Meningsmålingene tyder ikke bra for oss som har andre verdier og annet politisk ståsted enn de borgerlige. Mye skyldes nok tradisjonell slitasje, noe skyldes akutt misnøye med deler av den rødgrønne politikken mens noe også skyldes klønete politisk håndtverk i enkeltsaker.

Dessuten er de borgerlige god hjulpet av mediene som er mer opptatt av å avsløre uheldige forhold (begredelighetsbeskrivelser) enn å peke på det som virkelig fungerer godt (skape begeistring).

TV2 finner fram til de i helse-Norge som burde ha fått bedre offentlig tilbud. Og det er bra. Men i sin iver etter å framstå som journalistiske samfunnsadvokater, glemmer de fullstendig å fokusere på alle de som er storfornøyd med helsetjenestene. Og de er det mange av. Denne mangelen på balanserte framstillinger er selvsagt med på å prege helhetsbildet.

Et regjeringsskifte med Høyre og Frp i konstellasjon vil bli et kostbart prosjekt. Likevel er dette kanskje den eneste muligheten man har til å få folk til å se konsekvensene.

Spesielt når Frp som har bedrevet en nærmest grenseløs overbudspolitikk blir konfrontert med det de ikke makter å innfri og konsekvensene av det de muligens får gjennomslag for.

Høyre og Frp står langt fra hverandre i en rekkke verdispørsmål, også når det gjelder økonomisk politikk. Dette kan de med et tafatt pressekorps selvsagt feie under teppet nå, men når det nærmer deg valg og spesielt i regjeringsposisjon vil konfrontasjonene bli sterkere og pressens årvåkenhet større.

Og da er jeg overbevist om at den borgerlige entusiasmen vil synke. Spørsmålet blir hvor mye av fellesskapsløsningene som må repareres.

Normalt ville jeg uffet meg like mye som Arne Strand og Jon Johansen. Jeg står nok til venstre for dere begge.

Men for meg vil Høyre - Frp bety redningen, slik jeg har sett den rødgrønne regjeringen ture fram. Solidaritetsalternativet har talt, solidariteten skal være forbeholdt de som fra før er prioritert.

De lovte ...

... å gå på kaksene. Svaret ble massive angrep på funksjonshindra.

* Instramming på hjelpemidler

* Skatteskjerpelser på opptil 50.000 kroner for arbeidende funksjonshindra, sågar med støtte fra flere fagforbund, som nettopp Fagforbundet.

* Dytte funksjonshindra med assistansebehov tilbake til hjemmet.

* En lang rekke belastende enkelttiltak viser at regjeringen ikke bare er uforstandig, den gidder ikke engang å lytte.

De skylder på kostnader, uten å regne på dem. Mens FrP fikk pepper i alle kanaler da de foreslo innvandrerregnskap, presterer Stoltenbergs hoff å synse om funksjonshindra, uten engang å nevne kreditsiden i regnskapet.

Som Eli Wiesel sa det: Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet.

Regjeringen konkluderer med at personlig assistanse for mennesker med assistansebehov er for dyrt. Mennesker som har ventet i 50 år på å slippe fri, får døra ettertrykkelig slengt i fjeset de siste åra de har igjen å leve.

Ingen i dette samfunnet er så systematisk diskriminert som funksjonshindra. Frihet og likestilling skal gjelde alle oss andre.

Beklager

Denne regjeringa må vekk, og holdningene den bygger på må blåses ut av veggene. Det går en rød tråd fra Sosialistiske legers forenings kamp mot minusvarianter, til dagens rødgrønne politikk. Mens homofili ble avdiagnostisert på 70-tallet, mener regjeringen fortsatt at likestilling for funksjonshindra er en sak for helse- og omsorgsmyndighetene.

Kan hende vil regjeringen Solberg-Jensen foreta justeringer i opparbeidede goder, som jeg personlig er i mot. Men hva betyr noen karensdager på sykelønn i forhold til å sperre friske mennesker med en funksjonsulikhet inne? Ikke bare for noen år, men for et helt liv.

Når Rosevelt, Churchill og Stalin kunne legge motsetninger til side for et høyere mål, bør det være langt mindre dramatisk å alliere seg med politiske motstandere i Norge for å sikre frihet for alle.

Terje Marøy

http://stigmavakta.no

To år er dessverre lang tid i norsk politikk, og som jeg tidligere har påpekt så er meningsmålinger og valg to helt forskjellige øvelser. Allikevel gir dagens målinger, i tillegg til de som tidligere er dukket opp, et visst håp om at vi kan få et sårt tiltrengt skifte i regjeringskontorene.

Så nå kan vi bare vente på at de vanlige dommedagsprofetiene og skremselspropagandaen fra venstresiden vil øke den nærmeste tiden. Rasering av velferdsstaten og beskyttelsen av "de rike" vil selvsagt være fremtredende sammen med en rekke mer eller mindre sofistikerte påfunn. Ellers er det selvsagt interessant det målingene antyder at småpartiene synes å miste sin betydning i det politiske landskapet. Det er nok i stor grad straffen for å hengi seg til drømmen om det såkalte sentrumsalternativet som de antakelig ikke engang selv lenger tror på, men allikevel påberoper uansett hvor urealistisk det er.

Tekster om hvordan Norge diskriminerer og isolerer funksjonshindra finnes her.

http://www.stigmavakta.no/hXGXAnglrK3h.6.idium

En annen måte å tenke på, er anvist i Funksjonshindras Frihetsmanifest:

http://stigmavakten.no/hXGXBSwtnY13.6.idium

I følge Google ser det ut til at manifestet er på sakskartet i et tresifret antall norske kommuner. Regjeringen har imidlertid oppfordret kommunene til å stramme inn overfor funksjonshindra.

Terje Marøy

Hva ville Nortug sagt hvis dette var et skiløp....? Og konkurrenten lå så godt an lenge før avspark....