En hel generasjon nordkoreanere er i ferd med å sakke akterut.
Hvert tredje barn under fem år vil bli underutviklet både mentalt og fysisk som følge av kronisk underernæring. Uten økonomisk vekst og rettferdig fordeling er barna nøkkelen til Nord-Koreas framtid.
Det er ingen tvil om at den politiske situasjonen er den underliggende årsaken til at barna i Nord-Korea lider. Derfor er det myndighetene som er ansvarlig for å gjøre noe med situasjonen og for å legge til rette for internasjonal hjelp der de selv kommer til kort. Vi har en humanitær plikt til å hjelpe.
FN har for 2012 bedt om 1.5 milliarder kroner til arbeidet i Nord-Korea. Så langt har det internasjonale samfunnet kun gitt løfter om en tredjedel. Mesteparten er til akutt matvarehjelp og mindre til bærekraftig utvikling. I 2011 ga Norge 20 millioner kroner i direkte assistanse gjennom Røde Kors og FN. Kun to ganger siden år 2000 har Norge gitt mindre.
I hele verden har tallene for barnedødelighet gått kraftig ned siden 1990. Nord-Korea er ett av to land i verden hvor det er en økning i antallet barn som dør før sin femte fødselsdag. Underernæring er sammen med mangel på medisiner og utstyr, årsaken til de høye barnedødelighetstallene. En tredjedel av landets barn under fem år er kronisk underernært.
På verdensbasis er vann det næringsmiddelet som flest barn blir syke av, og i verste fall dør av. Store deler av vannsystemet i Nord-Korea har forfalt og i landsbyer hentes vann fra åpne brønner ved rismarken. Dette gir barna diaré, noe som gjør at de ikke evner å holde på næringen de får i seg.
Langvarig underernæring fører til at barnets utvikling svekkes. De blir ofte kortvokste og immunforsvaret blir dårligere. Heller ikke hjernen utvikler seg normalt og evnen til å lære svekkes. I stedet for å bli en fremtidig ressurs for landet, blir barna en byrde gjennom økte helseutgifter.
Økonomisk vekst og mer rettferdig fordeling er de viktigste årsakene til at land utvikler seg positivt. I 2011 viste den nordkoreanske økonomien en sjelden vekst, men utgangspunktet er så svakt at det knapt utgjør noen forskjell for mannen i gata. Ressursene er ikke jevnt fordelt.
Ønsker vi å bidra til endring i Nord-Korea, må vi derfor starte med barnas muligheter til å utvikle seg i hode og kropp. Bistand er ett av våre viktigste verktøy for å gi barna muligheten til å skape en bedre fremtid for seg selv og for landet.
I samarbeid med nordkoreanske myndigheter utformer UNICEF en ny nasjonal politikk på vann- og sanitærområdet. UNICEF har etablert såkalte gravitasjonsstyrte vannanlegg. Disse tar utgangspunkt i bekkene i åsene der folk bor, og er nok til å dekke vannbehovet til titusener. Anleggene krever ikke strøm, drivstoff eller reservedeler. De er dermed godt tilpasset situasjonen i landet hvor det er mangel på det aller meste.
UNICEF Norge er glad for at regjeringen tar vann og sanitær på alvor. I melding til Stortinget nummer 11, om global helse i utenrikspolitikken, tas det til orde for å styrke innsatsen for vann og sanitær i husholdninger og skoler. Disse grunnleggende behovene bør integreres i nasjonale lovverk og handlingsplaner heter det i meldingen, noe UNICEF støtter.
Likevel halverte Norge sin bistand til vann og sanitær fra 2005 til 2011, i følge tall fra NORAD. Også det norske bidraget til UNICEF på vann- og sanitærområdet ble redusert fra 50 millioner i 2005 til 30 millioner i 2011. Med utgangspunkt i meld. St. 11, mener UNICEF at en satsing på Nord-Korea vil være et godt sted for regjeringen å starte, for å øke bidraget på dette feltet.
I dag styres den humanitære bistanden av den politiske situasjonen. Barna blir ofre for en situasjon de selv ikke er skyld i. UNICEF Norge mener derfor at den norske regjeringen bør vurdere å øke innsatsen i Nord-Korea. Vi inviterer også det norske folk til å bidra.
Situasjonen i Nord-Korea er allerede i dag prekær. Varige skader blant de unge gjør framtiden ennå mørkere. Skal Nord-Korea ha en framtid må vi begynne med barna.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.