KrF er nede i sin dypeste bølgedal noensinne. Veien opp går gjennom sentrum.

KrFs tidligere nestleder, stortingsrepresentant Knut Arild Hareide, seiler opp som den naturlige arvtaker etter Dagfinn Høybråten. Også andre blir nevnt som leder: partinestleder, stortingsrepresentant Dagrun Eriksen fra Vest-Agder og stortingsrepresentant Hans Olav Syversen fra Oslo. De når neppe opp. Landsmøtet til våren vil samle seg om sin gamle nestleder. Hareide er trolig den eneste som kan redde partiet fra drukningsdøden.

Det taler til Hareides fordel at han ikke sitter i ledelsen som har mislykkes med å gjenreise partiet. KrF trenger dessuten en person med et kjent ansikt. Tida er i ferd med å løpe fra partiet. Man kan ikke satse på en ukjent person. Det gjør at Hans Olav Syversen antakelig vil falle igjennom. Han er knapt kjent utenfor stortingsbygningen. Partinestleder Dagrun Eriksen er heller ikke kjent landet rundt. Hun tilhører i tillegg taperlaget, dagens partiledelse. Den andre nestlederen, Inger Lise Hansen, er for ung og kontroversiell til å gå helt til topps. Veien ligger åpen for Knut Arild Hareide.

Hareide har også fordel av at han ikke var blant dem som presset Dagfinn Høybråten ut av lederstolen. Tvert imot. Hareide tok jobben som støttekontakt da Høybråten forsøkte å stå støtt i Stortingets vandrehall fredag etter den massive, anonyme kritikken partifeller hadde kommet med i Aftenposten samme dag. Knut Arild Hareide påsto overfor mediene at Høybråten ville bli gjenvalgt på landsmøtet og at det bildet mediene hadde tegnet av Høybråten som en hissig og vanskelig leder, ikke var riktig.

Enten må ha Hareide ha sovet det siste året eller så snakket han ikke sant fredag. Alle som har gått i Stortingets korridorer det siste året har sett og forstått at Høybråten var blitt et stort problem for partiet og en umulig leder for partifellene. De fleste regnet med at Høybråten ville trekke seg i god tid før landsmøtet. Han hadde mistet grepet om partiet. Partilederen ble mer og mer fraværende i den offentlige debatten. Forholdet mellom Høybråten og nestleder Inger Lise Hansen utviklet seg til en offentlig krangel om partiets veivalg. Hansen vant og Høybråten tapte hvert eneste slag. Høybråten var i praksis utslått.

Støtten fra Hareide fredag varmet Høybråten, men det hjalp ham ikke. Da den respekterte KrF-politikeren Ingebrigt Sørfonn sto fram lørdag og ga den anonyme kritikken et ansikt, var det over og ut for Høybråten. Han gjorde det eneste riktige da han trakk seg. Det var nytteløst å kjempe videre. Med Høybråten ute av bildet, har partiet en mulighet for å reise seg.

Valg av ny leder betyr lite hvis det ikke følges opp med ny politikk og saker som fenger. Partiet må bestemme seg for veien videre. Nestleder Inger Lise Hansen har pekt mot høyre. Hun og hennes meningsfeller vil gjøre KrF om til et Høyre «light» som kan samarbeide med Frp. Knut Arild Hareide står i Kjell Mange Bondeviks sentrumstradisjon. KrF er på sitt beste når partiet kan samarbeide til begge sider i politikken. En blokkuavhengig sentrumsregjering har alltid virket samlende på Kristelig Folkeparti.

Nå som Venstre er under sperregrensen og Sp har byttet side, er en sentrumsregjering urealistisk. Men etter stortingsvalget har det åpnet seg et stort hull i sentrum av norsk politikk som KrF kan fylle. Skal KrF klare det, nytter det ikke å løpe etter Høyre mot Frp.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.