Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Kim Noguera Gabrielli
Innlegg: 10
Kommentarer: 4

Norge og Kina - perfekte partnere i nord?

- 1187 visninger Innlegg

Norge og Kina er tilnærmet perfekte partnere når det gjelder multilateralt samarbeid, administrasjon av Den Nordlige Sjørute og eksport og import av energi. Men dialogen lider: Kan felles energidialog og Kina i Arktisk Råd rette på dette?

hentet fra: www.internasjonalen.com

En harmonisk symbiose?

Norge er en av verdens største olje- og gasseksportører. Norge oppdager stadig større olje- og gassfelt i Barentshavet. Kina er en av verdens største forbrukere av energi. Kina investerer stadig sterkere innenfor (norsk) olje- og gassproduksjon . Kina satser også stort, i den 12. femårsplanen (2011-2015), på å bygge skip (også for isbelagte strøk) for å frakte olje og gass (LNG/LPG) til Kina. Det norsk-kinesiske forholdet med tanke på energi i nordområdene, kan virke å være den perfekte symbiose, et harmonisk avhengighetsforhold. Et av svært få områder, hvor Norge og Kina sitter på hver sin side av bordet som likemenn.

Russlands bakgård: Den Nordlige Sjørute?

Den Nordlige Sjørute (DNS) er en skispled, definerte av Russland, som går gjennom Nordøstpassasjen. Sjøruta forbinder Nord-Atlanteren med det nordlige Stillehavet. Reisa går altså fra Europa langs den nordlige delen av Norge og Russland til Asia.

Sammenlignet med å reise fra Europa til Asia via Suezkanalen, skal turen via DNS ta opptil 17,5 dager kortere tid. Norge kan, i tillegg til potensiell petroleumseksport, levere andre naturressurser til Kina som for eksempel jernmalm og fisk. Kina er mottaker av 2/3 av all jernmalm, som eksporteres i verden. Både mineraler og fisk kan med stor fortjenesten transporteres via nye sjøruter i nordområdene. Norsk jernmalm ble for første gang transportert til Kina via DNS i 2010.

Russland begrunner høye og udifferensierte avgifter, krav om å betale for isbryter, samt andre spesialregler langs DNS med Havret tens artikkel 234. Artikkelen sier at stater har rett til å innføre spesielle ikkediskrimenerende regler for å beskytte miljøet i isbelagte farvann. Det er mulig å hevde at Russland misbruker artikkel 234 for egen vinning basert på en mistolkning av artikkelen. Dette fører til vanskeligere forhold for internasjonal shipping og handel langs sjøruta. Russland yter videre stor kontroll over deler av sjøruta, fordi denne til dels går gjennom russisk økonomisk sone og territorialfarvann. Russland virker lite innstilt på å la andre stater slippe til i administrasjonen av sjøruta. Russland har så langt ikke klart å bygge ut nok infrastruktur for å legge til rette for shipping langs sjøruta, selvom det finnes flere planer om dette. I tillegg til Russlands ønske om selv totalt å kontrollere DNS, har russerne forsterket sin militære tilstedeværelse i nord kraftig.

"China’s Peaceful Development"- en garati for multilateralt samarbeid?

Mens Russlands potensielle bruk av militærmakt i egne nærområder kom tydelig til utrykk i krigen mot Georgia i 2008, har Kina motsatt seg å bruke militær makt mot et annet land siden 1979. White Paper on China’s Peaceful Development, som er Kinas handlingsplanen for utenrikspolitikk basert på Kinas 12. femårsplan (2011-2015), vektlegger å finne løsninger gjennom forhandlinger og samtaler. Som en konsekvens av Kinesernes lederprinsipp i utenrikspolitikken om "Mutual respect for sovereignty and territorial integrity", har kineserne utrykt at de støtter arktiske staters krav om territorialkrav. Samtidig har kineserne pekt på viktigheten av å komme fram til felles løsninger i nordområdene, fordi disse er av interess e for hele det internasjonale samfunnet.

En løsning på den norsk-kinesiske krisa i sikte- langt der i nord?

Hvis vi ser bort fra Nobel fredspris, var 2010 et utmerket år for norsk-kinesiske relasjoner: En frihandelsavtale var nesten i havn. Det var flittige statsrådsbesøk i begge land. Men så ble det stilt. Nobelnatten senket seg.

Norge har ikke klart å finne ut hvordan kontakten skal kunne gjenopptas. Utenriksminister Jonas Gahr Støres framstøt i Dagens Næringsliv ble møtt med et krav fra kineserne om at Norge må ta initiativ for å forbedre relasjonene.

1) Energi- og miljødialog. Norge og Kina. Tilbud og etterspørsel. Det virker naturlig å peke på energi- og miljøspørsmål, som et område for en ny politisk dialog. Her har begge landene klare handelsinteresser, interesse for å ta tak i miljøproblemer og besitter teknologi innen ulik type grønn energi. Dette er også i tråd med Regjeringens Kinastrategi, som ønsker "nye møteplasser" mellom landene.

2) Multilateralt samarbeid og motvekt til Russland. Internasjonalt samarbeid vil for den lille staten Norge, alltid være i vår interesse. Kina har ikke arktisk kyst og vil være avhengig av internasjonalt samarbeid, for å få tilgang til de nye sjørutene i Arktis. Det er helt klart i både Norge og Kinas interesse, hvis DNS hadde blitt underlagt en eller annen form for regional administrasjon. En administrasjon under Arktisk Råd for eksempel. En slik løsning vil russerne antageligvis aldri akseptere. Men at Kina og Norge sammen kan presse på for at internasjonale aktører kan bidra til å bygge infrastrukur og styrke handel og shipping langs sjøruta er det absolutt mulig å tenke seg.

Mens Russland i Nordområdene kan være tilbøyelig til å ty til militær makt, vil Kina kunne sørge for å være en motvekt. En motvekt som peker mot multilateralt samarbeid og forhandlinger, og vekk fra hegemoni og militærmakt. Det er derfor vanskelig å forstå hvis det stemmer at Norge vil kunne blokkere en kinesisk søknad om observatørstatus i Arktisk Råd. Norge har alt å tjene på å få med Kina og alt å tape på nok en konfliktsak med Kina. Samtidig er Kina helt avhengig av norsk støtte for å bli akseptert som fast observatør. Samarbeid i Arktisk Råd og gjenopptagelse av den frosne norsk-kinesiske Nordområdedialogen, kan være en annen type møteplass, som muligens kan bidra til å forbedre relasjonene. Norge bør gjøre som danskene og støtte den kinesiske søknaden.

Hvis vi er realpolitiske og ser på tilbud og etterspørsel, samhandling for norske og kinesiske egeninteresser, så er våre to land perfekte partnere i nord. Hvis vi ser på følelser, fornærmelser og tap av ansikt, så er ikke dette like klart og vi har fortsatt et stykke å gå. Veien er kronglete og her finnes ingen enkle løsninger.

Artikkelen er skrevet av Kim Gabrielli, leder av Kinagruppe i Internasjonalt Forum i Oslo Ap. Forfatteren skriver masteroppgave om Norge og Kina i Nordområdene på deltid. Vil du være med i Kinagruppa ta kontakt med Kim Gabrielli: www.internasjonalen.com

Del dette innlegget: