Takk igjen til Anders Heger!

Så ubegripelig sårende, leit og uforståelig for unge voksne å få høre fra topp-politisk hold: Du er ikke norsk, dessverre! Dette er personer som har Norge og bare Norge som sitt trygge hjem. Nå gjelder det å ikke la denne og lignende saker glemmes. La oss alle være med på å holde saken aktuell. La oss denne gang ikke gi oss! Skriv på blogger og nettfora, skriv til UDI, til UNE til regjeringen! La dem aldri få glemme at det finnes en sterk opinion her!

Så sant, så sant.

.. de andre snurrepiperiene eter dette !

En del av problematikken er kanskje også et par millioner ulykkelige sjeler som befinner seg i flyktningleirer rundt om på kloden? Hvorfor krever ikke Anders Heger og meningsfellene hans heller at vi tar imot flere kvoteflyktninger enn å sabotere regjeringens forsøk på å håndheve enn noenlunde rettferdig asylpolitikk? Eller enda bedre, om vi helt sluttet å ta imot flyktninger og asylsøkere (med unntak av en håndfull personer som virkelig forfølges av myndighetene i sine hjemland), sendte hele "godhetsindustrien" (en oppblåst utlendingsforvaltning, asylmottak, asyladvokater, etc) til helvete og brukte pengende vi dermed sparte på å hjelpe mennesker i deres nærområder? Hvor mange flere ville vi da hjelpe? Hundre ganger så mange? Tre hundre ganger så mange?

Hvorfor er folk på venstresiden så patetiske? Klarer dere ikke å finne på noe annet enn å rope at myndighetene er slemme og dumme? Kan dere ikke foreslå noe radikalt nytt som virkelig ville hjelpe mange mennesker? For eksempel at det innføres en eller annen skatt på utvinning av naturressurser (inkludert vår egen olje og gass), og at pengene som dermed kom inn, tilfalt FN og ble brukt til utviklingsprosjekter i fattige land og hjelp til ofre for kriger og naturkatastrofer?

Det ene utelukker ikke det andre. En mer rettferdigere verdensordning, sletting av ulandsgjeld, bistand er jo typiske saker for "Venstredsiden". (Jeg bruker anførselstegn, for begrepet er nogså ullent.)

De store sakene kan ikke gå på bekostning av de nære. Skulle vi ikke sagt ifra når urimeligheter skjer? Hvilken nytte har Maria, Fozia, Abbas eller Kaplan av et krav om bistandspenger fra naturresurser?

En ting er strategisk langsiktig politikk, noe annet er akutte situasjoner der handling må skje straks. Derfor dette relativt høye støynivået nå.

Som den typiske SV-velger sier jeg som Ole Brum: Ja takk, begge deler!

Anders Hegers lett gjennomskuelige avledningsmanøver skal ikke få lykkes. Vi som i hovedsak støtter statsministeren i at asylinstituttet ikke må undergraves av populistiske utspill i form av vilkårlige aksjoner for utvalgte enkeltskjebner, er ikke motstandere av skjønn. Det er bare spørsmål om hvem som skal utvise det. Skjønnet er regelfestet, og skal grunnlaget for skjønnet endres, bør det være basert på fornuft og omtanke.

Når det så etterlyses takt, så forstår jeg godt det. Takt er på sin plass når noen har blamert seg.

Jeg synes du har et godt poeng. Og 18. januar skrev du: Jeg tror vi trenger regler. Bedre regler.

Basert på disse to sitatene, ville jeg antatt at vi sto på samme side i debatten, særlig når du også viser omsorg for en asylsøker hjemsendt til Afghanistan. Men innledningen din viser at du er uenig med Heger, jeg oppfatter ikke helt hvorfor.

Det er mulig at all oppmerksomheten rundt Amelies sak er urettferdig, at den er et resultat av at hun har kontakter i norsk "Venstreside" og i pressemiljø. Men hvem er den i så fall urettferdig mot? Jeg har sett at du har stilt deg tvilende til dette, men jeg oppfatter i alle fall at hun har kastet lys over mange andre saker nå. Fozia Butt satt i NRK-debatten og takket Maria Amelie. Hun oppfattet at Amelies sak er hennes sak. Og det kan da ikke brukes mot henne at hun er ressurssterk?

Jeg ser at avisene nå skriver mye mer om asylpolitikk enn ellers. Dette må da kunne sies å være Marias fortjeneste. Også din venn i Afghanistan har kanskje vært utsatt for en urimelig behandling av norske myndigheter. Det er dette vi nå bør få en debatt om. Vi bør i alle fall ikke sette den ene saken opp mot den andre, da har vi tapt!

Dette er en tid hvor vi må ta fram det beste i oss. Det er nå vi må vise at 17maitalene skal føre til noe i hverdagen. Kan dere ikke engang hjemmeleksa om Bjørnson og Slovakia ? Jeg har gjennomgått en personlig ransaking fra å være helt immun til å forsøke å finne et modus vivendi om hvordan vi skal kalibrere en vei ut av uføret. Og det er MAs fortjeneste.

Vi som driver sesongsavhengig katolisisme på avstand vet forskjell på prinsipp og unntak. Det ene forutsetter det andre; tilværelsen er et paradoks men det unnskylder ikke mangel på handling. Tenk over det dere som harver på om dokumenteksersis og universell weltschmerz. Vi kommer ikke til å redde verden vi heller men vi kan skylde barnebarna å forklare hvor vi var når MA ble sendt ut av landet.

Mitt ankepunkt mot Anders Heger er at han blander kortene. Han prøver å få hengt den mening på sine motstandere at de ikke vil gi rom for skjønn. Skjønnet er innbakt i det regelverk som gjelder og skal utøves av UNE. Heger mener tydeligvis at regjeringen skal opptre som et uhjemlet overskjønn som skal tre i kraft hver gang noen skriker høyt nok.

Jeg mener at hvis ikke regelverket er godt nok, må det endres. Min unge venn fra Afghanistan ville ikke vente på klagebehandlingen, men gikk under jorden. Jeg er redd han har lyttet på dårlige råd.

skal jeg være nå. Jeg har vært røff i denne og tilsvarende debatter. Det vil jeg på sett og vis være nå også. Og det gjør jeg mens jeg faktisk sitter med en aldri så liten tåre i øyekroken. Ikke på grunn av det Heger skriver eller mener, ei heller det Nistad skriver. Neida, jeg har bare vært innom noen aviser og akkurat nå sett litt på TV2 nyhetene. Fått med meg barn som er utrygge i sin trygghet ved siden av mamma og pappa. Utrygge for at norsk politi skal kaste dem ut av landet. Noe av det samme på NRK Dagsrevyen fra og om det med å sende asylsøkere tilbake til Hellas.Den europeiske menneskerettighetsdomstolen sier nå at det er som tortur å regne. Det hele ledsaget av tragiske bilder fra det lutfattige EU landet Hellas.

Joda tårene kommer de fordi jeg samtidig som jeg er røff og tøff ser barn og mødre som ikke bare lider, men som nedverdiges og ferde som sikkert prøver desperat å gi sine ei bedre framtid.

Så stiller jeg meg spørsmålet: Hva ville jeg ha gjort i deres sted? Kanskje eller ganske sikkert det samme hvis jeg kunne.

Vi vil jo ikke ha det sånn noen av oss tror jeg. Hverken Heger, Nistad eller jeg.

Men så tenker jeg på Hegers ord om Maria og hennes stilling og posisjon nå. Hun har jo klart det hun. Fått den oppmerksomheten som gjør at hun får komme hit igjen etter en kort tur til Russland. Hun har både ressursene og det som skal til. Bra for henne og jeg håper og tror at det som skjer er til det beste for henne og oss alle.

Men hva med alle de andre? kan vi gjøre det samme? Nei vi kan vel ikke det. De kan ikke reise "hjem" for å få søkt om å få komme inn igjen. Og her er det vel at Heger mener at vi skal la alle som er her bli.

Ja, med tårene i øyekroken og tanken på de usikre barneøynene jeg så på TV skulle jeg ønske det. Men så kommer de andre tankene igjen da. Konsekvensene.

Hvis det hadde vært så enkelt at vi bare tok imot og lot dem være her som er her nå og bare dem som har behov for beskyttelse. Men hvem vet det da? Jeg så og hørte Terje Skjeggestad fra UNE på nyhetene også jeg. Nøktern, vurderende og faktabasert også om det vanskelige med Hellas, som han nesten ikke fikk svart på fordi journalisten var på jakt etter noe annet.

Vet vi nok om de foreldrene som har brakt seg selv og barna i den situasjonen at vi har problemer med å finne de rette svarene? Har Heger rett eller har den klareste motstanderen Nistad rett?

Hva hvis vi får en amnestiordning som mange snakker om? Hvor lenge går det før vi tvinges inn i samme situasjon igjen? Kan Heger og andre svare på det? Og hvor mange nye "ankerbarn" og familier kommer så fort det lar seg gjøre igjen og ikke minst via Hellas som vi ikke kan returnere dem til?

Jeg sitter enda med en tåre i øyekroken jeg. Gjør det med tanke på barna, men også fordi jeg må innrømme for meg selv at jeg tydeligvis ikke er et godt menneske lenger. Jeg klarer ikke å lystre bare hjertet og følelsene. Lysten er der noen ganger, men også realisten.

En ting er fortsatt klart for meg og det er at jeg er glad jeg ikke må stå der og si at dere må ut av landet etter flere år. Derfor vil jeg også her og nå rose Jens for at han sto og står oppreist i denne striden.

Men så var det løsninegen da. Jeg ser ikke hva som kan hjelpe dem som har venta lenge her og nå. Men at saker burde vært avgjort fortere er helt klart. Men så har vi advokatene da som har hatt et marked i mange år her. De trenere både for den ene og den andre så tida går og problemene tårner seg opp.

Men skal noe skje på litt sikt må vi vel nærme oss Nistad sine forslag. Ikke i ett og alt, men med realisme.

Rede og engstelige barneøyne er det så altfor mange av i verden og så lenge kapitalen og råtne regimer får fortsette å styre i verden vil oppleve at mennesker er på flukt. Hvem vi skal og, vil og må ta imot er ikke lett å svare på, men kanskje det beste er å bidra til et verdigere liv i nærområdene der de har sine røtter og sitt miljø. At klimaendringer m v kan gi større grad av migrasjon/flyktninger er en annen side, men vi har ingen mulighet til å ta imot alle som vil eller prøver å komme hit.

Da må vi og ikke minst Heger & co fortelle oss ærlig og oppriktig at eller hvis vi må si takk og farvel til det velferdssamfunnet vi har bygd opp. Det fremkaller også en tåre hos meg, men skitt la gå, jeg må snart nødslaktes uansett for å slippe eventuell seigpining i eldreomsorgen.

Så Heger & co jeg forstår dere jeg og har det vel nesten like vondt som dere. Lysten til å hjelpe nå og i framtida er der også, men??

Tilslutt Heger. Du har nok rett i at Maria ikke bare har satt søkelyset på seg selv ved å stå fram og vi trenger vel flere av oss å bli minnet på at det er mange av dem i Norge. Derfor mine tårer og mine samvittighetskvaler mellom utopisten, realisten og pessimisten.

Vi er kanskje ikke så langt fra hverandre, men.

1) Heger bruker ordet "skjønn" kun en gang i artikkelens nest siste avsnitt:
Det faktum at hun har støttespillere på Facebook, at hun snakker godt norsk eller er pen (!) holdes opp som noe som sannelig ikke bør føre til at man utviser skjønn og takt i behandlingen.

Slik jeg oppfatter han, er det UDI/UNE som ikke har vist godt skjønn. Hans, min og mange andres kritikk går ut på at statsministeren uforbeholdent stiller seg bak dette skjønnet.

Jeg forlanger ikke at Stoltenberg åpent kritiserer UDI/UNE, men det hadde vært så befriende om han kunne sagt noe så generelt som f.eks: "Det er mulig at reglene i noen tilfeller har utilsiktet virkning..", altså ikke engang referert til denne konkrete saken. Da hadde han gitt seg selv spillerom til større åpenhet. Nå er hele saken låst.

Det er denne låsingen som har ført til høyt decibel-nivå i denne debatten. Pressen er statsmaktens motmakt. Hvis staten blir knallhard, så må den fjerde statsmakt bli desto mer aggressiv, slik som nå. Hvis vi som skriver oppfattes som et hylekor, så får vi leve med det. Vi snakker høyt hvis vi må.

2) At din unge venn gikk under jorden, og derved ble utvist gjør kanskje at han er i en lignende kategori som Ameli. Hvor gammel var han da han flyktet? Hvordan var hans mentale tilstand da han gikk i skjul? Hadde også han Norge og bare Norge som base, eller hadde han noen form for nettverk der han tilslutt ble sendt? Jeg, og mange andre er beredt til å gjøre en samme innsats for ham som for Ameli, altså skrive i blogger, produsere innlegg og motinnlegg, plage UNE og andre maktsentra. Det er ikke personen Ameli som er viktig, men de åpenbare urimelighetene i praktiseringen av regelverket.

