sitt, andre fordi de har en reel grunn til frykt uten at de har vært kriminelle. Hvordan skille de "ekte" flyktningene fra de som bare er på rømmen?

De som har begått kriminelle handlinger i hjemlandet (og her) må sendes ut selvsagt. Hvordan finner man ut at de er "ekte" kriminelle" og ikke er kriminalisert av sitt hjemland, selvom de er i reell fare? Det er et spørsmål som må diskuteres. Det blir en sak for myndigheten å skape et system som skiller klinten fra hveten. De må sette sammen en arbeidsgruppe som jobber med å klartlegge hvert linnvolverte land sitt politiske situasjon, kultur og finne mer ut av systemet der. Og selvsagt gå inn for å sjekke hver asylsøkers påstand og sannhetsgehalt. Og tvilen må alltid komme den "tiltalte" til gode!

At man lar folk bli i landet i årevis for så å true med utsendelse er startskuddet for ny flukt. Er du blitt plaget en gang i ditt hjemland så tror du ikke at det har blitt bedre når noen år har gått. Da stikker man heller av! Og de som stikker av har helt sikkert andre grunner også, så som å være redd for å bli satt i fengsel for reelle kriminelle handlinger de har begått i hjemlandet sitt. Dette må forskes på bedre. Mange flere må arbeide med slike saker slik at det blir fortgang i sakene.

Man kan ikke sende barna ut etter 9-10 år! FORDI det er barnemishandling. Og da må foreldrene også bli. Og SÅ får man spørsmålet, kan man ikke sende NOEN ut. Jo, det kan man, hvis man er raskere på labben og ikke drøyer med saksbehandlingen. Noen feil kommer man alltid til å gjøre, men da får man ikke de flyktningene som har håpet i flere år på å få lov til å bli. Klart lokalsamfunnene reagerer på at regjeringen sender ut ens venner. Ofte på en brutal og uverdig måte. Utkastelsene er ikke bare overgrep mot flyktninger, men også overgrep av gode nordmenn som blir fratatt sine venner. Dobbel ulykke!

Det ER mulig å løse flokene hvis man har vilje og kreativt (og vennlig) sinn. Tror ikke vi kommer noen vei med kritikk av den nåværende regjeringen. Kom heller med konstruktive idéer til løsninger. Det er ikke alltid de som er ansatt i systemet klarer å se saken fra den den menneskelig siden.