Det er for meg helt uforståelig at AP og de rødgrønne er i stand til å gi fra seg så mange gode muligheter som de gjør. Disse siste sakene er jo så til de grader dumt håndtert at jeg i alle fall ikke forstår hvem som kan rote det så til.

Dessverre ser det ut til at de blå blå fester grepet om velgerne. Det skyldes neppe det politiske innholdet, men de er sant å si flinke retorikere og satser vel på at folk i stor grad ikke går inn i de politiske realitetene.

Ett annet elemment sett fra min side er jo at media og mange politiske journalister og kommentatorer gjør hva de kan for å bygge opp under misnøyen, men det har vel også dels sin bakgrunn i at det svikter hos de som nå styrer. For meg virker det som om det ikke er så mye "bakkekontakt". Men sånn har det blitt.

For min egen del ser jeg hva blå blå politikk betyr i Oslo eom et eksempel. det frister ikke tiil å gi dem ansvar for landet som helhet.

Det var mine små betraktninger, mens jeg lever videre i håpet om at fornuften finner veien til dem jeg tross alt vil ha ved makta.

Men Arne Strand jeg forstår at du har det vondt!

Å være politisk kommentator for ei regjering som sliter og som tilsynelatende ikke innfrir, blir sikkert frustrerende i lengden. Strand er av den optimistiske typen!? - og det er derfor lett å forstå hans frustrasjon over de mange upopulære sakene som har versert i mediabildet over en tid.

For oss som ikke tilhører den rødgrønne siden i politikken, er det derimot godt å se at mediebildet er endret de senere årene, både i avisene og på nett/TV men kanskje mest i TV-ruten.

Vi får faktisk stadig presentert dokumentarer og nyheter hvor det settes et kritisk søkelys på hvordan enkelte saker løses i vår byråkratiske hverdag, og hvor urettferdig enkelte lover og forskrifter rammer svake grupper. Dette er utvilsomt saker som har åpnet øynene på mange velgere og som gir seg utslag i dårlige meningsmålinger for de rødgrønne.

Mitt ønske er derfor at journalistene fortsetter å jobbe aktivt med å sette søkelys på system hvor enkelte saksbehandlere ikke er i stand til å bruke sunn fornuft, men tar avgjørelser som faktisk rammer enkeltmennesker, i stedet for å hjelpe dem.

Har regjeringen sluttet å drive politikk på hjemmebane? Det er så mye rot at man begynner å få følelsen av at noen har mistet oversikten. (Hva var det nå Schjøtt-Pedersen skulle gjøre som minister-stabsjef?) Å bli presset fra skanse til skanse, verdsettes neppe som lydhørhet, men oppfattes i stedet som et resultat av dårlig forarbeid.

Den rødgrønne regjeringen markerer seg altfor lite vav Høyre og Frp. Det er videre tydelig at Stortinget har for lite å gjøre. Nå er det på tide at regjeringen tar solid politisk grep, slik at den kan konsolidere seg før valget om to år.

Jeg vil foreslå LIKELØNN FOR KVINNER. Gjør dette ordentlig, og det blir en vinnersak. Garantert.

Men vær forsiktig. Ikke la oss se statsministeren drive saksbehandling på direktesendt TV en gang til. Slik vi fikk inntrykk av i saken om uføretrygdedes pensjonsordninger. Det var pinlig. Og hva er det f.eks. for tull å skattelegge midlere pensjonister hårdere?

Det ser ut til at Ap journalisten Strand vil få det mye vondt fremover. Han støtter og skryter av den rødgrønne regjeringen "nesten" uansett hva de gjør. Og dette må føles tungt i lengden, da det blir mer og mer klart at den rødgrønne regjeringen har gått tom for ideer og har ingen tydelig visjon for hvor de ønsker å styre landet videre.

I finansdebatten hadde de rødgrønne pertiene samkjørt seg på forhand, og gikk til angrep mot de Blå Høyrepartiene. Dette vitner om at de har lite positivt å si om sin egen politikk. Det de beviste i Stortinget i denne debatten var at de tror angrep er beste forsvar. For de er opptatt av å få frem den Blå Høyrepolitikken vil si for folk, men det er jo færre og færre som faktisk vet hva de rødgrønne vil.

Men jeg tror de Blå partiene vant mye på dette angrepet. Høyre og Frp fortalte om sin politikk og hva de ville gjøre som alternativt til det kaos vi ser i regjeringen i dag. Og vi fikk høre at de blå partiene nærmer seg hverandre stadig mer i saker og løsninger.

ETTERLYST : Hvor er den rødgrønne regjeringens visjoner ? Hvor er den rødgrønne regjeringens planer for landet ?

I stedet for å få svar på dette i debatten, sørget de for at Høyresiden fikk masse oppmerksomhet om sin politikk. Og dette styrket de Blå partiene, selv om mediefolk som Strand i et desperat forsøk prøver å gi en seier til de rødgrønne.

Alt skulle jo bli så mye bedre med en flertallsregjering, javel ??? tror ikke mange tror på dette lengre!

Flott artikkel fra Strand! Håper han har rett mht at de samme miljøene som støttet de rødgrønne til seier i 2005 igjen lar seg mobilisere.

Men fattige og kronisk syke har hukommelse som elefanter, og har i tillegg blitt kraftig illusjonsløse, med tiltagende politikerforakt. Misbrukt som velgerkveg og sviktet gang på gang av politikere som kun er interessert i egen status, rikdom og berømmelse. Sviket fra Bondevikregjeringen både når det gjelder reduksjon av dagpengeordningen, og overfor fattige generelt huskes fremdeles meget godt. Tilgivelsen sitter langt inne, hvis den i det hele tatt forekommer.

De som var fattige i 2005, er sannsynligvis like fattige nå. Og sykere.

Det er en god og betegnende overskrift du har på din artikkel, Strand, nemlig at vi befinner oss i et politisk uføre med den nåværende regjering. På en rekke områder som for eksempel den vanvittige asyl- og innvandringspolitikken som føres, økt skatt for et segment av pensjonister, ulovlig partistøtte, en usikker energisituasjon etc., etc. Ellers er det forunderlig at ex-statsråder søker seg til lukrative stillinger i det utskjelte private næringsliv. Det kunne selvsagt påpekes en rekke andre saker som selv AP-velgere har problemer med å forstå, men det synes som om den misforståtte lojalitet til sosialistene dessverre gjør seg utslag i de forestående valg. Det nye skremselsbildet er nå blitt til den store stygge blå-blå ulven.

Forøvrig er jeg enig med Lill Inger Martinsen som helt riktig påpeker at de tidligere så venstrepolitiske medier er begynt å våkne. Det var på tide.

Statsministeren står ikke fram som en leder som strekker armen i værer og sier til sitt folk: Følg meg! Ikke sjelden fremstår han som brannslukker.

Det er ikke vanskelig å forstå at ”i regjeringspartienes stortingsgrupper puster man tungt og oppgitt”. Det er redaktør Arne Strand som uttrykker det slik i Dagsavisen lørdag 27. november. Velgere som har stemt på det rødgrønne alternativet må nødvendigvis klø seg i hodet. Mange lurer nok på hva det var de stemte på. I det stemmeseddelen forsvant ned i urnen hadde sikkert mange følelsen av å si ja til en leder, som en ønsket å følge. Ikke minst på grunn av grep som ble tatt i forbindelse med finanskrisen. Derfor er forvirringen stor og ubehaget sterkt når sjefen sjøl må løpe etter og være brannmann. Gang på gang. Nå sist er det uklarhetene i forbindelse med uføretrygden.

Her kreves mer enn en brannslukker. Derfor ble statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen for få dager siden sendt ut som hjelpebrannmann til Dagsnytt 18. Han hjalp ikke statsministeren – tvert om. Hans bidrag ble å helle olje på bålet ved standhaftig ikke å svare på spørsmålet om hvordan de uføre ville komme ut av omleggingen som står for dør.

Ved ikke å svare bekreftet han i realiteten at de som er redde for hva som vil skje med uføretrygden i framtida, har all grunn til å være bekymret. Svært bekymret. Det eneste Schjøtt-Pedersen klarte å si, var at uføretrygden ikke ville bli dårligere.

Det er faktisk et ikke-svar. Dårligere i forhold til hva? Hvis en ser på kroner og ører, er det vel ingen som regner med at en rødgrønn regjering tenker på at uføre skal få færre kroner inn på kontoen. Men selv om antall kroner blir flere, kan det likevel bli de uføretrygdede som ender opp som taperne. Det er virkeligheten. Schjøtt-Pedersens mangel på svar kunne ikke berolige noen.

”Klarer regjeringen å lose uførepensjonen i havn på en god måte, kan den komme på beina og på offensiven”, skriver Arne Strand i politisk ukeslutt i Dagsavisen. Det er nesten så en kan høre håpet svinne for akkurat nå er det ikke mye de rødgrønne kan håpe på. Regjeringen framstår som politisk ufør.

Det er riktig som Strand sier: Det er ingen umulig oppgave å mobilisere på nytt. Jeg tror det er store grupper som er sultefôret på skikkelig rødgrønn politikk og som bare venter på at noen skal stå fram og vise vei ut av uføret.

Jeg komme rfra en familie der det å stemme på arbeiderpartiet var en selvfølge. Jeg har gjort det selv helt siden jeg ble gammel nok til å stemme, selv etter jeg har sett at "arbeider"partiet har blitt mer og mer høyrevridd og kapitalistisk. Nå har jeg desverre fått nok. Vi har en såkaldt rødgrønn regjering som fører en høyrepolitikk med okkupasjonskrig i Afganistan, mindre penger til de fattige og fordeler til de allerede skummelt rike. At en skurk som Kjell Inge Røkke får personlig møte med finansministeren er skremmende. Nei, takk for meg stoltenberg, men jeg har fått nok!

Arne Strand skriver:

"Det er ikke meningen å robbe de uføre. Selvfølgelig ikke."

Her tror jeg nok at gode Arne Strand har oversett at det allerede er avsluttet en høring om et forslag som har akkurat denne effekten, særfradraget.

Om man kutter i ytelsen, eller skjerper skatten, så har det samme effekt. Varig uføretrygdede og uføretrygdede som skal i arbeid, vil trolig få en skatteskjerpelse på opptil 40-50.000 kroner. I min omgangskrets ligger skatteskjerpen mellom 20.000 og 50.000 kroner.

Det er ikke gratis å være kroniker i dette landet. Ekstrautgifter utover grunnstønaden må den enkelte betale selv. Til nå har dette vært fradragsberettiget, slik at man i ettertid har fått refundert omlag 30 øre av hver krone i form av skattefradlette. Likevel må man betale 70 øre sjøl.

Eksempel:

En person som ikke kan presse, må ha fysisk hjelp til å få ut sitt fornødne. Til dette må assistenten bruke engangshansker, som må betales av den trygdede (eller funksjonshindra arbeideren) sjøl. Ingen stor utgift, men de tre-fire tusen i året som dette koster, har man tidligere kunnet trekke fra. mange slike poster ender ofte i mer enn 100.000 kroner per år for dem det gjelder.

Om forslaget blir vedtatt, vil eventuelle kutt i selve uføretrygden komme på toppen av den inndragningen som allerede er foreslått.

Det var Kristin Halvorsen som i sin tid ble konfrontert om ulik praksis fra ligningskontor til ligningskontor i behandling av sæfradraget. Det ville hun ha slutt på og satte ned et utvalg, som altså foreslo å skrote ordningen. Alle skal få inndratt kjøpekraft.

Mangel på bevisthet i SVs egen målgruppe kan nok være en grunn til at SV i dag sliter med sperregrensen. Vi ønsket et alternativ, men har fått en automat som arbeiderpartiet kan spille på, åpenbart med fripoletter.

Absurd

Det er jo også rart at et utvalg som skal vurdere et skattefradrag ikke drøfter konsekvensen for arbeidstakere. Uføre som vil over i ordinært arbeid rammes ekstra hardt av regelendringen, siden en stor del av deres særfradrag nettopp er ekstrautifter i forbindelse med jobben. Utvalget har simpelthen ikke brydd seg med å se på virkningene før de foreslår innstramming.

Terje Marøy

http://stigmavakta.no

Referanser

Finansdepartementet:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/hoeringer/hoeringsdok/2010/horing---rapport-om-sarfradrag-for-store.html?id=601444

Stortinget:

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=42121