Sterk kuling i toppen har blåst bort fargen til arbeiderpartiet. Jeg fant imidlertid igjen rødfargen i nrk-dagsnytt fra Trondheim fredag kveld. Ordfører Rita Ottervik (AP) var invitert på kaffe til ei ung kvinne som har fått rom i et nytt bolighus kommunen har reist for flere funksjonshemmede ungdommer. Denne politiske handling springer ut av godheten, og lyser blant alle fakkelsakene som ellers dominerer politikken og mediebildet. Denne fargen er ekte, ikke en avglans, og den har blodets røde farge som er ubrytelig.

Den ekte rødfargen kan samle arbeiderpartiet og Sv som har kommet bort fra hverandre. Dette kan bare skje om man har målet klart for øye. Kanskje senterpartiet også kan gjenfinne sin tapte grønne farge i Lofoten? Å være på parti med omgivelsene, er en forutsetning for enhver dannelse av et fellesskap.

Hvem er min neste? En dag er det statsråden, en annen dag en mor som har blitt frastjålet sitt barn, og et barnevern som imidlertidig har mistet sin forstand. Til sist, men ikke minst en kvinne som har mistet sitt hjemland. Alle er vi er fattige på forskjellige måter, men har det til felles at vi er helt avhengige av andres hjelp og støtte. Uretten er ikke over , og nå må vi velge side.

Bør SV ut av regjeringen, spør Tretvoll.

Det var da et påffallende lavt ambisjonsnivå.

SV bør selvfølgelig helt ut av Stortinget.

Uten SVs innsats for Maria Ameli, hadde hennes situasjon sannsynligvis vært enda verre. SV er innmari viktig lim i den rødgrønne regjeringen.

Selv om SV for eget parti kanskje ikke får de helt store uttellingene, er det tross alt bedre med en kvist som bøyer seg, enn en gren som brekker.

Men SV kan fortsatt stå enda mer på for å forbedre forholdene de papirløse! SV er viktig! Viktig er det også at papirløse får pass, opphold, trygghet og tilhørighet.

Norge har endret seg fra å være et fattigere, men raust land overfor de som ikke har det så bra, til å bli et av verdens rikeste, men småligste folkeferd.