Det er alltid interessant å lese Arne Strands politiske analyser enten man er enig i hans konklusjoner eller ikke. Når det blir et tema å mene noe om KRFs antatte nye leder er det vanskelig å komme unna personkarakteristikker, noe jeg i prinsippet er imot. Allikevel, her må det dessverre til. Slik situasjonen har utviklet seg i KRF så virker det som om man har anvendt eliminasjonsmetoden og står igjen med Hareide. En blass og konturløs lederaspirant med en beskjeden handlekraft uten annen visjon enn - som han selv sier - å føre KRFs gode politikk videre. Javel. Hvis media refererer mannen riktig så har han allerede nå erklært KRF som et ikke-borgerlig parti og samtidig visstnok satt døren på gløtt for et mulig samarbeid med AP. Det blir neppe mange nye KRF-velgere av en slik operasjon.

Forakten, eller muligens hatet, overfor FRP skal tydeligvis føres videre og det er trolig at også dette er medvirkende til at ferden mot sperregrensen blir vanskelig å stanse.

Her hadde KRF en gylden sjanse til å ta et dristig skritt og nominere Inger Lise Hansen som ny leder med Hareide som lavmælt og "dempende" nestleder, men motet sviktet. Dessverre.

Du har noen særdeles egendefinerte karakteristikker av Hareide Otto Johannessen. At du velger å se på ham som blass og konturløs, uten visjoner og handlekraft er vel i overkant selvgod retorikk, all den tid Hareide aldri har vært partileder og du selvsagt ikke har det ringeste belegg for å hevde det du gjør.

Hunden ligger vel sannsynligvis begravet i det forhold at han ikke ubetinget gjør knefall for Fremskrittspartiet. Du tillater deg til og med og tillegge Hareide holdninger som forakt og muligens hat til Frp.

Har det ikke slått deg at Hareide kanskje føyer seg inn i rekken av de som mener at den politiske avstanden mellom Frp og Krf er for stor til at det ligger til rette for noe nært konstitusjonelt samarbeid.

Jeg tror Arne Strand har rett når han hevder at Krf sine muligheter til å overleve, ligger i evnen til å definere seg som et sentrumsparti, tone ned trangen til å moralisere og ta større del i de politiske drøftelsene og finne gode saker å profilere seg på.

At han som nydefinert leder finner det naturlig å ville bruke litt tid sammen med partiet på å meisle ut kurs og strategier viser vel større modenhet enn å hoppe over denne prosessen å allerede nå definere en ønsket profil.

Valget av Hareide har Krf gjort fordi han framstår som den mest samlende. Og det er viktig når spennvidden er såvidt stor som den er i Krf.

Selvsagt blir det interessant å se hva han får til. Så er det tid for vurderinger. Å selge skinnet før bjørnen er skutt er ikke alltid så smart.

Du er sikkert ikke den eneste som synes jeg var vel skarp i kanten i min kommentar. Det har nok sammenheng med at Hareide virker som en usedvanlig hyggelig og velmenende ung mann med de beste intensjoner. Det jeg forsøkte å uttale meg om var politikeren Hareide og påpeke de svakheter den antatt nye lederen måtte ha. Basert på medias opplysninger om at han allerede har erklært KRF som et ikke-borgerlig parti og at han setter døren på gløtt til et mulig samarbeid med AP, forbauser meg stort. Partiets holdning til Høyre ser også ut til å gi bud om mulig samarbeid. Jeg forstår selvsagt at partiet ikke kan sitte i en eventuell regjering med FRP, men at man ikke kan gå inn i et sak-til-sak samarbeid med en slik konstellasjon finner jeg forbausende hvis man som et kristent parti heller velger den ateistiske linjen som etter min oppfatning føres av AP. At man samtidig tviholder på "sentrumsalternativet" som pr. idag er ikke-eksisterende vitner heller ikke om den helt store realismen.

Når det gjelder mine synspunkter, Johansen, så er disse alltid "egendefinerte", hva skulle de ellers være? Om de også er selvgode som du mener, er en annen sak.

Knut Arild Hareide fortjener honnør for sin solidaritet med forfulgte kristne. Islamske terrorister hadde massakrert mange kristne i Irak, og i dag gikk det en solidaritetsdemonstrasjon til Stortinget. BL.a holdt Hareide en god appel. Også Rune Larsen fra Lollypop viste støtte med sitt nærvær.

Hareide var den eneste norske politiker som var til stede. Tilogmed FRP glimret med sitt fravær.

Ikke en eneste dialogprest hadde funnet tid og anledning til å komme. Kanskje det var noen viktige dialoger i langbortivekkistan som forhindret oppmøte.

Heller ikke avisene syntes at dette var noe å rapportere om. Dette blir vel eneste nyhetsformidlingen om demonstrasjonen i Dagsavisen. Eneste journalisten jeg så var fra DagenMagazinet.

Dette var en solidaritetsmarkering for tros- og ytringsfriheten. Dette appelerte også til oss som var ikketroende.

At Knut Arild Hareide sier klart fra at KrF ikke kan sitte i regjering med FrP, handler om politisk uforenlige ståsteder, og ikke om man "liker" partiet eller ikke. Hvorfor skal det være så vanskelig å forstå? Lars Sponheim ble i sin tid sjikanert av "kommentariatet" for det samme. Jeg syntes han var ærlig, og det samme synes jeg Hareide er. Bravo!

Vel, denne ærligheten gjorde jo at Sponheim mistet stortingsplassen sin og venstre ble jo nesten utradert.

Kanskje det ligger et hemmelig ønske her om at KRF skal bli like utradert.

Jeg har virkelig ikke noe håp om at KrF blir utradert, heller ikke Venstre. Mener tvert i mot at vi trenger et (kraftig!)sentrum i norsk politikk, og håper flere velgere også ser det etterhvert. Det gjøres ikke ved å gå på akkord med egne verdier, men i stedet må man arbeide seriøst for egne politiske standpunkt. Det er den eneste måten å vitalisere sentrum på.

Det splittede sentrum har jo klart å utradere seg selv.

Sponheims taktikk bidro jo nettopp til det. Det høres da litt ulogisk ut for meg å tviholde på en taktikk som ledet til undergang.

Mener du det er viktigere med taktikk enn politikk? Politikk er det muliges kunst, sies det. Men politikken som skal gjøres mulig må jo samsvare med verdiene en står for? Ellers blir politikken et spill for galleriet, - og det er vel ikke meningen?