Hvis noen ønsker å forstå hvorfor det har vært så lite forandring under Obama kan de bare se på hvem som har betalt for å få Obama inn i Det hvite hus. Det er bankene, Wall Street, oljeselskaper, farmasøytiske selskaper, forsikringsbransjen, våpenindustrien, Israel-lobbyen osv. Sannheten er at hvem som enn er president i USA står i mye større grad til ansvar for de som har betalt ham inn enn de som har stemt ham inn - med mindre man får se tilstander som protestene mot Vietnamkrigen igjen.

En kan spørre seg hvorfor ikke USA har et system med såkalt universell helseomsorg (universal healthcare) når over 70 % av befolkningen (om jeg ikke husker feil) har vært for det i tre tiår. Svaret er enkelt: helseindustrien har betalt store summer til begge partiene i USA for at de ikke under noen omstendigheter skal røre deres profitt.

Tåpelige norske kommentatorer begrunner dette med "den amerikanske folkesjelen" eller annet sprøyt på tross av at spørreundersøkelser viser at "folkesjelen" vil ha det stikk motsatte av hva politikerne gir. USA styres i stor grad av de store bedriftene som kjøper seg inn hos politikere. Kall det gjerne korrupsjon, men i USA er det faktisk fullt lovlig.

I din rike produksjon, på over 400 innlegg i dette forum, tar dette innlegget kaka, Møllersen. Unøyaktighetene florerer. Du er klar over at Obama er demokrat? Listen din over hvem som angivelig har betalt Obama inn i Det hvite hus er langt nærmere en fiendeliste for Obama-administrasjonen. Grupperingerne du ramser opp går derimot tyngre inn finansielt på republikansk side. Våpenindustrien? Dette kan du da ikke mene? Men siden du mener at 70% har villet ha ’universial healthcare’ i 30 år så kan ingen beskylde deg for å være særlig godt orientert i amerikansk politisk debatt. Hvor kommer dette tallet fra? Helsereformen er en av sakene som Obama ble straffet for i siste valg. Folket var ikke imponert over planen hans, etter at forsikringsindustrien gikk bananas mot - og ikke for - Obama.

Du later til å ha en forestilling om at du må rette opp i alt det tåkete norske kommentatorer sier om USA og det meste ellers i verden. Norges spammende nett-kverulanter er nok ikke så mye mindre tåkete enn kommentatorkorpset er jeg redd. Noen upresisheter er greit nok. Det råker vi alle ut for. Men her ser det ut til at der er mer som er galt enn riktig. Det hele innpakket i et markant anti-kapitalistisk verdensutsyn. Det ironiske er jo at du nettopp bekrefter noen av Restads hovedpoenger ved å publisere dette innlegget.

Sprøyt til side, og tilbake til Restads innlegg. Jeg er helt eng i at grunntonen i norsk dekning av USA tenderer mot venstre. Dette er et vedvarende trekk som du peker på noen gode grunner til. Vi har som samfunn stilt oss i en posisjon som vanskeliggjør dybdekunnskap om USA, spesielt USAs høyreside. I tillegg er den sosialt konservative landsbygda utilgjengelig for oss. Vi forstår dem ikke. Et spesielt godt poeng her omtaler den norske lett misjonerende holdningen til utenrikspolitikken. Det gir oss et snev av hykleri når vi blir indignert over at USA innlater seg på noe av det samme.

En nyanse som jeg mener mangler i Hilde Restads innlegg er justeringen hva fangebehandling angår. Waterboarding og special renditions er ikke lenger på blokka. Samtidig er det andre miljøer som sørget for at Guantanamo ikke ble stengt. Her måtte Obama gi etter, men vi vet at han har et ønske om å løse den forferdelige floka. De forkastelige kontraterror-metodene du nevner er det riktigere å tilskrive Bush enn Obama.

Jeg tror i det minste en av grunnene til at vi vet så lite om USA, er at vi ikke har noen tradisjon for å forske på dem vi har definert som våre venner. Russerne var - og er sikkert for mange fremdeles - fienden, derfor skaffet vi oss et miljø (NUPI, forsvarets etterretningstjeneste, osv) som skulle frembringe kunnskap om naboen i øst, riktignok stort sett begrenset til "kremlologi", utenrikspolitikk, militære forhold etc. USA var derimot vår venn, og det hadde vært ufint og fornærmende å prøve å kikke denne vennen i kortene.

Denne manglende viljen til å kikke angivelige venner i kortene kan imidlertid være farlig. I østblokkstaten Tsjekkoslovakia fantes det således under den kalde krigen ingen som som forsket på de sovjetiske vennene, men mengder av miljøer som forsket på USA, Nato, tysk imperialisme m.m. Resultatet var at knapt noen i den tsjekkoslovakiske ledelsen visste hvor negativt sovjetlederne reagerte på Dubceks reformkommunisme - og at den sovjetiske innmarsjen i august 1968 kom som et sjokk.

Hva manglende kunnskaper om vår venn USA - som i dagens verden kanskje mer er en byrde enn en venn - kan komme til å koste oss, kan vi bare spekulere over.

Hvorfor er du så sint på Joakim Møllersen? Er det fordi han har skrevet glimrende innlegg mot vår deltakelse i diverse "humanitære operasjoner", altså bombekriger med eller uten FN-mandat, mens du er forsker tilknyttet forsvaret?

Har ikke Møllersen rett i sitt hovedpoeng, at det er folk med penger og ikke vanlige borgere som bestemmer i USA, og at folkestyret for lengst har opphørt å fungere? Hvorfor finnes det ingen politikere eller partier i USA - bortsett fra fullstendig maktesløse grupperinger - som gjør noe for de mange millioner amerikanere som mangler arbeid, bolig og helseforsikring? I Europa representeres disse gruppene av venstre-sosialistiske partier - eller av høyre-populister. I USA er de fullstendig urepresenterte og totalt maktesløse. Hvorfor? Hvorfor er de to eneste partiene som betyr noe, skjønt enige om at USA skal bruke ufattelige beløp på opprusting og krig, mens vanlige mennesker mangler helseforsikring og bolig? Folkestyre?!

Forresten vil jeg gratulere Møllersen. Nå en forsker tilknyttet forsvaret tar seg bryet med å angripe ham, betyr det at han er i ferd med å bli farlig. Og når makten oppfatter folk som farlige, har de som regel noe viktig å si.

"Americans favor guaranteed health care for all, by a margin of 62%-38%.", "Americans by a 2-1 margin, 62-32 percent, prefer a universal health insurance program over the current employer-based system." og "SHOULD GOVERNMENT GUARANTEE HEALTH INSURANCE FOR ALL? Yes 64% No 27%" Riktignok ikke 70 %, men så tok jeg da også høyde for feil siden dette ikke var tall jeg hadde lest nylig. Det er uansett rundt dobbelt så mange som vil at myndighetene tar ansvar for alles helse som de som er i mot. Et overveldende flertall, spesielt med tanke på at nesten alle politikerne er imot dette og media heller ikke gjør mye for å fremme denne saken. Kanskje du burde orientere deg bedre om amerikansk politisk debatt. Du får jo tross alt betalt for det.

"Helsereformen er en av sakene som Obama ble straffet for i siste valg. Folket var ikke imponert over planen hans, etter at forsikringsindustrien gikk bananas mot - og ikke for - Obama."

Kanskje folket ble lite imponert fordi han ikke fulgte folkeviljen med ikke å innføre offentlig garanti for helsetjenester. Forsikringsindustrien ble gærne i frykt for at Obama skulle finne på noe som skulle skade deres profittutsikter. Ettersom jeg har forstått er de veldig fornøyde med løsningen man til slutt kom fram til og det vil sannsynligvis vise seg på årsregnskapene framover.

"Våpenindustrien? Dette kan du da ikke mene?", men like før skreiv du "Grupperingerne du ramser opp går derimot tyngre inn finansielt på republikansk side."

Det stemmer at flere av gruppene støtter republikanerne tyngre enn demokratene, men de støtter da demokratene. Du støtter ikke en som vil deg vondt. Flere av de mektigste lobbygruppene sponser jo begge sider i amerikansk politikk slik at de garanteres innflytelse uavhengig av hvem som vinner valgene. Med våpen mente jeg den delen tilknyttet militæret. Jeg er ikke videre oppdatert på amerikansk håndvåpenpolitikk, jeg har et inntrykk av at den er alt for liberal.

"Du later til å ha en forestilling om at du må rette opp i alt det tåkete norske kommentatorer sier om USA og det meste ellers i verden."

Slik som de fleste som bruker tiden sin på å kommentere ting og tang som skjer på kloden. Vel, med mindre en føler et behov for å hylle det bestående. For det om det noen gang er på sin plass så ser jeg generelt ikke på det som veldig progressivt.

"Noen upresisheter er greit nok. Det råker vi alle ut for. Men her ser det ut til at der er mer som er galt enn riktig. Det hele innpakket i et markant anti-kapitalistisk verdensutsyn."

Du kan jo være litt mer presis i stedet for å slenge ut genrelle anklager. Å påpeke at politikere velger å følge ønskene til de som garanterer at de blir valgt (sponsorene) framfor de som stemmer på dem ser jeg ikke som annet enn realistisk (det er en fare for at jeg kommer til å skrive et lengre innlegg om dette når det nærmer seg valg i USA igjen).

Ellers deler jeg Bjørn Nistads syn om at en langt mer fornuftig framgangsmåte for å finne fram til hvorfor det forskes på hva i Norge, hva utenrikspolitikk gjelder, må være å se på hva makthaverne definerer som landets interesser - ikke enkeltpersoners lynne. Det bruker jo å være en del realister innen statsvitenskap i forsvarsstudier, Romarheim, så ellers skulle man vel tro det kunne falle i smak hos deg òg.