Det er velgernes erfaringer etter valg som kommer til uttrykk når målingene viser det de gjør.

For hva var det vi erfarte etter forrige Stortingsvalg; småpartienes splitt- og herskmentalitet gjorde at de rød-grønne fikk fortsette på tross av at de var i mindretall!

Endelig er det norske folk i ferd med å våkne opp.

Det vil være synd, både for demokratiet og den politiske interessen om vi ender med to markerte blokker i politikken, som i USA og delvis i Storbritannia. Flertallsmakt gir stabilitet, men flertall alene gir arroganse.

Som i alle andre deler av samfunnet tror jeg resultatet totalt sett blir best om maktapparatet må finne løsninger som er gangbare for et kollegium i første omgang, og som ikke skaper alt for stor uvilje i opposisjonen. Det er ille om vi skulle ende som i USA, hvor den sittende regjeringen blir direkte sabotert av opposisjonen.

Maktfrykt og illojalitet

I Norge blir ingen regjering belønnet for innsatsen sin. Regjeringspartiene går samlet tilbake ved de fleste valg.

Dette kan skyldes at vi har et fredet embetsverk, som lever sitt eget liv. Dette blir av statsvitere hevdet å være en styrke. Det sikrer kontinuitet og faglig tyngde. Dette embetsverket skal være lojale til enhver regjering.

Innenfor de felter jeg kjenner til har lojalitet er erstattet med å gjøre som de alltid har gjort. Ferske statsråder virker rett og slett engstelige for å utfordre dem. Og da blir "Javel statsråd" noe langt mer enn humor, det blir et styringsprinsipp. Statsråder går, embetsverket består.

Tabbene, overgrepene og ren diskriminering er det uheldige statsråder som blir hengt for, fordi "Stortinget bare kjenner statsråden". Og partiene får svir

Noen få eksempler

Funksjonshindra:

Alle partier på Stortinget vil at funksjonshindra skal inkluderes i samfunnet. Likevel har embetsverket foreslått kraftige innstramminger på tre vesentlige punkter, (hjelpemidler, særfradrag, BPA). For å få regjeringspartiene til å endre standpunkt, har embetsverket konstruert argumenter og trikset med tall som det ikke er hold i. Da helse- og omsorgsdepartementets byråkrater gikk tvert imot løfte fra alle partier, og hevdet at det ikke ville komme noen individuell rett til sjølstyrt personlig assistanse (BPA) under denne regjeringen, måtte Anne-Grete Strøm Erichsen på brannslukking i Stortinget. Fasit viser at byråkratene hadde rett, statsråden feil. Slik undergraves også Stortingets intensjoner med antidiskrimeninerigs- og tilgjengelighetsloven, og arbeidet for inkluderende arbeidsliv.

Bistand

Alle partier og NORAD er krystallklare på at norsk bistand skal utformes slik at også funksjonshindra i bistandslandene skal nyte godt av utviklingen. Dette blir sabotert av både bistandsdepartementet og NORAD, som åpent motsetter seg å stille kontrollspørsmål knyttet til bistandsorganisasjonenes og andres prosjekter finansiert av Norge.

Reglenene er krystallklare, noe som vises her:

http://www.norad.no/Om+Norad/Nyhetsarkiv/Nyhetsside?key=108632

Skiftarbeidere med yrkesskade

Jeg tror ikke at Arbeiderpartiet virkelig mener at skiftarbeidere og småbarnsforeldre skal ha dårligere erstatningsutmåling etter yrkesskade enn andre. Like fullt har to arbeiderpartistatsråder i Arbeidsdepartementet latt embetsverket sitt hevde dette i tingrett og lagmannsrett de siste årene. Om de hadde vunnet fram med sitt syn, ville Arbeiderpartiet mistet all troverdighet knyttet til navnet.

Pionerdykkerne

I pionerdykkersaken ønsket Stortinget at forholdene skulle belyses av domstolene. I stedet for opplysning, ble tilsløring strategien. Vitneforsikringene ble tøyd til det ytterste, og faktum bortforkklart på en slik måte at domstolene mer ble et hvitvaskinsgorgan enn en rettslig prøving. Høyesterett skryter av kontrollsystemet, selv om Arbeidstilsynet ikke ville undersøke dykkeres dødsulykker, fordi de mente at slikt tilligger flaggstaten for fartøyet. Panama, for å være konkret, har hverken har dykkerfaglig eller annen kompetanse for å vurdere sikkerheten på norsk sokkel.

Se http://stigmavakten.no/hXGXBSgRjW3j.6.idium med flere.

Hjertesaker faller

Jeg skal ikke dra dette for langt. Men uten at noen står opp mot uærlighetskulturen i embetsverket, foretar en etisk oppstramming, vil alle regjeringer slite. Det blir for stort sprik mellom politikk og praksis.

Dette sliter både de store og de små med. Men spriket vil ramme de små mest, ettersom de har minst å gå på, samtidig som de har hatt høyere profil i hjertesaker. Dermed blir utilstrekkeligheten ekstra sårbar.

