Dette med overvåkningsbegrepet har jeg allerede tatt tak i for lengst, og er helt enig med at det er misvisende å si at datalagringsdirektivet innebærer overvåkning. Ordet brukes utvilsomt for sin sjokkverdi, selv om realiteten med hva direktivet krever er ganske skremmende i seg selv.

Hovedforskjellen med dagens omstendigheter er at man vil pålegge lagring av opplysningene, som er både etisk og juridisk kontroversielt.

Selv om direktivet ikke innebærer "overvåkning", betyr det likevel ikke at det er en god idé. Fra et teknisk standpunkt, fremstår det 6-7 år gamle EU-direktivet som mildere tilbakestående. Utover det så er det helt åpenbart for alle som ikke er blåøyde at dette kun handler om å blidgjøre EU for EU-partiene Ap og Høyre.

I et land hvor politiet ser seg nødt til å henlegge nesten samtlige saker av den typen man ser for seg å løse med datalagringsdirektivet, er det muligens andre tiltak som hadde hjulpet mer enn å loggføre alle nordmenns trafikkdata ved lov.

Man kan ikke argumentere for at datalagringsdirektivet trengs for at Norge ikke skal bli en frihavn for kriminelle - når det allerede er det fordi politiet har vært nedprioritert over lang tid.

Det er spesiellt at Bjørnflaten velger å fortsette kritikken mot de som mener DLD er overvåkning, når Justisdepartementet selv innrømmer uklarheter i begrepsbruk. Nylig gikk Datatilsynet ut og presiserte at DLD ikke er personvernstiltat, men her fortsetter Bjørnflatenman med sin desinformasjon.

Bjørnflaten ser ut til å problemer med å skille mellom tvangslagring, og et avtalebasert forhold mellom operatør/kunde med sletteplikt. Staten inntar rollen som interessent i dataene, og beveger seg bort fra rollen som regulerende myndighet på vegne av borgerne.

Det finnes forøvrig mange definisjoner på overvåkning. DLD omfavnes helt klart at Wikipedias definisjon:

Overvåkning er den aktivitet som mennesker gjør for å samle informasjon om atferd, aktiviteter og hendelser utført av andre mennesker og dyr.

Det kan sikkert diskuteres i det uendelige hva som er overvåkning eller ikke, men man blir nok ikke enige. Det som er sikkert er at data som er lagret vil bli brukt til ulike formål. Når Staten først har pålagt lagring, vil den sikkert finne mange nyttige formål. I forslaget som foreligger er det helle 30 unntaksbestemmelser fra hovedregelen om tilgang ved domstolstkontroll.

Etterforskning av "vanlig" kriminalsaker vil det med DLD kreves 4 års strafferamme (5 år for lokasjonsdata). Men andre enn Politiet (PST trenger ikke, og vil fortsatt være fritatt domstolskontroll) vil få lettere tilgang. Jeg har problemer med å skjønne hvordan dette skal bistå Politiet i deres kamp mot kriminalitet.

I tillegg så vil man få effekten av at det egentlig er relativt lett å omgå DLD om man vil. De som har tekniske kunnskaper vil nok gjøre det av prinispielle årsaker, men kriminelle som har "behov" vil raskt endre sin kommunikasjon for å gå under radararen. Det vil si at man i hovedsak vil sitte igjen med omfattende datasett på lovlydige borgere som ikke har tekniske kunnskaper. Frode Bjerkestrand i BT.no forklarer litt om dette her. En annen nyttig artikkel om den Franske HADOPI-loven viser det blir vanskeligere å ta fildelere fordi de krypterer kommunikasjonen.

Datalagring (DLD) er elektronisk overvåking:

I den senere tid har jeg sett mange varianter som definere hva "overvåking" er. Hva disse har til felles er at de tar utgangspunkt i manuell overvåking, hvor der er menneske(r) tilstede som enten (aktivt eller passivt) ser, lytter eller observerer hva som skjer.

Jeg har skrevet dette i tidligere kommentarer til APs retorikk, men skal ta det litt langsommere her:

I den elektroniske verden så foregår overvåking ved at en lagrer selekterte hendelser som (strukturerte eller ustrukturerte) data. Hvilke data en lagrer vil være avhengig av formålet med overvåkingen. I data-nettverk overvåker en typisk de resurser som er i bruk, av preventive hensyn. Dette kan være linjer (trafikk-kapasitet), systemer (CPU, memory, disk), knutepunkter (for "fallover"), bruk av trafikk-balansering (loadbalancing), forsøk på innbrudd, osv.

Dette gir vital informasjon som er nødvendig for forsvarlig drift av større (eller sensitive) nettverk.

Akkumulerte data bruker en så for å danne seg en forståelse av effektiviteten i den topologien som nettet utgjør; sikkerhet, bruksmønster, flaskehalser, trafikk, feilkilder, innbruddsforsøk, osv.

