Ikke når man gir med den ene hånda, og tar med den andre, i alle fall.
Den kritiske debatten om bistand har de siste årene fått ny kraft i Norge og ellers i verden (les mer her,for eksempel) ). I Norge og andre giverland i Europa er det bred enighet om å flytte fokus fra bistand til en såkalt «samstemt politikk for utvikling»: Det hjelper ikke om vi gir med den ene hånda dersom vi tar med den andre. For tre år siden la et offentlig utvalg (koherensutvalget) fram sine forslag til hvordan en slik politikk kan se ut på ulike felt, men helt enige var de ikke (les mer her). Nå venter Stortinget og andre på regjeringens første «samstemtrapport», som skal legges fram i høst.
- Det er bred enighet om at tradisjonell bistand er på vei ut av utviklingspolitikken, til fordel for migrasjon, handel, investeringer og næringsliv, hevdes det i en artikkel i siste nummer av tidsskriftet Minerva.
- Det er som artikkelen er helt strippet for maktanalyse, mener Helene Bank i For Velferdsstaten og Handelskampanjen i et svarinnlegg, som oppfordrer regjeringen til å bruke rapporten fra koherensutvalget og advarer: «Etter bistand» kan lett bli det som mange i sivilt samfunn i utviklingsland kaller nykolonialisme.
Hvordan kan og bør en norsk «samstemt politikk for utvikling» utformes? Hvilke politikkområder bør det fokuseres på? Sammen med nettportalen Global.no inviterer vi til debatt, med utgangspunkt i siste nummer av det konservative tidsskriftet Minerva, som har satt fokus på utviklingspolitikken «etter bistanden».