Kristin Halvorsen kom til landsstyret med et fikenblad. Det roet partifellene.

Regjeringen går opp i limingen skrev jeg i en kommentar tirsdag. Hver eneste time i tida etter har vist at det var en riktig analyse. Hadde ikke regjeringen i tolvte time kommet opp med noe som lignet på en løsning i Maria Amelie-saken, kunne hele regjeringssamarbeidet ha revnet i løpet av kort tid. Statsministerens opptreden i Stortingets spørretime onsdag blir av framtredende SV-ere oppfattet som den rene henrettelsen av partiets standpunkt. Det er en grense for hvor mye offentlig juling juniorpartner SV tåler.

Takket være sterk innsats fra SV-leder Kristin Halvorsen har det lyktes å lappe regjeringssprekken sammen. Enda en gang har Halvorsen klart å overbevise sine egne om at det er bedre å være i regjering og slåss med ulvene enn å sitte i Stortinget og hyle. I Marie Amelie-saken har tross alt SV klart å bevege hardlinerne i Ap. Asylpolitikken ligger riktig nok bom fast. Men oppmykingen av reglene for arbeidsinnvandring åpner for at Maria kan komme tilbake til Norge etter at hun er utvist av landet. Løsningen er et fikenblad. Men det var nok til å roe SV.

Kristin Halvorsen holdt en god tale til landsstyret i går. Hun tok på regjeringens vegne alvorlig selvkritikk for håndteringen av tapersaker som monstermaster i Hardanger, sykehussaken og Maria Amelie. Om Maria fortalte Halvorsen at hun fikk en sms fra en partifelle om at Maria var arrestert utenfor Nansen-skolen. Halvorsen trodde nesten ikke det kunne være sant. Saken blir ikke mindre utrolig når vi vet at statssekretær Pål K. Lønseth (Ap) i Justisdepartementet ble informert i detalj av politiet dagen før om hvordan Maria skulle tas. Det hører med til politikkens forunderlige verden at det i den forbindelse ikke ringte en politisk klokke i departementet.

Men vi skal kanskje ikke vente mer av en statssekretær med liten politisk erfaring og med en faglig sterk bakgrunn som statsadvokat, dommer og politimann. Uansett var det en tabbe av regjeringen å sende en tøff byråkrat som statssekretær Lønseth ut i mediene som frontsoldat for en tapt sak. Det gjorde ikke saken bedre at statsministeren også opptrådte som en streng regelrytter og at utenriksminister Jonas Gahr Støre hengte seg på i NRKs Debatten torsdag kveld. Hva hadde nå Støre der å gjøre? Kristin Halvorsen sa det ikke i sin tale til landsstyret, men hun bør foreslå internt at regjeringskorpset tar et kurs i mediehåndtering.

Kristin Halvorsen har en enestående evne til å snu det negative til det positive, se lys der andre bare ser mørke. Det er slike evner en god leder skal ha. Hun vil bruke Amelie-saken til å vise velgerne hvor streng og hard norsk asylpolitikk er. Det er velgernes ansvar at det er blitt slik. Ved stortingsvalget sist fikk de partiene som gikk inn for en strengere asylpolitikk 80 prosent av stemmene. SV og Venstre som strittet mot, tapte valget. Med andre ord er det slik at velgere som heretter vil ha en mer human asylpolitikk, ifølge Halvorsen må stemme på SV.

Resonnementet er besnærende, men det er kanskje ikke så veldig bærekraftig. Stortingsvalget dreide seg ikke om asylpolitikk, men om finanskrisen og regjeringsalternativer. Aps gode valg skyldes ikke at Ap-velgere flest ønsket en strengere asylpolitikk. De stemte Ap fordi de mente at Stoltenberg er den beste til å lede landet. Mange med meg mener det fortsatt. Det man derimot ønsker seg er at Jens Stoltenberg tar opp igjen den rødgrønne tråden fra forrige periode, at han blåser liv i Soria Moria og setter politikken foran hensynet til «systemet» og regelverket. En rødgrønn regjering må være systemkritisk og ikke systemets varmeste forsvarer. Regjeringen må bli klarere på hva som er målet og visjonen for denne perioden.

Kristin Halvorsen nevnte ikke Jens Stoltenberg med et ord i talen i går. Men innbakt i selvkritikken lå det også en kritikk av Ap og statsministeren. Hun innså det selv, og for å komme reaksjoner fra Ap i forkjøpet sa hun at mediene nå ville slå opp at hun hadde rettet et «alvorlig angrep» på Ap. Det er ikke tilfelle, forsikret Kristin Halvorsen. Hun hevdet at hun fortsatt snakker godt med Stoltenberg. Saken er at Ap og SV er to forskjellige partier med ulikt syn i enkelte saker. SV må ha lov til å slåss for sitt standpunkt.

Ingen vil nekte SV å stå på sine standpunkter. Men det tar seg dårlig ut med offentlige slåsskamper om monstermaster, sykehus og asylpolitikk. Det gir omverdenen, og kommentatorene ikke minst, god grunn til å tro at regjeringssamarbeidet er i ferd med å gå opp i limingen.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.