Forslaget om akademisk og kulturell boikott av Israel blir møtt med hoderystende motstand under den akademiske frihetens fane. Det er derfor nødvendig å stille spørsmålet: akademisk frihet for hvem?

Norske Palestina-venner lanserte nylig et opprop for akademisk og kulturell boikott av staten Israel, forhåndssignert av hundre norske kulturpersonligheter og akademikere. Reaksjonene lot ikke vente på seg, og spesielt den kristne høyresiden var raskt på pletten med kritikk av oppropet.

KrFs Hans Olav Syversen mener oppropet for akademisk og kulturell boikott av Israel bidrar til polarisering, konfliktøkning og svekkelse av intellektuelle kontaktflater over landegrensene. Den akademiske friheten trues, skal vi tro KrF. Dette har alltid vært hovedargumentet mot akademisk og kulturell boikott, men er det et godt argument?

Israelske universiteter og akademiske institusjoner er en viktig del av okkupasjonsmakta i Israel. Universitetene samarbeider tett med militæret og med Israels våpenindustri. Noen universiteter ligger delvis på okkupert jord, og er derfor direkte knyttet til okkupasjonen. Israelsk akademia er dessuten veldig orientert mot krig og krigsteknologi. Israelske akademiske institusjoner er store på blant annet teknologiforsking, IT-sikkerhet, styresystemer for våpen og homeland security. Skal norske akademikere ha samarbeid med disse institusjonene, er man i virkeligheten med på å støtte opp under israels okkupasjonspolitikk.

Og hva med palestinernes akademiske frihet? Israel benytter ofte sjansen til å sabotere kontakt med palestinsk akademia. Akademikere nektes inn- og utreisetillatelse til Palestina og slipper ikke inn i Gaza. Palestinske studenter må daglig gjennom israelske checkpoints, hvis de får lov til å passere i det hele tatt. Palestinere som bor i Israel blir systematisk diskriminert på israelske universiteter. Israelsk akademia tilbyr en rekke fordeler for borgere som har gjennomført militærtjeneste. Palestinere har ikke militærtjeneste og er automatisk avskåret fra slike fordeler. Ingen store statlige universiteter i Israel har undervisning på arabisk. Undervisningen foregår kun på hebraisk. Konsekvensen av dette er at bare 1% av de ansatte på universitetene er palestinere, til tross for at de utgjør 20% av befolkninga i Israel.

Den israelske regjeringen vedtok søndag 10. oktober en kontroversiell lov som tvinger alle nye israelske statsborgere til å avlegge ed til Israel som en «jødisk og demokratisk stat». Grunntaken bak denne loven er dypt forplanta i israelsk akademia. Så lenge den israelske staten nekter å respektere internasjonal lov, og videreutvikler slike apartheid-modeller, er det nødvendig og rettferdig med boikott. Det handler nettopp om solidaritet mellom akademikere. Det er imidlertid ingen som foreslår å bryte kontakten med israelske akademikere, snarere tvert i mot, det er institusjonalisert samarbeid man ønsker å avstå fra.

Under krigen ved årsskiftet lanserte israelerne et direkte angrep på den akademiske friheten: De bomba Israel universitetet i Gaza. Det kom ingen protester fra universitetet i Tel Aviv.