Politiet snakker mye om behovet for "grenseløst" politisamarbeid. Det behovet skal ikke underslås. Men ordet "grenseløst" kan også ha flere betydninger. Når det gjelder inngrep i borgernes privatliv og kommunikasjonsfrihet er det ikke positivt ladet

I debatten om datalagringsdirektivet har Arbeiderpartiet/regjeringen og politimyndighetene som påvist før, gjort sitt ytterste for å tilsløre og/eller forvrenge de prinsipielle spørsmålene som eventuell innføring av systematisk tvangsregistrering og -lagring av alle borgernes kommunikasjonsdata reiser.

De vil mye heller snakke om polititeknisk-praktiske behov og eksempler, uten en prinsipiell, rettsstatlig ramme. De beskylder motstanderne for å være virkelighetsfjerne, uansvarlige og naive – og endog “tøvete”. Noen ferske eksempler er innlegg fra statssekretær Lønseth, fra leder for politiets “Grenseløs”-prosjekt, Kjell Johan Abrahamsen og fra leder for Politijuristene, Jan Olav Frantsvold.

Med hensyn til å gi praktiske eksempler på hvorfor de prinsipielle anfektelsene mot innføring av et slik vilkårlig massebevissikringstiltak overfor alle borgeres kommunikasjon, bidro jeg blant annet helt nylig, gjennom et innlegg om den siste utviklingen i amerikanske myndigheters jakt på Wikileaks.

I det innlegget fokuserte jeg på hvordan opplysninger om borgernes fortrolige kommunikasjon i ganske stort omfang kan leveres ut til andre lands politi- og etterretningsmyndigheter, uten at vi eller norske myndigheter i realiteten har noen kontroll med hvordan opplysningene vil bli brukt.

I dag fikk jeg del i en e-post fra en som er involvert i driften av en italiensk ideell forening som tilbyr gratis e-postadresser, mailinglister og anonyme bloggtjenester
til politiske aktivister og andre ikke-kommersielle foreninger i verden, blant annet i Norge, Italia, Nederland, Tyskland,Spania, Russland, Hellas, Argentina og USA.

Jeg gjengir teksten i e-posten nedenfor, men har først følgende bemerkninger:

Det skal presiseres at jeg ikke har kunnet få bekreftet historien som vedkommende forteller, men jeg synes at den virker troverdig og at den fortjener å bli fortalt. Som man vil se, ber vedkommende om råd med hensyn til å få tak i en norsk advokat. Innholdet i e-posten er ikke fortrolig, bare så det er sagt.

I alle tilfeller, illustrerer historien hvordan “grenseløst” politisamarbeid kan foregå i praksis – og at det slett ikke behøver å være noe som bidrar til verken rettssikkerhet eller til bevaring av demokratiet:

“From: Sub [anonymisert av meg, JWA]
Date: 2010/11/29
Subject: Autistici / Inventati breakdown.
To: [anonymisert av meg, JWA]

Hei.
Jeg skriver på vegn av en italienske forening som heter Autistici /
Inventati ( https://www.autistici.org/en/index.php ).
Vi leverer gratis epost adresser, mailing list og anonym blog tjenester
til politiske aktivister og andre non kommersielle foreninger rundt
omkring i verden, blant annet Norge, Italia, Nederland, Tyskland,
Spania, Russland, Hellas, Argentina, USA.

Sjekk også:

https://www.autistici.org/en/services/index.html
https://www.autistici.org/en/who/policy.html
https://services.autistici.org/?_lang=en

Brukeravtalen med Autistici er slik:

a) Autistici vil ikke ha noe personlige detaljer fra brukerne sine
(navn, hjemmeadressen, osv. )

b) Autistici beholder ikke loggene av kommunikasjonen mellom de enkle
brukere og serverne våre.

c) Autistici lagrer brukerinformasjon i en “kryptert partisjon” som kan
ikke aksesseres hvis ikke kjennes den spesifikk “passphrase”.
Autistici garanterer ikke at det blir mulig å beholde dataen hvis
det blir et beslag.

d) Autistici garanterer at brukeren skal alltid ha muligheten til å
bruke tjenestene, selv om den server som ble beslaglagt inneholdte epost
kontoen eller nettsiden brukeren eide.

Dette klarer vi ved bruk av et system av
distribusjon av tjenestene mellom servere som er spre i forskjellige
steder i verden, blant annet Norge, Nederland, Sveis, U.S.A. og Italia.

Alle informasjon jeg snakker om er offentlig publisert på nettsiden vår
, inkluderte de tekniske detaljer om hvordan systemet fungerer ;
løsningen er basert på åpent kildekode og prosjektet er non kommersielt
og finansiert gjennom donasjonene som kommer fra brukerne våre.

Sjekk også:

https://www.autistici.org/en/who/rplan/how.html
http://www.autistici.org/orangebook/

Her det som skjedde med oss:

I Avezzano, Italia er det en spesielt sosiopolitisk situasjon hvor en
neo-fascistisk gruppe som heter “Casa Pound” er spesielt aktivt,
uoffisielt støttet av kommunestyret. ( Den italienske grunnloven
definerer alle fascistiske organisasjoner som ulovlige ).

