De såkalte Syrias venner med USA og Frankrike i spissen er ikke annet enn fordekte uvenner som ønsker å destabilisere Syria for å sikre sine egne strategiske og militære interesser.
På konferansen for Syrias venner der 100 land deltok krevde man at Assad øyeblikkelig går av. President Hollande uttalte dessuten at det er i Syrias interesse , og også i interessen til nabolandene og dem som ønsker fred i regionen og at krisen er blitt en fare for internasjonal sikkerhet. Det ligger imidlertid en helt annen mening bak disse ordene enn hva man kan tro.Dette er såkalt nytale der man sier en ting , men legger en helt annen mening i det når det gjelder de militære og strategiske hensyn.Utenriksminister Hillary Clinton uttalte seg i lignende ordelag og der hun uttalte at Russland og China skulle "pay a price" for å støtte Assad, og at disse landene blokkerer en fremgang .Når Clinton i tillegg uttaler at Assads dager er talte , og at det eneste alternativet for Assad er å overføre makten til opposisjonen for å hindre et ytterligere blodbad er dette bare en oppskrift på ønske om å destabilisere Syria for å sikre sine miltitøre og stategisk politiske mål , og at fred og stabilitet i Syria og regionen ikke er målet. Det blir neppe mer fred og stabilitet i regionen hvis man følger Hillary Clinton og Hollandes opplegg når det gjelder løsning for Syria.
Når Clinton dessuten uttaler at opposjonen er blitt sterkere til å styrte Assad snakker hun ikke på vegne av en enhetlig opposisjon.De mange rivaliserende opposisjongruppene har stort sett ikke klart å bli enige om noe ,og blant opposisjonen finnes også Al-Qaida elementer.Det ser ut til at USA, Saudi-Arabia og Qatar bare ønsker å støtte opprørerne militært for å styrte Assad uten å tenke på alternativet.Hovedmålet for USA er imidlertid å destabilisere Syria og svekke sentralmakten for å øke USA,s og Israels militære makthegemoni i regionen.Hensynet til det syriske folk og menneskerettigeter i denne konflikten er av underordnet betydning . Uten Assad ved makten ville man bare fått et annet brutalt diktatur som hadde vært muligens mer USA-vennlig. Erfaringene fra de regimer USA har styrtet og derretter innsatt taler for seg. Hadde man tatt mer hensyn til det syriske folk hadde de utenlandske partene stoppet våpenforsendelsene til regimet og opprørerne.Med mer våpen til begge parter blir bare volden, torturen og lidelsene for det syriske folk bare verre og verre når alle parter ønsker en militær løsning.
For å understreke hvor ubetydelig sivile liv og menneskerettigheter er i maktspillet der stormakter er involvert skal jeg nevne noen eksempler.I 1973 styrtet Pinochet med USA,s og CIA,s hjelp den folkevalgte og demokratiske regeringen til Allende der Pinochet innførte et diktatur med tortur, undertrykkelse og forsvinninger av folk med full støtte fra USA. En amerikansk toppoffiser sa det helt klart: Vi måtte destabilisere Chile for å stabilisere det.
Et annet eksempel er da CIA støttet general Suharto i et kupp mot Sukarno i 1965 da denne ville føre en mer uavhengig og nasjonalistisk politikk. En retning USA ikke aksepterte. Da Suharto overtok makten fikk han en liste med navn på mellom 5000-10000 kommunister fra CIA som CIA ville Suharto skulle likvidere. Dette gjorde Suharto selvfølgelig med glede.Dessuten ble nærmere 1 million indonesere slaktet ned av Suharto før han hadde knust all motstand. De vestlige Stormaktene med USA i spissen satt bare å så på og løftet ikke en finger mot nedslaktningen. Suharto var jo deres mann og tjente deres interesser.
I krigen mot Irak i 2003, en krig som var bygd på rent oppspinn og løgn var Hillary Clinton en av pådriverne for krigen der USA har vært direkte og indirekte ansvarlig for minimum 110.000 døde irakere, store sivile lidelser og mellom 1-2 millioner flyktninger.Noe vel Hillary Clinton neppe vil like å bli minnet på.
Menneskerettigheter og tap av sivile liv har ingen verdi i stormaktspolitikken.Det er fullstendig naivt å tro. Når Hillary Clinton yter forferdelse over grusomhetene , torturen og lidelsene for den syriske sivilbefolkningen kan vi alle være enig i det , men som en rå og hardkokt maktpolitiker på vegne av stormakten USA gråter hun krokodilletårer.
Syria er bare en brikke i spillet i USA,s ønske om å å skaffe seg kontroll over området fra Pakistan til Middelhavet,men både Russland og China har nå lært leksen fra Libya, og Syria vil bare være et av flere områder hvor det vil komme til sterke konflikter mellom stormaktene i fremtiden.Ønske om fred i verden ser ut til å ha dårlige vilkår.Makt, hegemoni og krigsindustriens profitt har nok høyere prioritet.