Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse
Alle meninger / Samfunn / Politikk
Terje Moland Pedersen
Innlegg: 2
Kommentarer:

Hva mener Frp om datalagring?

- 3538 visninger Innlegg

Frp mobiliserer bredt i debatten om datalagringsdirektivet (DLD), men virker ikke særlig samsnakket om temaet.

Medlemmene av et parti mener ikke alltid det samme. Men når et parti mobiliserer bredt, slik Frp gjør i debatten om datalagringsdirektivet (DLD), skulle man vel tro at partiets stortingsrepresentanter var noenlunde samsnakket?

Det ser imidlertid ikke slik ut. La meg ta noen eksempler: I helgen åpnet partiets talsperson, Bård Hoksrud, for at politiet skal ha tilgang til lagrede trafikkdata i kampen mot alvorlig kriminalitet. Men der DLD innebærer en lagringstid på minimum seks måneder, vil Hoksrud sette grensen ved fem. Dette lukter symbolpolitikk, men uansett er det et positivt signal fra et parti som tradisjonelt har vært opptatt av kriminalitetsbekjempelse.

Det var i hvert fall hva jeg trodde, helt til jeg leste en fersk kronikk av Morten Ørsal Johansen. Han påstår at «personvernet vil bli sterkt svekket» og insinuerer at evalueringen av direktivet i EU vil føre til «at innholdet i tekstmeldinger og e-post også kan lagres». Dette er ren desinformasjon: Det er kun trafikkdata som skal lagres – altså informasjon om hvem som har kommunisert med hvem, og hvor og når kommunikasjonen har funnet sted. Og vi styrker personvernet ved å foreslå strengere regler for politiets tilgang til dataene.

Inn fra siden kommer så Ulf Erik Knudsen. «Arbeiderpartiet skal overvåke alle», hevder han, og du trenger ikke «være mistenkt for noe kriminelt for å få din telefon og nettinformasjon sjekket av politiet».

Overvåking er aktivt å følge med på hva en person foretar seg. Vi foreslår at politiet kun kan få tilgang til trafikkdata når det foreligger mistanke om en alvorlig straffbar handling med en strafferamme på minst fire år. Dette har absolutt ingenting med overvåking å gjøre. Det vet jeg. Som tidligere politimann har jeg i motsetning til Knudsen en viss anelse om hva overvåking går ut på.

Jeg håper at Frps representanter blir enige om hva de mener. Forhåpentlig kommer de frem til at de vil bidra til at politiet også i fremtiden har et godt verktøy til å etterforske og oppklare alvorlig kriminalitet.

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.

Pål Lykkja
Innlegg:
Kommentarer: 172

Hva mener du her?

Kommentar #1
Terje Moland Pedersen – gå til den siterte teksten.

Inn fra siden kommer så Ulf Erik Knudsen. «Arbeiderpartiet skal overvåke alle», hevder han, og du trenger ikke «være mistenkt for noe kriminelt for å få din telefon og nettinformasjon sjekket av politiet».

Overvåking er aktivt å følge med på hva en person foretar seg. Vi foreslår at politiet kun kan få tilgang til trafikkdata når det foreligger mistanke om en alvorlig straffbar handling med en strafferamme på minst fire år. Dette har absolutt ingenting med overvåking å gjøre. Det vet jeg. Som tidligere politimann har jeg i motsetning til Knudsen en viss anelse om hva overvåking går ut på.

Hei Terje. Mener du her å imøtegå Ulf Erik Knudsen med et motargument? Jeg blir litt forvirret fordi Jon Wessel-Aas skriver i bloggposten "APs bløff(?) om Datalagring" webadr: http://www.uhuru.biz/?p=290 følgende:

  • PST vil kunne få tilgang til trafikkdata i rent forebyggende øyemed, etter politiloven § 17d , jf straffeprosessloven § 216b – uten noe krav til mistanke overhodet, og, hvis PST mener at det haster, uten forutgående kjennelse fra retten.
  • Statlige organer og private parter vil kunne få tilgang til trafikkdata som bevis i alminnelige, sivile søksmål, i henhold til tvisteloven § 21-5, jf § 22-3.

Mener du at straffeprosessloven 216b og politiloven 17d skal bli opphevet i forbindelse med innføringen av datalagringsdirektivet? I så fall, hva hjelper det om du skulle mene det dersom Arbeiderpartiet ikke vil gjennomføre dette?

Nå har du muligheten til å si det klart ut for det norske folk:

SKAL DET FORELIGGE MISTANKE OG DOMSSTOLSKONTROLL OG ENE OG ALENE DETTE SOM VILKÅR FOR Å FÅ INNSYN I TRAFIKKDATAENE???

Ser fram til svar på dette!

Pål Lykkja
Innlegg:
Kommentarer: 172

Noen flere spørsmål

Kommentar #2

Hei igjen! Mens dere i justisdepartementet sitter og funderer på hva dere skal svare på hvorvidt politiloven § 17d , jf straffeprosessloven § 216b tvisteloven § 21-5, jf § 22-3 vil bli strøket som en konsekvens for innføringen av Datalagringsdirektivet, så kan jeg prøve å utdype litt. Du skrev jo selv følgende: "Vi foreslår at politiet kun kan få tilgang til trafikkdata når det foreligger mistanke om en alvorlig straffbar handling med en strafferamme på minst fire år." Selv om jeg er etnisk norsk, så blir jeg litt usikker på hva du mener med ordet "kun" her.

Betyr "kun" det samme som "bare" eller har jeg misforstått helt?

Her er noen flere spørsmål som hadde vært fint om du kunne svare på:

Hvorfor vil dere si ja til et forslag som ennå ikke er ferdigbehandlet i EU?

Jeg tillater meg å spekulere litt her: Er det fordi dere vil ha rydda unna denne saken før en eventuell ny folkeavstemning? Slik saken står i dag så er det jo minimal risiko for at EØS-avtalen står i fare, men ved neste EU-valg så vil EU aldri komme til å godta noen unntaksregler på dette punktet for Norge, og dermed gjøre dette til et sterkt motargument for Nei til EU. Demokratisk underskudd var jo en rimelig varm potet i forrige EU-avstemning om jeg ikke husker feil. Det som Gro kalte for "tilleggsdemokrati" :-)

Høyre har selv påpekt at USA er de som har presset hardest på for at EU skal innføre Datalagringsdirektivet. Er det så utrolig viktig å gjøre som de sier?

Strafferammen på 4 år har en unntaksliste som er lang som et vondt år, så det er vel ikke så snart bare parkeringsovertredelser som ikke gir politiet full tilgang til de trafikkdataene som Datalagringsdirektivet omfatter.

Så vidt jeg har forstått så ville lobbyistene for kontroll at EU skulle innføre både trafikkdatalagring og innholdslagring på en gang. De kom fram til at det var politisk umulig, så de delte opp direktivet i to. Når man får sikret trafikkdatalagring så er det mye lettere å sikre innholdslagring i neste omgang, men man må bare vente på ett eller flere terrorangrep for å få innholdslagring på plass under dekke av unntaksregler. I USA så har unntaksreglene vart siden 2001 og blitt utvidet flere ganger.

Hvis AP går ut av en regjerende situasjon i flere tiår så har dere null kontroll på disse dataene. Domstolene har det ikke, Stortinget har det ikke. Kun regjeringen. Dette bør ARBEIDERPARTIMEDLEMMER være oppmerksomme på, for innføres Datalagringsdirektivet så havner skremmende mange egg i en av kurvene sånn maktfordelingsprinsippielt sett.

Jeg mener at medlemmer i Arbeiderpartiet må være oppmerksomme på at nå tillater de sine tillitsvalgte å gamble, ved hjelp av AP sin maktbase, med fremtiden til alle i Norge. Har dere medlemmer virkelig så stor tillit til lederne deres?

Jon Wessel-Aas
Innlegg: 11
Kommentarer: 59

Ynkelig av Moland Pedersen

Kommentar #3

Terje Moland Pedersen er like ynkelig og uredelig som regjeringen og regjeringspartiet Arbeiderpartiet har vært hele veien i denne debatten. Hadde det vært noe som lignet ryggrad i ham og hans arbeidsgiver, hadde han svart på dette innlegget på Nye meninger, heller enn å fortsette spredning av ren desinformasjon.

Britt Lysaa
Innlegg:
Kommentarer: 53

Kommentar til Terje Moland Pedersen

Kommentar #4

Nå har det seg slik at innen EU så foreligger ikke empiriske data for at DLD har bidratt til å forebygge eller løse kriminalitet. Selv 5 år og 2 uker etter at direktivet ble ført i pennen så har ikke EU klart å forfatte en rapport som gir evidens for at DLD overhode har hatt en positiv effekt. Det letes med lupe etter argumenter som kan forsvare masseovervåkning av 500.000.000 borgere på en menneskerettslig etisk og forsvarlig måte. Og det letes fortsatt ...

Hva som foreligger er at borgernes mistillit til staten er sterkt voksende grunnet statlig overvåkning og en tilsvarende mistenksomhet ovenfor bruk av elektronisk kommunikasjon, spesielt i forhold til det offentlige.

Borgere har avstått fra å benytte seg av vitale hjelpelinjer (anonyme SOS-telefoner) da de ikke føler sin menneskerettslige anonymitet ivaretatt. Hva som i tillegg foreligger er problematikk relatert den frie presse, som ikke lengre kan garantere kildevernet, samt også flere tilfeller av overvåking av journalister.

Massiv datalagring har også medført økning av ID-tyveri. Om ikke dette er nok, så er der store kostnader påført nettleverandører, og konkuransevridning til fordel for de store leverandørene. Kostnadene er enorme, også for de store markedsaktørene.

I Norge har politi og departement spred FUD (bevisst falsk og uetisk retorikk; Fear, Uncertainty and Doubt) om at den trafikkdata som politiet hittil har hatt, vil forsvinne, og DLD er derfor nødvendig som en følge av dette. Dette er direkte usannt. Det var derfor interessant å lese at regjeringen innrømmer dette, i brev datert 14.12.2010 til StoppDatalagringsdirektivet: "Departementene har ingen dokumentasjon på at dagens praksis med lagring av trafikkdata for kommunikasjons- og faktureringsformål vil forsvinne på grunn av stadig flere fastprisavtaler mellom tilbydere og abonnenter. Instanser fra politi og påtalemyndighet hevder dette, mens tilbyderne imøtegår denne påstanden med at det tvert imot vil bli mer lagring i fremtiden. "

DLD er elektronisk masseovervåkning:

Du henviser til den type overvåkning du kjenner, som er manuell overvåkning observert via menneskers øyne og ører (ref. Lund kommisjonen og den type overvåkning som ble brukt for å kartlegge hvordan sosialistisk venstreparti, feminister og andre farlige personer truet rikets sikkerhet).

Når en skal kartlegge personer i den digitale verden, deres personlighet og vaner, så bruker en ikke innhold. DLD-data (trafikkdata og metadata) er nyttig for data-mining. (Og har en høy markedsverdi - kun helsedata har høyere økonomisk verdi.) Om du gir meg dine 6 til 12 måneders trafikkdata (og metadata) så kan jeg med stor sikkerhet kartlegge deg, inklusive hvor du vil befinne deg de neste 12-24 timer. Dette er den bruken av DLD som EU tenker dataene brukt til. Bl.a.

En slik massiv lagring av detaljert geografisk bevegelsesmønster og personlig kommunikasjon, er særdeles dypt inngripende i individets integritet og personlige sfære. Unødig å si, men å lagre større mengder av enda mere detaljer, over enda lengre tid, over menneskers elektroniske handlinger, kontradikter styrking av vern av privatlivet - og - det er også en sikkerhetsmessig og demokratisk fare innbakt i dette.

I og med at du spør etter FrPs meninger om DLD, så kan jeg anbefale boken "Overvåking i en rettstat" hvor også Per Sandberg(FrP) redegjør på en ryddig måte hva partiet mener om dette. Flere partier redegjør for sine standpunkt, og i hovedsak så er det kun AP som mener at borgernes personlige sfære er en statlig eiendom.

Respekten for individets frihet og rettigheter var også fraværende da Norge og USA i 2008 var i ferd med å få på plass en avtale om utlevering av persondata i "krigen mot terror", og hvor reisehistorikk, epostadresser, mobilnumre og internettvaner kunne utleveres amerikansk etterretning.

Jeg anbefaler videre lesing av Wessel-Aas innlegg på Nye meninger .

Del dette innlegget: