I 2014 skal USA, Norge og de andre krigerlandene starte tilbaketrekkingen av Afghanistan-styrkene. Det er liten tvil om at de har tapt krigen. Men nå begynner propagandamaskineriets arbeid. Verden skal innbilles hvor mye bedre alt er blitt i Afghanistan.
Den hvite manns byrde
I 2014 skal USA, Norge og de andre krigerlandene starte tilbaketrekkingen av Afghanistan-styrkene. Det er liten tvil om at de har tapt krigen. Men nå begynner propagandamaskineriets arbeid. Verden skal innbilles hvor mye bedre alt er blitt i Afghanistan.
I 1899 publiserte den engelske poeten Rudyard Kipling sitt dikt «The White Man‘s Burden». Dette uttrykket, «den hvite manns byrde», ble deretter brukt for å rettferdiggjøre kolonivelde og kolonisering. Hvite mennesker var mer siviliserte enn andre. De hadde derfor en moralsk plikt og byrde til å oppdra og styre andre folkeslag. I en norsk gjendikting av Kiplings dikt lyder det:
Så løft en hvid mands byrde
send ud den bedste søn
At tjene andre racer
for en landflygtigs løn;
hos rådvilt folk og vilde
at tage tunge tørn
en tvær og kuet stamme,
halvt djævle og halvt børn.
Jeg ble minnet om Kiplings dikt og budskap da jeg leste to forskjellige intervjuer med oberst Torger Gillebo, lederen for de norske styrkene på Meymaneh-basen i Afghanistan. Til Dagbladet (29/6) kunne obersten fortelle at afghanerne er i ferd med å lære seg å sykle. Han sammenlignet den norske sikkerhetsopplæringen av afghanere med det å lære «noen» å sykle: «I begynnelsen hadde vi en fast hånd på styret. Nå har vi holdt mer forsiktig på bagasjebrettet. Vi er nå i en situasjon der afghanerne ikke kan bli bedre før vi slipper taket helt og de får prøve seg på egenhånd.» Hva slags bilder er det en norsk militær leder tillater seg å bruke om mennesker i et land som Norge har okkupert, bombet og angrepet i 11 år?
I et annet intervju (Dagbladet 30/6) kommer den samme obersten med minst like oppsiktsvekkende uttalelser. Gillebo skryter av hvor flinke hans afghanske militære medspillere er i ferd med å bli: «Brigadesjefen har ingen formell utdanning. Men da han var 15-16 år, gikk han til fots …. til Pakistan for å kjøpe sin første kalasjnikov, så han kunne kjempe mot russerne. Så han vet hva det handler om», sa den norske obersten, som dermed i rosende ordelag beskrev en barnesoldat i Afghanistan. Men nå har den tidligere barnesoldaten kommet enda lenger i sin sivilisasjonsutvikling. Trolig takket være Norge. Oberst Gillebo beretter: «En av de siste gangene jeg møtte brigadesjefen fortalte han stolt at han hadde logget seg på Facebook og fått egen profil. Jeg tenker at det er et framskritt i forhold til de forholdene som var før.» Ja, det er i sannhet et framskritt. Facebook-profiler til afghanske militære ledere som læres opp av Norge.
Om tre måneder skal de afghanske sikkerhetsstyrkene ta over ansvaret i den nordafghanske provinsen Faryab. De norske soldatene som har hatt sikkerhetsansvaret de siste årene skal trekkes hjem. Da utenriksminister Jonas Gahr Støre nylig besøkte soldatene, uttrykte han i et intervju med NTB at «den norske innsatsen har vært med på å bygge opp en afghansk sikkerhetsstyrke til et nivå der de kan ta ansvaret selv». Støre konstaterte også at «Afghanistan ikke er det arnestedet for internasjonal terror som det var i 2000/2001 …. Og det var tross alt hovedmålet for nærværet.»
«Nærvær»! Er det et dekkende uttrykk? Afghanistan-krigen har vart i 11 år. Hva har angrepsmaktene å vise til etter disse årene? Jeg vet det er bygget barneskoler og at landsbyer har fått vann og humanitær hjelp. Men sannheten er at korrupsjon og heroinproduksjon har økt. Afghanske lover tillater voldtekt og annen kvinneundertrykking. Antallet sivile krigsofre har økt de siste årene. Tallene er usikre, men minst 30.000 sivile skal være drept. Samtidig er krigen ført inn i Pakistan med fredsprisvinner Barack Obamas droneflyangrep. Uskyldige mennesker er blitt tatt til fange, torturert på Bagram-basen og på Guantánamo. Der er det fortsatt 171 fanger. Norge har tiet og sett bort. Støre tillater seg å kalle Norges deltakelse i krigen for «nærvær».
I fengselskjellerne på Bagrambasen sitter det over 3.000 fanger. Det er fem ganger så mange som da president Bush gikk av og Obama tok over. Det finnes ingen komplett liste over hvem fangene er, hvor lenge de har sittet der og hva de er anklaget for. Nå har USA innledet samtaler om ansvarsoverføring til Afghanistans sikkerhetsmyndigheter. Landets politi er beryktet for tortur av fanger. Det blir interessant å se om avhørsmetoder og fangebehandling inngår som en del okkupasjonsmaktenes opplæringsprosjekt. Skjønt hva har USA å lære bort her?
Nylig ble tre britiske soldater skutt av en afghansk politimann. Han var lært opp av sivilisasjonsmaktene. Det gjenstår å se hva norske offiserer har klart å lære afghanske sikkerhetsstyrker. Det er heller ikke særlig grunn til å være fornøyd med situasjonen når den notoriske drapsmannen og krigsherren Dostum er i ferd med å ta over provinsen der Norge har hatt sitt hovedengasjement de siste årene.
De europeiske kolonimaktene vant, robbet og stjal i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Norge og de andre okkupasjonsmaktene har tapt Afghanistan-krigen. Ingen propagandasentral vil klare å dekke over det.
Så løft en hvid mands byrde
den vilde krig for fred
Fyld hungersnødens munde
og slå al sygdom ned.
må sikkert bare droppe sitatet, hvis ikke:
Støre tillater seg å kalle Norges deltakelse i krigen for «nærvær».
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.