Det er forskjell på den nordiske modellen, og Arbeiderpartiets norske modell, slik den praktiseres av en regjering av AP, SV og SP. Den nordiske modellen har et universelt utgangspunkt, basert på
frihet, likeverd og likestilling. Arbeiderpartiets norske modell går med på at priviligerte yrkesaktive med god lønn fra 300.000 til 7-800.000, skal karre til seg mest mulig på bekostning av f.eks.
trygda og funksjonshindra.
- Modellen lekker som en sil, var det en ung høyremann som sa for en tid tilbake.
Massive angrep på funksjonshindra
Mens den rødgrønne regjeringa blåser seg opp med sin solidaritet, er denne solidariteten forbehold de som fra før er priviligert.
Fra det Torbjørn Røe Isaksen kaller "norsk modellsertifisering" siste året kan nevnes:
1.BPA
Sjørlstyrt personlig assistanse - BPA, ble utvikla av funksjonshinndra for at de skulle komme seg ut av hjemmet, delta i samfunn og arbeidsliv. Frihet, likeverd og likestilling var
hovedverdiene i denne ordningen. Regjeringen har foreslått å redusere dette til en hjemmetjeneste, der man sjøl kan bestemme over gulvvasken.
Ville Arbeiderpartiet, SV og SP våget å desavuere likestilling til et spørsmål om fordelingen av husarbeidet?
2.Skatteskjerpelse for folk med ekstra store utgifter
Vi husker alle hvordan det gikk da regjeringen ville justere sykelønnsordninga. Den måtte trekke forslaget og snike seg ut med halen mellom beina. Men funksjonshindra har hverken mediemakt eller
politisk makt. Derfor foreslår regjeringen at særfradraget for ekstra store utgifter knyttet til kronisk sykdom eller funksjonsulikheter kan skrotes. Det gir funksjonshindra arbeidsfolk en
skatteskjerpelse på 20-50.000 kroner (for å holde meg til dem i min egen bekjentskapskrets. Med uro ser jeg at flere av de samme fagforbund som nesten fikk regjeringea kasta for
sykelønnsjusteringer, faktisk støtter denne skjerpelsen overfor sine funksjonshindra arbeidskamerater.
Regjeringens salgsargument er at fradraget gir størst effekt for dem som tjener mest. En godt lønnet arbeider, med 3-400.000 kroner i lønn har større fordel av boligfradraget enn en uføretrygdet
på minstesats. Men det ville være politisk selvmord å fjerne rentefradraget på bolig av den grunn. Så fant regjeringen i stedet en annen gruppe å flå, og var spesielt heldig som fant en gruppe
uten truende maktmidler
At deler av fagbevegelsen støtter dette, er uforståelig, og kan bare skyldes at mange år med velstand har gjort en del av dem så navlebeskuende at de ikke ser kameraten utafor gjerdet.
3. Hjelpemidler desentraliseres
En av de offentlige organisasjoner som kan sies å fungere godt er Hjelpemiddelsentralen. Både vareutvalget og kvalitet er bra. Likeså tilgangen for dem som trenger det.
Regjeringen vil overføre denne funksjonen til kommunene. Når funksjonshindra skal få sine hjelpemidler vurdert av en fattig kommune, kan selvsagt regjeringen spare penger. Funksjonshindra får ikke
det verktøyet de trenger.
4. Enkeltsaker
Enkeltsaker viser at regjeringen er mer opptatt av å herske enn å tjene. For å tjene folket må den lytte. Det er vanskelig å få øye på noen helhetlig tenkning. På den ene siden har den, forøvrig
med borgerlig støtte, fått innført antidiskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som skal gjøre samfunnet åpent for alle. På den annen side innsnevrer de funksjonshindras mulighet til å ta det
inkluderende samfunnet i bruk.
a) Den klager over at IA-avtalen ikke fanget opp funksjonshindra. Takke fanden for det, når avtalen diskuteres av partene i arbeidslivet uten å trekke inn funksjonshindra med
praksis fra arbeidslivet. Den ideelle non-profit-virksomheten ULOBA i Drammen, har over 50% funksjonshindra i staben, som gjør oppgaver av nøyaktig samme vanskelighetsgrad som sine kolleger uten
funksjonsnedsettelser. Kan hende de og andre som har løst tilpasningene har noe å lære bort?
b) I dag var det min tur til å assistere kona til jobb. Mens hun er i møte, får jeg låne hennes datamaskin. Den norske modellen ville sikre kona best mulig pleie og omsorg de få årene hun hadde
igjen etter ulykken. Hun selv ville ikke ligge i ei pent oppredd seng og dø. Så hun ble i stedet med på et prosjekt som utviklet BPA, som både skulle få henne ut av senga og inn i arbeidslivet. Hun
er idag hovedforsørgeren i vår familie, lever sju år på overtid, og har utsikt til enda å leve i mange år.
Tilpasningene på arbeidsplassen er en skrivepinne til et par hundrelapper og et handsfree-opplegg på telefonen, til 149 kroner. Regjeringen vil fjerne rett til BPA utenfor hjemmet, som fratar
henne jobbmulighet. I stedet ønsker de at hun skal over på uføretrygd. På hennes lønnsnivå, vil spart uføretrygd og skatt utgjøre pluss 700-800.000 koner i året i samfunnsregnskapet. Men det vises i
andre poster enn der BPA-utgifter beregnes, eller synses, for regjeringen har ikke beregnet dette.
c) Regjeringens siste sprell er å redusere uføretrygden til unge funksjonshindra med 35.000 kroner per år, for å stimulere dem til å ta seg jobb. Samtidig vil de altså innføre
20-50 tusen i skatteskjerpelse for disse, og frata dem assistanse slik at de kan stå opp tiil rett tid om morran for å gå på jobb, og redusere tilgangen på hjelpemidler.
d) I samferdselsdepartementets underbruk vegdirektoratet, har man funnet ut at de fleste ulykker mellom bil og fotgjengere skjer i fotgjengerfeltet. Det har fått dem til
å fjerne sebrastriper, slik at bare blinde skal bli kjørt ned. Kan det være at ulykkesstatistikken simpelthen reflekterer at det er her fotgjengere krysser veien? Vet Magnhild Meltveit Kleppa at
det blir mindre ulykker totalt sett av å fjerne sebrastripene?
e) NRK Brennpunkt viste forrige uke hvordan NAV snyter folk for yrkesskadesoppgjør ved å trikse med folks syksdomshistorie. Leger som ikke har sett den skadde, og jurister, finner
ut at det norske medisinske fagmiljøet ikke er å stole på. Dette er omvendt trygdesvindel. Forøvrig opptrer forsikringsselskapene på samme vis, omvendt forsikringssvindel.
e) Fornøyelig
Noen av frasparkene er så fornøyelige at alle vi som ikke blir rammet kan le oss fordervet. Arbeidsdepartementet har funnet ut at hvis en funksjonshindra kan gå fra rullestolen til bilen, er
hun/han ikke berettighet tilpassa bil (for å bøte på et utilgjengelig kollektivtilbud). I stedet kan vedkommende få tilhenger å sette rullestolen på.
Tenk deg en person med f.eks. cerbral parese. Han skal hekte hengeren på, legge ut ei rampe for å kjøre stolen på hengeren. Kjøre til byen, hvor det ikke finnes tilgjengelige plasser for bil med
henger. Parkere bilen på anvist plass. Slepe henger med rullestol manuelt rundt i byen til han finner en annen plass. Laste rullestolen av hengeren og sette seg oppi.
Øvelsen passer bedre for en vektløfter tilknyttet Olympiatoppen. En statssekretær sto i fullt alvor og forsvarte praksisen på TV. Det er ikke bare NAV-direktører som latterliggjør seg selv og
den institusjon de jobber for.
Justeringer
Som erklært sosialist frykter også jeg at Høyre-FrP vil gå vel langt i å justere opparbeide goder for oss priviligerte. Men fri og bevare meg vel. Fortsatt rødgrønn regjering står for meg som det
reine helvete, eller Apartheid for mine funksjonshindra venner.
Mer om dette temaet på http://stigmavakta.no, tekstboks Apartheid på norsk.
Terje Marøy
Dagl leder Stigmavakta