Tilsvarende når en lagrer en brukers nett-aktiviteter og trafikkdata. En velger ut de hendelser en skal overvåke, og den automatiserte prosessen vil så lagre de data en har bedt om.

Datalagring (DLD) er elektronisk overvåkning, hvor et definert sett av hendelser lagres, som eksempelvis geografisk lokasjon, tidspunkt, persondata, IPnummer og/eller mobilnummer, hvem en kontakter og hvem en blir kontaktet av, m.m. I tillegg lagres visse "metadata" (et samlebegrep som kan omfatte det meste om det ikke blir mere nøyaktig definert).

- Tilsvarende som en henter ut ønsket data fra sitt overvåkede nettverk, dets bruk, prosesser og ressurser, så henter en også ut data ang. de personene en ønsker den akkumulerte data fra/om.

- Tilsvarende som en ikke bruker innholdsdata for å kartlegge bruksmønster i sin nettverks-topologi, så trenger en heller ikke innholdsdata for å kartlegge personer:

Akkumulerte DLD-data om en person vil over litt tid (6 til 12 mnd.) gi informasjon som, ved hjelp av analyse-programmer (data-mining ved selekterte kriterier og matematiske algoritmer) vil gi rimelige treffsikre indikasjoner på hvem du er og t.o.m. hvor du vil oppholde deg det neste døgnet. Tilsvarende om hva du har gjort, dine interesser og ditt nettverk. (Med metadata og nettflow kan en også fastslå ditt politiske ståsted, religion, seksuell legning, osv.).

I elektronisk overvåkning lagres data for å kunne bruke disse til det ønskede formål, enten dette er data-mining eller generell monitorering av selekterte hendelser, spesielle individer, en gitt geografi, spesifikk handlingsmønster eller et større nettverk eller samspill av hendelser, individer og geografi og/eller mange andre kombinasjoner.

Dess lengre tidsrom og dess mere data som akkumulerer, dess mere blottlegger du personen som har generert disse dataene.

Ved siden av at dette er et dypt inngrep i den personlge sfære så ligger også en trussel mot et demokratisk samfunn innbakt i dette.

Det er meningsløst å snakke om "misbruk av overvåkingsbegrepet" når en har å gjøre med elektronisk datalagring - DLD er en massiv elektronisk overvåking av befolkningens private, elektroniske kommunikasjon.

Video-overvåking er forøvrig også lagring av data, eller skal en kalle det "lagring av bilder" for å synkronisere terminologien med nytalens retorikk fra AP.

Hvordan sikre at nødvendig trafikkdata fortsatt lagres?

Det er riktig at allerede i dag lagrer teleoperatørene trafikkdata, bl.a. av kommersielle hensyn, men også av hensyn til hva politiet ønsker. (Det lagres allerede mere enn hva som er nødvendig av kommersielle hensyn.).

Arbeiderpartiet påstår at disse data vil "forsvinne".

Dette er ikke tilfelle. Nettleverandørene bestrider dette utsagnet. Se DLD høringen ved minister Kleppa, 8.juni 2010, hvor Telenor forklarer hvorfor leverandørene er avhengige av trafikkdata både nå og videre fremover for å kunne drive forretningsvirksomhet på en planlagt og forsvarlig måte.

(En må leve i vakum langt utenfor næringslivet for å forestille seg at ubegrenset bruk av tjenester kan tilbys til faste priser, uten at bruken av disse tjenestene nøye monitoreres.)

Regjeringen har også skriftlig bekreftet pr. 14.desember 2010 (i brev til StoppDLD ) at regjeringen ikke har dokumentasjon som tilsier at trafikkdata vil "forsvinne" :

"Departementene har ingen dokumentasjon på at dagens praksis med lagring av trafikkdata for kommunikasjons- og faktureringsformål vil forsvinne på grunn av stadig flere fastprisavtaler mellom tilbydere og abonnenter. Instanser fra politi og påtalemyndighet hevder dette, mens tilbyderne imøtegår denne påstanden med at det tvert imot vil bli mer lagring i fremtiden. Fastprisavtaler innebærer at tilbydere må sette et tak for bruk og de må derfor følge med og lagre i henhold til dette."

DLD "styrker personvernet":

Å kalle DLD en "styrking av personvernet" må være århundrets understatement.

Å lagre enda mere og flere detaljer over personers private kommunikasjon og over enda lengre tid er det dimentralt motsatte av å verne om privatlivets sfære. Datatilsynet kommenterer også Storbergets misinformasjon om at DLD styrker personvernet og om at DLD ikke inngriper i den private sfære.I ettertid har justisdepartementet blitt skremt ut i åpent landskap, og måttet vedkjenne seg at Storberget har vært "noe unøyaktig" i sin retorikk om DLD, og at overvåkningen allerede i dag er over streken.Storberget har også betimelig "glemt" å meddele at APs forslag inneholder over 30 unntaksbestemmelser for innsyn i trafikkdata. I tillegg kommer private aktører, som kun får begrenset innsyn (men ikke i "sensitive trafikkdata", for å bruke departementes eget valg av ord.)

IT-næringens fremste talerør, IKT-Norge's direktør for internett og nye medier, har skrevet en klar melding til folkevalgte, i artiklen "Send Stortinget på sommerskole: For dem som møter ord som fildeling, datalagring, personvern og overvåkning i dagliglivet – Stortinget bør arrangere sommerskole i den digitale verden for seg selv.... Moralsk panikk og frykt for endring er de kraftigste driverne for reguleringer av internett. Folkevalgte må forstå hele bildet, ikke bare de tabloide overskriftene. Debatten rundt personvern og regulering av den digitale verden drives av klassisk mediepanikk og mangel på kunnskap. (fra side 23, Venstre liberal)

Dette er kloke råd fra en kunnskapsrik person, og jeg vil oppfordre AP til å ta dette svært alvorlig.Kunnskapsløs retorikk og kunnskapsløse avgjørelser i/om vår digitale nåtid og fremtid er antagelig dagens største faren for rikets og demokratiets sikkerhet.

DLD ble forøvrig innført under påskudd av bekjempelse av terror. At DLD bryter med menneskerettighet om privatlivets fred blir forsøkt begrunnet med at dette dreier seg om rikets sikkerhet. Barneporno og seksuelle overgrep faller ikke innenfor denne kategorien.

Til slutt:

APs politikk, om at staten har eierskap og myndighet over individets personlige liv og data, går dårlig hjem hos de mere liberale sjeler og liberale partier. Det er individets rettigheter versus statens overformynderi som Bjørnflaten kanskje ikke forstår rekkevidden av.(?)

I lys av den siste utviklingen i USAs jakt på Wikileaks, har jeg reflektert over hva dette innebærer - også for norske borgere og for debatten om datalagringsdirektivet:

"Har du kommunisert med "feil" folk?"

Les, og se hva Bjørnflaten egentlig vil bidra til.

Både Blakstad og Lysaa får det til å høres ut som om at Regjeringen har foreslått 30 unntaksbestemmelser fra kravet om domstolskontroll. Det er ikke riktig. Regjeringens forslag går ut på at det skal være en strafferamme på minimum 4 år for innsyn i personspesifike trafikkdata og 5 år for basestasjonsopplysninger. Så er det listet opp 30 spesifike paragrafer i Straffeloven hvor strafferammene er under 4 år. Dette er paragrafer som f.eks omhandler barneporno, narkotikalovbrudd, menneskesmugling, åpenbare statshemmeligheter m.fl.

Det er ikke slik som Blakstad hevder at Staten nå vil bruke trafikkdata til mange andre nyttige formål, og at andre enn Politiet nå vil få lettere tilgang. Det er kun Politiet og Finanstilsynet som vil kunne gå til domsstolen for å få tilgang til trafikkdata. I tillegg kan det utleveres lagrede data som bevis i sivile saker, men ikke sensitive data. Justisdepartementet fastholder i sitt forslag det prinsipielle utgangspunkt at etterforskning av lovbrudd tilligger politi- og påtalemyndigheten, og ikke forvaltningen. Det er således ikke aktuelt å åpne opp for at andre myndigheter skal få tilgang til trafikkdata eller lokaliseringsdata.

Lysaa er inne på dette om trafikkdata vil forsvinne eller ikke. For den prinsippielle siden av debatten har kanskje ikke dette så stor betydning. Politiet har kunnet etterforske i trafikkdata helt fra den første mobiltelefonen og den første internettlinjen ble tatt i bruk i Norge. Med DLD er vi helt sikre på at Politiet fortsatt kan dra nytte av dette meget viktige hjelpemiddelet. Noe som et klart flertall av Norges befolkning støtter. Selv om f.eks Telenor sier de er avhengige av trafikkdata, er det andre som nå tilbyr abonnement som muliggjør betydelig mindre lagring.

Tele 2 tilbyr i disse dager et abonnement hvor du kan ringe så mye du vil og sende så mange SMS og MMS du bare vil innenlands for kr 199. Ringer du spesialnummer eller til/fra utlandet må du betale særskilt for det. Kan det tenkes at dette blir en type abonnement som tilbys av flere? og vil f.eks Tele 2 se noe behov for å lagre trafikkdata for samtaler/SMS/MMS innenlands hvis kundene velger slik type abonnement?

I Bjørnflatens sko ville jeg vært svært forsiktig med å beskylde Venstre og Frp for misbruk av begrepet «overvåkning». Ifølge Bokmålsordboken er definisjonen av «overvåkning» følgende: «stadig iakttagelse, observasjon, oppsikt.» Om man velger å hente ut informasjonen eller ikke er uvesentlig idet uthentelsen blir muliggjort gjennom denne systematiske lagringen.

En totalitær stat kan bruke angivere til å samle mapper på alle landets innbyggere, men kan uansett ikke unnskylde seg med at det ikke er overvåkning så lenge myndighetene ikke nødvendigvis leser igjennom mappene.

Datalagring, slik det fremstår i Datalagringsdirektivet, representerer ikke overvåking i en rimelig betydning av ordet. I personvernteorien bruker man ’overvåking’ om enhver innsamling og behandling av personopplysninger for et bestemt formål. I normal språkbruk virker dette kunstig.

Overvåking får en til å tro at det er noen som følger med ens bevegelser i nåtid. Ikke at man avsetter visse elektroniske spor som blir lagret midlertidig i en gitt tidsperiode. Disse sporene kan bli hentet inn av politiet til bruk i en etterforsking etter konkret mistanke.

Etter EMDs praksis er imidlertid spørsmålet om inngrepet representerer en trussel (”menace”) mot demokratiet. Da er spørsmålet om inngrepet er hemmelig og resulterer i informasjonsoverlegenhet hos politiet fordi opplysningene lagres hos politiet.
I tre kjente saker har EMD prøvet om såkalt strategisk overvåking var forenlig med EMK art. 8. Det er Klass (1978) (ikke krenkelse), Weber (2006) (ikke krenkelse) og Liberty (2008) (krenkelse). Disse sakene gjaldt hemmelig informasjonsinnsamling basert på telefonavlytting og filtrering av elektronisk kommunikasjon på grunnlag av nøkkelord mv., for å skaffe etterretningsinformasjon.

Ordningen med datalagring kan ikke sammenlignes med de nevnte sakene. Dataene skal ikke lagres hos politiet. Det foreligger ikke noe element av informasjonsoverlegenhet ved lagringen, og borgeren har full innsynsrett i de opplysninger som er lagret om vedkommende.

Datalagringen representerer derfor ingen trussel mot demokratiet i henhold til kriteriene som følger av den nevnte rettspraksis. Informasjonsoverlegenheten inntrer først når politiet får tilgang til dataene, og da stiller informasjonsbehandlingen seg likt med de andre opplysningene som inngår i en straffesak.

Det er sentralt for DLD at lagring av personinformasjon blir regulert av lovene. Som personer og individer mister vi da denne kontrollen over egen kommunikasjon. At du med flere i ditt parti (og deler av Høyre) ikke ser at dette er overgrep - og i bestefall kan bli et flertallstyrrani - er skremmende! Ytringsfrihet og forsvar av mindretallets interesser er blant de viktigste byggestener i demokratiet. Det er på mange måter ikke at data lagres som er problemt; men grunnen: I tilfelle du eller jeg blir kriminelle. Heller ikke intensjonene med hvordan trafikkdataene er tenkt brukt er et hovedproblem; men mulighetene for Feilbruk, data på avveie, nye utvidede behov, misbruk mv en slik tilrettelegging av personinformasjon er. Hvis vi sier ja til #DLD, hvor går da grensen for hva staten skal lagre (evt bestemme at lagres) så lenge "sikkerheten" er høy og intensjonen er god?

Jeg kan anbefale mine 10 argumenter mot DLD som dere i AP ikke har klart å motbevise.

DLD er spesielt beregnet for utlandet! Er en så redd for å bli overvåket elektronisk og føler seg Paranoja får en om ikke annet slå av mobilen, da mener jeg et vanlig menneske med god samvittighet kan føle seg trygg på at privatlivet blir ivaretatt i Norge spesielt!

Jeg har sagt det tidligere noe må dessert generasjonen finne seg i for og ivareta også våre barns trygghet bedre en i dag!

Når Politiet ber om DLD er nok ikke dette for å snuse i vanlig menneskers privatliv!!! men for lettere og oppklare alvorlige kriminelle forbrytelser som også terrorister, som truer Norges og verdens sikkerhet og trygghet!

Trafikkdata er sensitiv informasjon så hva som menes med dette kan jeg ikke begripe. Det fremstår ihvertfall som forsøk på tåkelegging av hvem som får tilgang til hva.

Jeg antar at det menes abonnements- og brukerdata kan utleveres i sivile rettsaker. For det første er videreføring av dagens praksis på dette punktet og e-kom loven § 2-9 ganske diffust fordi det allerede er uklart hva som menes. I tilfellet Max-Manus saken ble det utlevert IP-adresse. Med denne informasjonen kan man finne ut ganske mye ved koble dette mot informasjon som ligger åent på nettet (f.eks. nicknames). IP-adresse er en indirekte "innholdspeker" og vil kunne angi sensitiv informasjon som er avgitt anonymt.

Forståelsen av DLD ligger i kombinasjonen mellom teknisk og juridisk kompetanse. I saken der NAV fikk tilgang viste det seg at det er fullt mulig å formulere lovendringer slik at det ikke er innlysende hva som skal endres.

Fordi det er kompliserte sammenhenger er det viktig at ikke kun er de som har konkrete behov som blir hørt, men også at faglige uttalelser tillegges like stor vekt. Dette opplever vi ikke i denne saken. Særlig Arbeiderpartiet legger det døve øret til når de får faglige innspill, fra annet hold enn Politimyndighetene.