Dere sitter på deres høye hest å kaster sten på de som ligger nede! og de som virkelig ligger nede!

Reis nå ned til afrikas horn og se med deres egne øyne alle de tusener av barn som sulter ihjel hver dag! så tenker jeg pipa deres blir redusert til et pip!

Her sitter dere å forsvarer at Norge skal bruke milliardbeløp på de som sniker i køen! jeg blir kvalm av slike arrogante folk som tror de vet best!

Dere vet så godt at det er bedre å send pengene til de som virkelig trenger dem! Jeg tror de fleste som bor i Norge er uenig med dere! hvis dere i det helletat besitter muligheten til å komme dere ut av deres egen boble og forstå dette?

Dere overser totalt at Frp. igjen er det største partiet i Norge igjen etter denne saken med Maria. men later som dere ikke forstår det i deres tilgjorte godhet som egentlig betegner som en fellesbetegnelse for missforstått dumsnillhet!

Med deres retorikk er dere i ferd med å legge grunnlaget for en enda strengere asyl og innvandringspolitikk i Norge!

For meg virker det som dere har et dobbelt sett med skylapper på dere! Og er det noen som skal stå til ansvar hvis Maria får problemer med sin helse! Er det media og de som skyver Maria foran seg! uten tanke på at dette uansett er en sårbar jente! Dere er rett og slett en gjeng med unger som tror det dere driver med er en lek!!! etter min mening!

Jeg er usikker på om jeg er omfattet av Davidsen gruppebetegnelse "Gjengen til Heger & Co", men jeg velger å svare på kommentaren. Mitt svar her vil sannsynligvis inneholde en del repriser, jeg husker ikke lenger helt hva jeg har sagt hvor eller når. Dette beklager jeg, da jeg begynte å kommentere denne saken, drømte jeg ikke om at jeg skulle skrive så mange kommentarer. Davidsen har for øvrig noen betraktninger om ærlighet.

Mitt engasjement for Maria Amelie er ærlig ment, jeg kan ikke bevise det, så jeg får nøye meg med å si det. Jeg ser et sterkt, men sårbart menneske bak alle overskriftene. Jeg kjenner det som en fysisk smerte alle disse besynderlige angrepene på henne. Noen er direkte hatefulle, det kjenner jeg i mellomgulvet. Jeg mener å se urimeligheter i UDI/UNEs behandling av saker, og jeg ønsker at politikerne skal se nærmere på dette. Så langt blånekter de dette. Det sies at de ser på regelverket i all hemmelighet, ikke vet jeg.

Kan bare svare for meg selv: Jeg har ingen annen agenda enn dette: Se på regelverket for personer som er bragt hit før voksen alder og blitt voksne her. Maria kom til Norge som 16 - 17 - åring, men hadde vært på flukt i 5 år. Særlig føler jeg med alle de som ikke har andre nettverk enn Norge. Personer i denne gruppen bør gis rettighet til å innvilges opphold uten å få sitt beskyttelsesbehov vurdert. Dette fordi deres følelse av å være norsk sannsynligvis er like sterk som hos deg og meg.

Tenk (igjen) på søskenparet Abbas og Fozia Butt som har vært her siden de var tre-fire år, gått i barnehage og på skole her. Nå er de voksne og nå skal de UT! Det er ufølsom og stygg behandling å sende dem til et fremmed land med beskjeden: "Du er ikke norsk!" Det dreier seg altså om flere enn Maria Amelie, men jeg nekter å tro at en regelendring her skal påføre oss milliardutgifter, også om man medregner sosiale utgifter ved opphold.

Det er mulig Amelie har sneket i køen for skoleplass. Hvordan hun klarte å gjennomføre dette rent praktisk vet jeg i øyeblikket ennå, boka hennes er ikke ferdig lest ennå. Men husk at hun var i en svært krevende situasjon.

Det er stor nød på Afrikas horn, på Haithi, Bangla Desh. Hvorfor tror du vi føler mindre enn deg for dette? Jeg som andre har latt meg gripe av reportasjene derfra, og jeg har ytt min skjerv. Enkeltskjebnene blir borte der, og det er svært tragisk, for her er det grusomme enkeltskjebner i store mengder, du har helt rett i det Davidsen. Her må jeg faktisk overlate enkeltskjebnene til hjelpeorganisasjonene og stole på at de anvender dine og mine gaver på en best mulig måte.

Likefullt strekker vi da ut en hånd til en i nærheten selvom vi forstår at nøden er stor andre steder?

Bra! Vel talt!