For flere enn meg bør dette være et tankekors:

Når embetsverket opptrer farseaktig innenfor felter jeg har greie på, hva tilsier at de er mer seriøse på felter jeg ikke har greie på?

Hvis politikerne ikke manner seg opp til å gjennomføre en etisk opprustning i embetsstanden, er det bare rett og rimelig at de selv og deres partier blir ofre for økt politikerforakt.

Terje Marøy

http://sitgmavakta.no

***

Parodisk epilog

Praksis kan på enkelte saksområder egne seg bedre i elleville parodier enn som seriøs saksbehandling. For å kompensere feilbygd kollektivtransport, har bevegelseshindra krav på støtte til bil. Rullestolbrukere får gjerne ei rampe eller heis montert i en kassebil.

Men kan du gå tre fire skritt fra stolen til bilen, blir du i stedet avspist med henger. I snøslaps skal den funksjonshindra først finne parkeringsplass til bilen. Så skal han/hun koble fra hengeren, slepe den rundt til en annen parkeringsplass i byen, med rullestolen fortsatt plassert på hengeren. Først deretter kan vedkommende sette seg tilbake i rullestolen.

Embetsverket har funnet en løsning. Den passer bedre for en topptrent vektløfter enn for en person med multipel sklerose.

Og dette har en statssekretær på statsråd Hanne Bjurstrøms vegne forsvart i fullt alvor på TV!

Det er Hanne Bjurstrøm og ikke embetsverket som blir latterliggjort. Hun arvet vanviddet fra Bjarne Håkon Hansen og Dag Terje Andersen, som heller ikke klarte å balansere sitt eget embetsverks alvorlige og sære krumspring.

***

Veien mot et to-blokk system er ingen stor overraskelse. SV og SP må inngå kompromisser i regjeringssamarbeidet. De blir utydelige og mister mye av sin politiske kraft og profil i en regjering dominert av AP. Venstre har vært gjennom et lederskifte og er nede for telling. Krf er preget av indre uro med et pågående lederskifte og må stake ut en ny kurs fremover for å løfte seg igjen.

Høyre’s fremgang skyldes delvis at velgerne er misfornøyd med den rød-grønne regjeringens løftebrudd og manglende resultater innen utdanning, eldre omsorg, helse, miljø og infrastruktur. Med de elendige meningsmålingene som for tiden herjer de rød-grønne regjeringspartiene viser ikke Jens Stoltenberg tilstrekkelig lederskap. Han gjør ikke endringer og utskiftninger av statsråder som er en belastning for regjeringen. Stoltenberg ser ut til å være mer opptatt av sitt internasjonale miljøengasjement enn utfordringene på hjemmebane. Det hjelper lite å gi milliarder til globale miljøprosjekter når det avdekkes at over 3000 eldre står i kø for å få sykehjemsplass i Norge, og at mediene må trekke frem tragiske enkelt tilfeller for å få fokus på problemene. Regjeringens forsvar av skyhøye lønninger og bonuser til ansatte i oljefondet og fondets meglere står i kontrast til tidligere kraftig kritikk av lønns- og bonusutbetalingene i finansnæringen i Norge. Regjeringen møter seg selv i døren. Snakk hjelper lite, det blir gjennomskuet av velgerne.

I dette bildet fremstår Høyre med et solid lederskap som søker samarbeid og løsninger, og som har fokus på sitt politiske budskap. Angrepene fra AP om at Høyre og Frp vil rasere velferdsstaten og den norske modellen tror ikke velgerne på. AP har ikke lenger monopol på velferdsstaten, og dreiningen vi ser i norsk politikk er neppe et forbigående fenomen.

FRP er ikke opptatt av å bevare velferdsstaten, men av å beskytte de søkkrike mot beskatning. I Oslo, hvor FRP har makta sammens med Høyre, skjæres det ned på vanlige folks velferdsgoder. Den latterlige figuren Carl I. Hagen, som ikke skjønner hvordan velferden i bydelene i Oslo finansieres vil bli ordfører??? Eldre må ikke la seg narre til å tro at FRP bryr seg om dem. Når FRP frenetisk kjemper for å beskytte de rike mot beskatning blir det selvsagt ikke noe til overs for å gjøre tilværelsen bedre for de eldre. Men løgneren Carl I. Hagen vil selvsagt at de eldre skal stemme på FRP og derfor serverer FRP hyklerisk svada om at de er opptatt av eldres ve og vel. FRP er ikke opptatt av de eldres ve og vel, men av å beskytte de søkkrike mot å bli beskattet. FRP prøver å herme etter republikanerne i USA, som kjørte USA i grøfta og en hel verden ut i en finanskrise, som vi ennå ikke ser slutten på. Hvis de eldre er opptatt av sitt eget ve og vel så må de ikke støtte løgnpropagandapolitikken til FRP, som vil kjøre velferdsstaten Norge i grøfta. Arbeiderbevegelsen har kjempet frem velferdsstaten - la ikke FRP og Høyre rasere den!