Når det allerede finnes 30 unntaksbestemmelser vil ikke ytterligere unntak lenger oppleves som noe dramatisk. 30 er langt flere en de aller fleste klarer å holde oversikt over, langt mindre konsekvensen av disse.

PS! Det blir ikke mer sant om man gjentar i det uendelige at fastprisabonnement fører til mindre trafikkdata. Telekombransjen har avvist dette. Terminering mellom operatører (Tele 2 bruker Netcoms nett),utenlandstrafikk generell drift og kundesupport krever trafikkdata. Dessuten er det alltid et tak selv med fastpris, og for å kunne beregne når taket er nådd må det lagres trafikkdata. Men alt dette er basert på nødvendighet for drift, administrasjon og fakturering, ikke statlig tvang. Statens rolle burde være å se på tak for lagring av data, ikke pålegge lagring utover telekomoperatørenes egeninteresse.

Overalt ellers i samfunnet legger individer igjen spor etter seg som i varierende grad er kort- og langlivete. Hvorfor skal trafikkdata, som er avledet informasjon (livsatrykk) av våre liv behandles anderledes enn annen informasjon. Det eneste reelle eksempelet et regnskapsloven som er begrunnet i måten våre økonomiske systemer fungerer på. Dessuten gir bankene mulighet for en helt annen grad av innsyn i egne transaksjoner enn teleoperatørene, og det er en del av avtalen man inngår som bankkunde.

Du skriver: "Når det allerede finnes 30 unntaksbestemmelser vil ikke ytterligere unntak lenger oppleves som noe dramatisk." I innlegg #2 i debatten knyttet du disse unntaksbestemmelsene opp mot domstolskontrollen og videre at Staten sikkert ville finne mange nyttige formål og at andre enn Politiet lettere ville få tilgang. Jeg har prøvd å forklare at dette ikke medfører riktighet. Regjeringens forslag går ut på at det skal være en strafferamme på minimum 4 år for innsyn i personspesifike trafikkdata og 5 år for basestasjonsopplysninger.

Så er det listet opp 30 spesifike paragrafer i Straffeloven hvor strafferammene er under 4 år. Dette er paragrafer som f.eks omhandler barneporno, narkotikalovbrudd, menneskesmugling, åpenbare statshemmeligheter m.fl. Det som er vesentlig er at Politiet må gå til domstolen uansett om saken har en strafferamme på over 4 år eller er med i opplistingen over paragrafer med strafferamme på under 4 år. Det er ikke aktuelt å åpne opp for at andre myndigheter skal få tilgang til trafikkdata eller lokaliseringsdata

Hvis det er slik at man i dag kan garantere for at teleselskapene for alltid vil lagre trafikkdata, så er det i realiteten prinsippet om at Politiet fortsatt skal kunne etterforske i disse sporene som er det vesentlige. En ordning vi har hatt lenge, uten at noen har lidd personvernmessig overlast eller at sikkerheten har vært truet. For meg er det ganske åpenbart at det ikke er mulig å garantere for at tele- og internettselskaper har de samme behov for datalagring f.eks om 10 år som i dag. Uansett vil lagringstiden kunne bli veldig kort. Internettrafikk lagres i dag i bare 3 uker, og mange leverandører lagrer visstnok ikke i det hele tatt. De som betaler månedlig for sitt mobil-abonemment får kanskje lagret sine trafikkdata i maks 2 måneder.

Jeg har ikke sett noen DLD-motstandere som har sagt rett ut at Politiet ikke skal kunne etterforske i trafikkdata i grove kriminalsaker. Ei heller er det noen som sier at teleselskapene ikke skal kunne få lagre til eget bruk. For meg er det derfor ubegripelig at man ikke kan komme fram til at en vettug lovgivning, med klare rammer og høye terskler for bruken av trafikkdata i grove kriminalsaker, er en fornuftig måte å håndtere denne saken på.

Din utlegning av EMK-jusen er dessverre ganske misforstått.

Jeg nøyer meg med å vise til følgende:

Undertegnedes artikkel "Datalagringsdirektivet - er dets krav til lagring forenlig med Den europeiske menneskerettskonvensjon?" - fra boken "Overvåkning i en rettsstat", Dag Wiese Schartum (red.), Fagbokforlaget 2010.

Advokatforeningens høringsuttalelse til DLD

Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdelings høringsuttalelse til DLD

Alle politiske ideologier i dag, bortsett fra de fascistiske typene, har et fundament av opplysningstidens tanker i seg. Menneskerettigheter, demokrati, rasjonalitet. Opp mot dette står en ikke-ideologi som man kan kalle anti-opplysningen. Når man får et innblikk bak de profesjonelt oppsatte fasadene i internasjonal politikk så ser man at det kun er kampen om makt og penger som står på agendaen slik det alltid har vært. Ideologier inngår som en del av kontrakten mellom borgerne og de tillitsvalgte, men disse kontraktsbetingelsene har ofte veldig lite med den faktiske maktutøvelsen. Likevel så er disse samfunnskontraktene med demokrati, menneskerettigheter og rasjonalitet, det eneste forsvaret man har mot denne kortsiktige sterkestes rett. Overvåkingssamfunnet er et angrep på disse grunnleggende verdiene.

Det er veldig lett å skaffe seg venner i det nær sagt kriminelle internasjonale politikkmiljøet dersom man ikke er så nøye med idealismen sin. Når, ikke hvis, Kina blir kongen på haugen økonomisk, så er det bare et tidsspørsmål før et tilstrekkelig antall stater har sluttet seg til Kina. Allerede i dag så ser man at enkelte stater i Midt-Østen som i flere tiår har vært nært sammenknyttet USA er i ferd med å orientere seg mot Kina. Spørsmålet som da kanskje snart blir aktuelt er: hvordan kan man mobilisere mot noen som er økonomisk og militært overlegne? Man kan lære litt av historien her. Hvorfor vant de allierte mot aksemaktene i andre verdenskrig? Jo, uten de idealistiske frihetskjemperne som reiste til finskekrigen, krigen mot Franco, kom Storbritannia til unnsetning fra alle deler av det britiske imperiet, så ville den mer likegyldige majoriteten blitt et lett bytte for Hitler. Idealisme er forbeholdt noen få kanskje, men uten idealister så ville vi ikke hatt menneskerettighetene og demokrati.

Statsvitere har skrevet noen artikler i det siste om hvordan en velfungerende arbeidsdeling mellom politikerne, partene i arbeidslivet og næringslivet fra tiden etter krigen nå har sklidd ut til en usunn korporatisme. Korporatismen er en av de viktigste bestandelene i fascismen, og det er den vi i stadig større grad driver å flørter med. Datalagringsdirektivet er et slikt steg på den veien, og nå har Ungarn som er sterkt influert av fascister (17 prosent av stemmene gikk til et åpent rasistisk parti) og har innført drakoniske medielover, overtatt formannskapet i EU. Jøder, romer, kommunister og homoseksuelle står på hatlisten til dette partiet. Denne regjeringen vil, hvis Norge blir med i Datalagringsdirektivet, få tilgang til hele EU sine datalagre. Det vil bli stadig enklere å plukke ut samfunnsfiender på denne måten.

Et ja til Datalagringsdirektivet er en torpedo inn i noen av de få forsvarsverker man har mot fascistiske krefter. Demokrati, rasjonalitet og menneskerettigheter som grunnverdier i Vesten vil bli svekket. De som står for dette vil helt sikkert skaffe seg noen kortsiktige gevinster, men det endelige resultatet vil på sikt være nedbrytende for det de egentlig prøver å forsvare.

Noen tanker om den økonomiske strategien bak Datalagringsdirektivet:

De neste tiårene så gjelder det å forberede seg på et svekket USA og et styrket Kina. Man må også være forberedt på økonomiske sammenbrudd i Europa når India, Brasil og Kina etterhvert tar over det økonomiske lederskapet. Spania, Hellas og Irland er bare en forsmak på strukturelle kriser tror jeg. Man forbereder seg ikke hvis man kaster dyrkjøpte erfaringer om stabil politisk utvikling på historiens skraphaug for å oppnå kortsiktige gevinster.

Målet til forkjemperne av Datalagringsdirektivet er til syvende og sist å overføre en tilsvarende kontroll på den såkalte intellektuelle kapitalismen som man hadde i den materielle kapitalismens tid. Det snakker man ikke om, men det er det dette direktivet er for.

Det kommer ikke til å lykkes å støpe den digitale verden i en analog form uansett hvor mye man prøver. Det eneste man oppnår er å skape et salig rot for dem som prøver å etablere det nye næringslivet som vi blir avhengige av framover.

Jeg begynner å lure på om noen i det hele tatt i det norske Arbeiderpartiet har lest bøker som Macrowikinomics eller tilsvarende. Det virker i alle fall på meg som at dette partiet på enkelte sentrale områder er sterkt desorientert om den tiden vi lever i. Arbeiderpartiet føler seg hjemme med olje, elektrisk kraft og andre deler av den materialistiske økonomien, men desto mere utilpass når man nærmer seg den digitale økonomien.

Støre og Storberget har gjentatte ganger skygget unna åpen debatt der de ikke har kontroll med debatten. Nå hevder Bjørnflaten at "Vi vil ikke åpne for at innholdet i kommunikasjonen skal registreres." Hvordan kan hun vite at direktivet blir slik når EU ikke har bestemt seg ennå? Og når direktivet først er innlemmet i Norsk rett, og EU finner på at innhold også skal registreres så blir det automatisk norsk lov uansett hva Arbeiderpartiet eller for den saks skyld alle på Stortinget måtte mene. En slik informering av norske velgere, og ikke minst, sine egne partimedlemmer er ganske vanvittig. Et annet eksempel: først var dette direktivet kun ment for rikets sikkerhet, nå viser det seg at det også omfatter fildeling, cannabisomsetning, hjemmebrent, skatteunndragelser, trygdemisbruk og en rekke andre forbrytelser med maksimalstraff på 2 år! Hvorfor ikke bare si det som det er: dette direktivet er et ledd i kriminalitetsbekjempelse av alt ifra feilparkering til trusler mot rikets sikkerhet.

Bjørnflaten skriver: "Jeg er stolt av Arbeiderpartiets innsats for fellesskapet, og at vi i denne saken ivaretar fellesskapets behov for å stoppe og straffe alvorlig kriminalitet som seksuelle overgrep, drap og ran."

Mitt spørsmål til Bjørnflaten: hvis det nå viser seg at det fortsetter med akkurat like mye overgrep, drap og ran etter at at vi har innført direktivet (ikke så usansynlig!), vil du da si ja til innholdskontroll dersom det viser seg at det fører til en dramatisk nedgang i kriminalitet? Hvis ikke så bør du stille deg spørsmålet om en innføring av Datalagringsdirektivet er et skritt på veien i den retning.

Hvis det viser seg at en overvåkningsbrikke som alle barn får ved fødselen viser seg enda mere effektivt, er du da fortsatt interessert i total kontroll dersom vi får bukt med alt misbruk av barn og nesten all annen alvorlig kriminalitet? Vi bruker i dag elektronisk fotlenke på kriminelle, men slik teknologien utvikler seg så vil dette spørsmålet helt sikkert bli aktuelt for alle. GPS i alle biler er på trappene for eksempel. Svarene på de prinsippielle spørsmålene teknologien reiser vil få helt avgjørende konsekvenser for selveste grunnpillarene i demokratiske systemer. Premissene legges sten for sten hver dag i de nærmeste årene.

Innholdskontroll er planlagt allerede fra starten av, og det kommer sansynligvis før eller siden hvis vi åpner opp med trafikkdata. I USA så er dette innført allerede, så det er ingen fantasier jeg driver med her. Det er realiteter i demokratiets høyborg USA, i dag, og det er det Bjørnflaten og Arbeiderpartiet styrer mot etter min mening.

Man kan gjerne lagre data og slippe politiet løs på disse så lenge man har kontroll på prosessene og vilkårene, men det mister man med Datalagringsdirektivet. Reglene og vilkårene er for dårlige ved at man for eksempel innfører en permanent unntaktstilstand der man går vekk ifra uskyldspresumpsjonen, mistankevilkåret, bruken av sosiale normer og tillit i kriminalitetsforebygging og andre sivile foranstaltninger. Det skal være vanskelig og upraktisk å bruke politistatlige midler i demokratier. Uskyldig til det motsatte er bevist, uskyldspresumpsjonen, er jo egentlig et av de største hindrene for effektiv politietterforskning. Hvorfor har man da dette prinsippet siden man kunne spart samfunnet for massevis av kriminalitet ved å fjerne det? Når man har oppfylt de vilkårene som må gjelde for å opprettholde maktbalansen mellom borger, utøvende, dømmende og lovgivende makt, samt pressens kildevern, da kan man diskutere lagringstider og innsyn. Arbeiderpartiet jobber som gale for å ikke gå inn på disse avgjørende grensesettingene.

Prinsippløs og dårlig grensesetting har vi flere eksempel på opp gjennom historien men Ap mener dette ikke kan sammenlignes med stabile demokratier som Norge (?). Ok, la oss da bare kaste et blikk på land vi kan sammenligne oss med i dag, se på patriotlovene i USA så ser man hvordan man hvordan sivilsamfunnet sine løsninger blir skyvd vekk til fordel for militære og politistatlige løsninger. Det eneste som holder igjen er de sterke liberale og demokratiske tradisjonene som uredde idealister fremholder som de egentlige "amerikanske verdier". Skal vi støtte disse kreftene så er nei til ACTA (kommer snart) og Datalagringsdirektivet noe av det viktigste vi gjør.

Etter å ha lest dine juridiske betraktninger, samt både lest og hørt Storbergets tåkete mangelfulle forståelse om DLD, så vil jeg anbefale Wessel-Aas som kilde for bedre juridisk forståelse.

Men igjen gjør jeg deg oppmerksom på at bl.a. porno ikke er en trussel for rikets sikkerhet (som er betingelsen for at DLD ikke skal være brudd på EMK).

Der finnes langt bedre hjelpemidler (enn massiv elektronisk overvåkning av befolkningen) for å sikre "åpenbare statshemmeligheter".Et lite hint er å starte med regjeringens eget datanettverk. Der finnes vel knapt en "statshemmelighet" som ikke er lekket til det globale internettet allerede.

Det kan virke som det faller deg tungt å forstå at en tjenesteyter (ISP, nettleverandør, teleoperatør) trenger data for kontrollrutiner og planlegging av de tjenester de yter.

Dette er ikke vernede bedrifter som kan suge mere skattepenger hver gang de feiler.

Innen du fremsetter dine personlige hypoteser om hvorvidt det er nødvendig med trafikkdata når visse typer samtaler er innbakt i en fast pris, bør du sette deg inn i de kontrollrutiner og prosesser disse tjenesteytere har, og må ha, for å kunne tilby dette.

Denne type abonnement er så absolutt svært vanlig. Mitt eget "ring-gratis-abonnement" (innland+utland) har jeg hatt over flere år, uten at dette har medført "mindre trafikkdata". Jeg har faktisk krav på å få en periodevis oversikt over mitt forbruk, også når samtalene koster 0(null) per oppringing.

Hypotetisk spikersuppe letter ikke APs retoriske tåketeppe om hvorfor en "trenger DLD".

Din forståelse av "overvåking" tar utgangspunkt i manuell overvåking (ikke datastyrt overvåking), og du omtaler overvåking i den betydningen politiet kaller "kommunikasjonskontroll".

Teknologisk er DLD elektronisk overvåking (slik jeg tidligere har beskrevet). Dette endres ikke ved at du synes noe annet.

Du nevner et punkt som jeg hittil ikke har sett nevnt i den norske debatten (men nevnt i europeisk debatt): borgeren har full innsynsrett i de opplysninger som er lagres om vedkommende. Det hadde vært interessant å vite hvordan Arbeiderpartiet tenker seg dette utført i praksis?

Et par år tilbake ble det gitt ut en rapport fra

"Media and Information Society Division, Directorate General of Human Rights and Legal Affairs, Council of Europe"

Denne rapporten tok for seg bl.a. de følger som "datalagring" av borgernes kommunikasjon har hatt innen de forskjellige landene.

Rapporten konkluderer med følgende tekst:

"The last seven years have seen many policy and legislative changes which have serious effects on the abilities of journalists to gather and disseminate information.

Terrorism is often used as a talisman to justify stifling dissenting voices in the way that calling someone a communist or capitalist were used during the Cold War.

In too many cases, the legislation and policies adopted are disproportionate and appear to be used in abusive ways not to protect public safety and the nation but rather the political interests of governments.

Newspapers have been shut down, journalists arrested and jailed, newsrooms searched and spied on and web sites shut down or blocked. Even historically human rights friendly nations have been adopting excessive and disproportionate legislation.

The international bodies have developed unbalanced instruments that do not adequately ensure that human rights are protected. In part, that is because some of the worst national governments are the strongest supporters of expansive international instruments to justify their domestic abuses."

EMKs artikkel 8.2 sier: "Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter." Det er som man ser ikke bare rikets sikkerhet som er en betingelse for at DLD ikke skal være et brudd på EMK. At spredning av barneporno er kriminalitet kan det ikke være tvil om. Hvis man kan få stoppet disse overgriperne må vel det være å forebygge kriminalitet?

DLD vil medføre et inngrep etter EMK artikkel 8 nr. 1. Det kan likevel rettferdiggjøres etter EMK artikkel 8 nr. 2. Lagring av data er viktig for å etterforske, oppklare og rettsforfølge en rekke kriminalitetstyper, og manglende innføring av direktivet kan svekke myndighetenes muligheter til å vareta borgernes trygghet, frihet og oppklare alvorlig kriminalitet. Lagringen vil også kunne være nødvendig for å vareta andres rettigheter, herunder rettighetene til kriminalitetsofre.

Jeg har ikke sagt at behovet for lagring av trafikkdata vil forsvinne. Jeg stilte et spørsmål om hvor stort behovet vil være når man nå kan ringe så mye man vil for 199 kr innenlands hos Tele 2. Jeg er glad for at du belyser dette så godt, men jeg er ikke overbevist om at dette vil gjøres på eksakt samme måte om f.eks 10 år.

Hvorfor vi diskuterer om teleselskapene har behov for lagring også i framtiden kan man etterhvert undres på. Når motstanderne nå ivrer sånn for å fortelle at trafikkdata for alltid vil bli lagret, burde spørsmålet til de som er motstandere av DLD være om det er motstanden mot at Politiet skal kunne etterforske i trafikkdata som er det viktigste.

Ja, det var dette med hobbyjusen din... (se Wessel-Aas om dette)

Teleselskapene har allerede belyst hva de trenger selv - hva med å lyttet til næringen.

Hva som gjøres om 10 år er utenfor hva du bør spekulere om. DLD er ikke engang laget med henblikk på internet-teknologi, langt mindre morgendagens nett.

Så spør du hvorfor en diskuterer dette overhode: Etter at en har skrellet bort den FUD som propageres fra Arbeiderpartiet (eksempelvis av hovedinnlegget her) så kommer en til kjernen:

Hvilke samfunn ønsker en seg? Skal staten ha eierskap over individets personlige data og private kommunikasjon? Hvem eier mine personlige data? Skal staten tjene borgerne, som i et demokrati - eler skal vi ha en politistat?

Det er dette som er kjernen.