Hva er økonomisk vekst? Hva er utvikling? Tidligere statsråd Erik Solheim går friskt ut i Aftenposten den 18. mai: Høyresiden hele tiden har hatt rett, økonomisk vekst i seg selv skaper utvikling og vi kan takke Kina for at Afrika nå utvikler seg.

Men er verden så enkel? Da hadde det neppe vært noe problem å få til utvikling. Det er en myte at ikke norsk bistand (og venstresiden?) har investert i kapitalkrevende industriprosjekt oppgjennom historien, både på fiskerisektoren, i infrastrukturbygging og noe i foredlingsindustri. Disse lykkes kanskje ikke alltid, på grunn av unødig byråkrati og markedsforhold. Men våre store investeringer i helse og utdanning, som også fører til vekst i BNP, har i tillegg gitt en friskere og mer kompetent befolkning som kan delta i produktiv sektor.

Når det regner på presten vil det automatisk dryppe på klokkeren. Internasjonalt omtales dette som ’trickle down effect’, altså at noen må bli svært rike først og så skal resten følge etter. Det må til sier Solheim. Denne melodien er likevel heller ikke ukjent i mange afrikanske land; som alltid har hatt noen svært rike (politikere) som har skummet fløten uten at det har dryppet nevneverdig på andre. Men vi lever i en ny tid nå, i den forstand at sosiale media og mer politisk deltagelse fører til at folk er mindre villige til å svelge urettferdige ordninger hele tiden; det kreves endringer. Mange afrikanske land er også mye åpnere for sosialt entreprenørskap enn før, med mindre statlig og unødig byråkrati. Det er av det gode, og er en kanskje like mye en medvirkende årsak til den oppblomstringen vi ser i økonomien nå. Mobiltelefoni er del av dette, mange mikrokredittordninger likeså. Større grad av uavhengig organisering innen arbeidslivet, blant bønder osv, er også del av denne trenden.

Kina? De spiller selvsagt en viktig rolle med sine massive investeringer, både i landbruk, infrastruktur, mineralsektoren og generelt på eksport/import-markedet. Summen av det hele? Det er for tidlig å si. For små afrikanske bedrifter er dette et tveegget sverd, i og med oversvømmelse av billigere kinesiske tekstiler på markedet og andre produkter. Det kan bety billigere og mer varer på markedet for den jevne forbruker, men dette kan føre til flere uten inntekt og lavere skatteinngang. Kina importerer egen arbeidskraft også, noe som ikke bare er udelt positivt. Investeringer i landbrukssektoren har ofte et stort islag av landran, med fordrivelse av lokale bønder. Det skaper i så fall også negative trender i økonomien.

Rene investeringer for økt næringsutvikling er viktig, men bistand har et bredere nedslagsfelt. Derfor er det ikke fruktbart å sette det ene opp mot det andre. Men jeg støtter Solheim 100 % når han foreslår å sette av 1 % av oljefondet til investeringer i fornybar energi i Afrika. I dag forhindrer regelverket dette. Dette klinger mye bedre enn investeringer i Europeiske handelsgater. Mer enn økonomisk vekst i seg selv, er det innretningen på veksten som avgjør om det er av et gode eller ikke.