Her er det flere detaljer om Casa Pound:

http://www.casapound.org/programma_inglese.html
http://www.indymedia.org.uk/en/2010/05/450744.html

Noen av brukerne våre har skrevet noe artikler på en blog (
tilgjengelig på nett gjennom Autistici infrastrukturen ) om lederne av
Casa Pound gruppen i 2009.

Om dere er interesserte kan jeg sende link til bloggen eller
oversette artiklene dere er mest interessert i.

Lederne av Casa Pound har startet en rettaksjon mot de bloggerne siden
de mener at det bloggerne skrevet er en ærekrenkelse og at bloggerne er
straffbart for injuriering.

For å forsterke argumentasjonen og ha muligheten til å prøve å skaffe
informasjon om identiteten av
bloggerne, har italienske statadvokatene konkludert at de som skrev på
den blogg er de samme som er bak en episode av vandalisme i Avezzano:
noen lage en graffitti med spray maling utenfor
huset av en av de lederne av Casa Pound ( en som også ble “injurert” på
bloggen ), en graffitti som inneholder ordet “hate” og anarkist og
kommunist symbolene, i tillegg til noe rød maling på ringeklokken, som
de mener er tydeligvis dødstrussler. Statsadvokatene forklarer selvsagt
ikke hvilken elementene har de for å konkludere at det er de samme
mennskene som involverte i begge sakene, dette er fortsatt en
“investigation”, ikke en straffeaksjon, men uansett ber de om:

1) identiteten av bloggerne
2) loggene av bruk av tjenestene fra bloggerne
3) passord som bloggerne bruker til å logge seg inn
4) innhold av epost kontoer til bloggerne

De vil tydeligvis finne ut hvem er disse bloggerne.
Denne informasjon er ikke tilgjengelig for administratorene av Autistici
ellers, derfor er alt dette helt umulig for foreningen å levere.
I en tidlig samtale med politiet i 2009 har presidenten av Autistici
forklart dette punktet.

Men de stoler ikke på oss…..

Nå i november har Norsk Politie besøkt provideren vår i Norge ( en kjent
firma som har en datasenter i Oslo ) hvor den norsk server av Autistici
kjører, og de politimenn hadde med dem en kopi av den “international
rogatory” fra de italienske myndigheter hvor de ( de italienske
statsadvokatene ) ber om å få leverte loggene.

Istedet av å finne fram loggene fra mail tjeneste vår ( loggene som
inneholder ikke de relevante informasjoner uansett ) som de var bedte å
søke etter, har de tatt en full speil kopi av diskene hvor epost av 1500
bruker ligget, sammen med 600 nettsider og den LDAP tre som inneholder
alle brukerne være (~7000 brukere) !

Vår italienske advokat har nettopp sendt en mail til den Norsk Politie
for å be om en bekreftelse på at de skal ikke levere kopien av hard
disken til de italienske myndighetene og å be om destruering av data som
er ikke relatert til brukerne de søker etter.

Jeg har snakket med en bekjente jus ekspert, og hun mener at:

a) dette er en brudd av ekomloven § 2-9, siden alle tjenestene er
offentlige og vi har ellers taushetsplikt med brukerne våre.

b) Beslaget krevet godkjennelse av en domstolen, men det er ikke nevnt
noe domstolen noe sted i dokumentene vi fikk.

c) Beslaget affekterer mye flere folk enn de som er involvert i de
kriminelle aktivitetene de prøver å “stoppe”, og selv om er det nesten
ikke mulig å dekryptere partisjonene som inneholder mail data, er dette
en brudd av personvern av mange tusen mennskene.

Vi kan sende mere detaljert informasjon om saken.
Grunnen for at vi gjør ikke det her og nå er at vi vil gjerne finne en
Norsk advokat først.

Jeg beklager hvis jeg sender ikke min personlig informasjon eller, men
dette er en alt for farlig sak å handtere på en naive, uforsiktig måte,
og konsekvensene kunne være mye større enn en norsk statsborger kunne
tenke seg.

Kan dere foreslå en kompetent norsk advokat til oss?
Vår italiensk advokat skal ta kontakt med han / hun, også ta saken videre.

Med vennlig hilsen, en liten Autistici nisse.”

I dette eksempelet er det ikke bare omfanget av inngrepet (beslaget) som er fullstendig ute av proporsjoner, men - mer prinsipielt - selve grunnlaget for anmodningen fra italiensk politi. Slik det er beskrevet, går det direkte til kjernen av kommunikasjonsfriheten og dets betydning for demokratiet. I hvilken grad foretar norsk politi noen selvstendig vurdering av en slik anmodnings underliggende realiteter?

Dette bør norsk presse ta tak i – uavhengig av om vedkommende i denne saken får nødvendig bistand fra en norsk advokat. Jeg kan bidra med e-postadressen til kilden.