Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse
Erling Borgen
Innlegg: 67
Kommentarer: 10

Hvor gikk pengene?

- 3807 visninger Innlegg

Haiti skal ha mottatt mer enn 70 milliarder kroner i støtte etter jordskjelv-katastrofen, der hundre-tusener døde. Hvor er pengene og hjelpen blitt av?

Før jordskjelvet 12. januar 2010 var den store frihetsplassen foran presidentpalasset i Haiti fylt av duer. I dag er det ingen igjen. De er forlengst fanget og spist av arbeidsløse og sultne mennesker. Rundt Latin-Amerikas største presidentpalass, som også ble rasert av jordskjelvet, bor det nå 500.000 mennesker i teltleire. De bor der på tredje året. Teltene ble satt opp av internasjonale hjelpeorganisasjoner. Den norske regjeringen og det norske folket har gitt flere hundre millioner kroner til Haiti. TV-bildene og rapportene fra tragedien gjorde vondt og sjokkerte. Mer enn 300.000 mennesker døde, mens 1,6 millioner mistet hjemmene sine. 300.000 andre bygninger ble knust.

10.000 hjelpeorganisasjoner fra hele verden er kommet til Haiti med sine innsamlede midler og rådgivere. Det finnes selvsagt vellykkede og solide prosjekter, der mennesker og liv har fått en ny start. Men hva skjer med selve gjenoppbyggingen av landet? Hvorfor står de raserte bygningene der som åpne sår fortsatt? Hvorfor er ikke søppelhaugene fjernet? Hvorfor er ikke teltleirene borte og erstattet av hus? 65 prosent av befolkningen er analfabeter og det bygges få nye skoler. Hundretusener står hver eneste dag i endeløse køer for å få tildelt gratis mat.

Denne uken har jeg vært i Haiti på et journalistseminar sammen med kollegaer fra åtte latinamerikanske land. Det har vært en rystende opplevelse å se dramaet på nært hold. Jeg kom til Haiti første gang som NRKs Latin-Amerika-korrespondent i 1989. Jeg har senere vært her mange ganger og skildret valg og presidentkupp, amerikanske invasjoner, fattigdom og korrupsjon. Kaoset i dette landet nå er voldsommere enn vanlig. Skjønt, hva er «vanlig» i Haiti? Under valget i fjor ble Michel Martelly, en tidligere popartist, valgt som president. De siste månedene har den politiske striden rundt ham handlet om presidenten egentlig er haitiansk. De tre første statsministrene han plukket ut, ble alle vraket av parlamentet. Den fjerde ble sittende i bare fire måneder, før han trakk seg.

Når politikerne bryr seg med slikt, blir det liten tid til gjenoppbyggingen av landet. Samtidig er den internasjonale hjelpen privatisert. Den styres av utenlandske hjelpeorganisasjoner og deres kontraktører. Haitianske ledere sier de vil bygge sitt land ved egen hjelp. De kommer med regnestykker som viser at Haitis administrasjon og sivile organisasjoner har mottatt mindre enn én prosent av støtten utenfra. De internasjonale organisasjonene mener at å overlate slikt til Haitis politikere og byråkrati vil forsinke gjenoppbyggingen ytterligere. Mange av dem som har prøvd å etablere byggeprosjekter er møtt med ublue pengekrav fra styrtrike jordeiere som gjerne bor i Miami.

På toppen av alt dette er to tidligere styrtede presidenter kommet tilbake til Haiti etter jordskjelvet. Det vakte størst oppsikt da eks-diktatoren Jean Claude Duvalier, også kalt Baby Doc, kom tilbake i fjor etter 25 års landflyktighet i Frankrike. Han arvet makten etter sin far, François (Papa Doc) Duvalier. Til sammen er de to diktatorene ansvarlige for livene til 30.000 mennesker. De utryddet all opposisjon og ledet et terrorvelde bygget på tortur og vodoo-ritualer. Da Baby Doc var ung ble han beryktet for sine ville motorsykkelturer inne i presidentpalasset. Han var fullstendig uegnet til å styre et land. Da han måtte rømme fra Haiti i 1986, tok han like godt med seg innholdet i statskassen. Nå er han kommet tilbake og frekventerer hovedstadens luksusrestauranter. Bill Clinton, som er FNs spesialutsending til Haiti, viste seg nylig sammen med Baby Doc under en minneseremoni for jordskjelvsofrene. Det gjøres bare halvhjertede forsøk på å stille ham til ansvar for myrderiene og de andre forbrytelsene hans regime sto bak.

Jean Bertrand Aristide, en annen eks-president, er også kommet tilbake etter jordskjelvet. Han var trolig den første presidenten som ble valgt på noenlunde skikkelig vis. Det skjedde i 1990. Han satt i fire måneder, før han ble styrtet og måtte reise ut av landet. Han kom tilbake i 1994. Da satt han i tre år, før han ble styrtet igjen og sendt til Sør-Afrika. Han har holdt en lav profil siden han kom hjem. Men hans tilhengere har så smått begynt å marsjere i gatene i håp om at «deres» mann igjen kan komme til makten. Det er midt i dette politiske kaoset at et av verdens fattigste land prøver å komme opp i knestående.

Jeg har bodd på hotell Montana, et firestjerners hotell som ble knust under jordskjelvet. Hvordan kan det ha seg at dette hotellet er gjenoppbygget, mens hundretusenvis av fattige mennesker fortsatt ikke har noe hjem? På hotellets parkeringsplasser står Landcruiserne eiet av verdens hjelpeorganisasjoner. Det er fortsatt 9.000 FN-soldater i Haiti for å trygge lov og orden. Da den brasilianske generalen som leder FN-soldatene holdt en briefing for deltakerne på journalistseminaret, sa han at verdens hjelpeorganisasjoner snart burde komme seg ut og vekk. «Haiti må bli tvunget til å hjelpe seg selv. De må selv styre og kontrollere gjenoppbyggingen, og de må tvinges til å gjøre det på ukorrupt vis», mente generalen.

Ottar Lystad
Innlegg:
Kommentarer: 9

En selverkjennelse, Borgen?

Kommentar #1
Erling Borgen – gå til den siterte teksten.

«Haiti må bli tvunget til å hjelpe seg selv. De må selv styre og kontrollere gjenoppbyggingen, og de må tvinges til å gjøre det på ukorrupt vis», mente generalen.

Denne generalen har vel erkjent og uttaler vel bare det som etter hvert begynner å fremstå som ganske klart for stadig fler; nødhjelp har utviklet seg til "big business" hvor egennytten til de involverte organisasjoner er mer fremtredende enn hjelpen i seg selv.

Like fullt som velment nødhjelp virker kontraproduktivt for gjenoppbygging etter en katastrofe eller annen lokal iscenesatt konflikt, er det like lite fruktbart for den lokale gjenoppbygging at den samme velmente, men dog naive holdning blant tradisjonelle giverland, fortsetter å formidle en forhåpning blant de lokalt berørte om et bedre liv langt borte, under et for lengst uthulet og havarert asylinstitutt.

Men hva med den lokale gjenoppbyggingen, Borgen?

Del dette innlegget: