Syria-konflikten handler ikke lenger om å verne det syriske folk mot drap og overgrep, men om en rå maktkamp mellom stormaktene om innflytelse og makt i regionen.

Syria-konflikten er nå gått inn i en mer råere og mer brutal fase der antall drepte øker for hver dag.Ingen av partene vil gi seg eller forhandle, men ønsker en militær løsning på konflikten.Opprørerne får våpen og penger fra Saudi-Arabia og Quatar som kommer over grensen fra Tyrkia, og USA bidrar dessuten med etterretning og sambandsutstyr. Dette bidrar bare til å forlenge konflikten og gjøre krigen enda mer brutal der sivilbefolkningen blir skadelidende.En politisk løsning vil bli helt umulig.Blodbadet vil bare fortsette.

Utenriksminister Hillary Clinton ønsker å fjerne Assad-regimet og innføre demokrati, en floskel uten noe som helst reelt innhold.Hilllary Clinton vet meget godt at det sunnimuslimske flertallet i Syria ser på alawittene som er sjia-muslimer som vantro,, og man kan tenke seg hvilket undertrykkende regime det ville bli hvis den ekstremistiske saudi-arabiske sunni-muslimske retningen skulle få makten i Syria.

USA har også uttalt sine bekymringer hvis de store lagrene av kjemiske og biologiske våpen som Syria har skulle falle i hendene på Al-Qaida.Da må det nevnes at Saudi-Arabia sponset Taliban og har støtter opp under det sterkt fundamentalistiske og undertrykkende regimet i Sudan bare for å nevne noe.Saudi-Arabia har jo også vært arnested for Al-Qaida.USA burde derfor hatt alvorlige bekymringer med å støtte opprøret mot Assad, og bidratt til å hindre våpenstøtte til de sunni-muslimske opprørerne da Al-Qaida og Taliban har sprunget utifra sunni-islam Da hadde man hatt muligheter til å begrense blodbadet ved å gå inn i direkte forhandlinger med regimet etter en våpenhvile. Nå er den muligheten definitivt borte..Når man vet at det er Al-Qaida elementer blant opprørerne har man ikke noen garanti for hvem man egentlig støtter med våpen.USA kan derfor risikere å lage ris til egen bak slik de gjorde da de støttet Taliban mot russerne i Afghanistan.

Våpen og etterretningshjelpen fra Saudi-Arabia,Quatar, og USA tyder på at målet nå er å få fjernet Assad og få til en regimeendring der det nye regimet er USA-vennlig og tjener USA,s maktpolitiske interesser i regionen.Det vil ikke skje da Russland ikke er villig til å gi opp Assad og sin flåtebase i Syria.Russland og USA står nå så steilt mot hverandre at hensynet til den syriske befolkningens lidelser er underordnet de strategiske og militære interesser.USA ønsker regimeskifte i Syria fordi det vil svekke Syrias allierte Iran.Svekkes Syria vil Iran bli utsatt for et enda sterkere press fra USA og Vesten angående Irans atomprogram.Assads standhaftighet med uttalelser om at han vil slå ned opprøret med alle midler gjør det enda mindre lystent for USA å gå til krig mot Iran angående atomprogrammet når man vet at Iran er sterkere militært enn Syria.Syria kompliserer derfor USA,s problem med Iran.

Hverken USA eller Israel frykter i realiteten et Iran med atomvåpen da man innser at den iranske ledelsen vil opptre fornuftig og rasjonelt.Det er snakk om ønsket om å opprettholde det suverne militære makthegemoniet , og aksen mellom Iran-Syria -Hizbollah og Hamas er det viktig for USA og Israel å svekke. Trusselen om krig og innføringen av harde sanksjoner som rammer den iranske sivilbefolkningen er derfor et middel i den tro og håp om at man kan få til et regime_endring og svekke dette samarbeidet.I dette maktspillet er ikke minst også Irak en viktig brikke der det sjiamuslimske styret støtter både Iran og Assad. En svekkelse av Syria og Iran vil nok føre til et enda sterkere press fra USA på den mer selvbevisste og egenrådige regjeringen i Bagdad om å føre en mer USA-vennlig poltikk og hva det kan føre til.Et forsøk på regime-endring i Iran presset frem av USA vil neppe bli akseptert av Putin og Russland. Til det er Iran et alt for viktig land for Russland handelspolitisk og strategisk på Russlands sydflanke.

Kampene i Syria er egentlig en kamp mellom stormaktene om innflytelse i hele regionen, og der menneskeliv og sivile lidelser nå etter hvert har fått en underordnet betydning i forhold til stormaktenes politiske mål.Det er mange parter med kryssende interesser i dette området som kan bidra til at konflikten i Syria sprer seg ytterligere. I denne krigen er det i alle fall ingen engler og parter med rene og edle mål som fred, forsoning,menneskerettigheter og demokrati