FNs toppmøte i Rio resulterte i et stykke papir om bærekraftig utvikling. Vi ønsker at det papiret skal bidra til en litt bedre verden.
Innlegget er skrevet sammen med Eli Bleie Munkelien, direktør for samfunnsansvar i Kommunal Landspensjonskasse.
For at det skal skje, må næringslivet stimuleres. Det vil kreve politiske omprioriteringer og konkret handling.
FNs generalsekretær har bestemt at 2012 skal være året der bærekraftig energitilgang for alle skal på dagsordenen. Dette sammenfaller med 20-årsjubileet for konferansen der «bærekraftig» ble lansert som begrep, i nettopp Rio. I forrige uke var ministre fra alle verdens land samlet for å snakke igjen. Vi håper politikerne vil følge opp med konkret handling slik at næringslivets rolle og bidrag kan styrkes.
Siden nyttår har 14 nordiske selskaper, som er medlemmer av FNs Global Compact, sett på hvordan bedrifter kan bidra til bærekraftig utvikling med utgangspunkt i FNs søkelys på bærekraftig energitilgang. Denne prosessen har resultert i tre hovedpunkter som må på plass dersom vi skal gå fra små enkeltinitiativer til global bærekraftig utvikling der privat sektor er en sentral aktør:
1. Felles mål for bærekraft. FNs tusenårsmål går snart ut på dato. Arbeidet med tusenårsmålene har vist at tilgang til energi er en nøkkel til velferdsutvikling, og påvirker folks muligheter for jobb, god helse, utdannelse, likestilling, og ikke minst tilgang til rent vann. Et felles mål om å jobbe for energitilgang til alle må motivere innovasjon i energisektoren. Det må også settes ambisiøse mål om utvikling av lavkarbonløsninger og energieffektivisering.
2. Modenhetsrangering for energi. For at investorer skal få øynene opp for land som sørger for energieffektive løsninger og som forvalter knappe energiressurser på en bærekraftig måte, vil en nøytral rangering på disse områdene være viktig.
Selskaper og investorer går ikke inn i prosjekter med høy risiko, usikker avkastning og ustabil produksjon, med mindre man får på plass insentivordninger som gjør det attraktivt å investere i innovative energirelaterte forretningskonsepter.
På samme måte som FN i dag rangerer land etter menneskelig utvikling, støtter vi at det utvikles en indeks som viser i hvilken grad land tilrettelegger for investeringer i fornybar energi og energieffektive løsninger.
Dette vil gi land insentiver til å utforme politikk som legger til rette for selskaper som produserer miljøvennlig energi, som har miljøvennlig produksjon, og som tilbyr energieffektive produkter. Land og sektorer som scorer godt på en slik rangering vil således kunne tiltrekke seg investorer og private initiativ innen fornybar energi.
3. Tilrettelegging for offentlig- privat- samarbeid. Dersom man skal øke investeringstakten innen fornybar energi, må privat-offentlig-samarbeid finne sted. En bedre tilrettelegging for samfinansiering og samarbeid mellom ulike private og offentlige aktører kan redusere usikkerhetsmomentene ved investeringer og næringsutvikling i utviklingsland.
FN har gjennom «Global Compact» skapt nettverk knyttet til bedrifters samfunnsansvar. Mange steder har lokale nettverk skapt en konstruktiv dialog mellom medlemsbedrifter, det sivile samfunn og myndighetsorganer. Vi mener disse lokale nettverkene kan spille en viktig rolle i å tilrettelegge for privat-offentlig samarbeid og fungere som en solid plattform dersom de blir gitt mandat.
De tre forslagene ovenfor høres kanskje enkle ut. Vi mener de er realistiske, og vil bidra til at vi går fra ord til handling. Dette vil kreve at forslagene reises på internasjonalt nivå - og at bedrifter trekkes med når diskusjonene etter Rio+20 har stilnet. Vi sitter igjen med et stykke papir som skal omsettes til praksis.
Politikerne må i tiden som kommer sørge for at næringslivet trekkes med når papiret fra Rio skal bli verdifull handling for en bærekraftig framtid.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.