En talsmann for Det hvite hus uttalte den 6. Oktober, ifølge nyhetsbyrået Ap, at president Barack Obama støtter den afghanske forhandlingslinjen etter at Karzai-administrasjonen nå skal være i hemmelige forhandlinger med representanter for Taliban.
FNs tidligere spesialutsending til Afghanistan, Kai Eide, uttalte til Aftenposten 7. oktober: «Det blir ikke fred i Afghanistan uten at Taliban er involvert i en avtale». Den norske Fredskomité foreslo slike forhandlinger så tidlig som i 2002, men invitasjonen var fra vår side ikke ment som en ettergivenhet i forhold til sharialovgivning på bekostning av menneskerettighetene og en sekulær og forsonende utviklingsvei i Afghanistan. Pakistan inngikk en fredsavtale med Talibantilhengere i 2006. Fredsavtalen med Taliban innebar at president Pervez Musharraf ga opp forsøket på å skaffe seg kontroll over stammeområder. Norge og Genèvekonvensjonene Den norske Fredskomité skrev i et åpent brev av 2. september 2002 til stortingspresidenten og statsministeren at Forsvarskomiteen og Utenrikskomiteen burde behandle den norske deltakelsen i «Enduring Freedom» på nytt. De tre norske F-16 jagerflyene ble senere omdirigert til NATO-styrken ISAF. Det ble for noen år siden meldt at krigsoperasjonene i «Enduring Freedom» kan ha forårsaket mer enn 4000 sivile dødsfall, ifølge vestlige nyhetskilder. Genèvekonvensjonene stadfester at det bryter mot grunnleggende humanitære prinsipper å straffe en person eller en gruppe mennesker for gjerninger de ikke har begått. USA har ikke ratifisert artikkel 48 i 1. tilleggsprotokoll til Genève-konvensjonen som slår fast kravet om beskyttelse av sivile. Stenging av grensepass mellom Afghanistan og Pakistan er en pakistansk reaksjon på at USAs droneangrep dreper mange sivile i Pakistan. Følgende punkt fra professor dr. juris Ståle Eskelands foredrag i Oslo Militære Samfund den 6. oktober 2003 er et juridisk grunnlag for vurdering av krigsforbrytelser: • Etter statuttene for Den internasjonale straffedomstolen (ICC) artikkel 25(3) er det straffbart å bidra til at krigsforbrytelser blir begått. Det kreves ikke at vedkommende har til hensikt å medvirke. Det er tilstrekkelig at en konsekvens av handlingen, for eksempel drap på sivilpersoner, «vil inntreffe som en normal følge av begivenhetenes gang» (artikkel 30). Tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devolds politiske rolle som ansvarlig statsråd for krigføringen, forsvarets kvalitetssikringssystem og eventuelle tiltak for beskyttelse av afghanske sivile i krigsoperasjonene under «Enduring Freedom» må evalueres. Den rødgrønne regjeringen må gi Fredsforskningsinstituttet, Menneskerettighetsinstituttet og Forsvarets forskningsinstitutt i oppdrag å granske den norske krigsinnsatsen i henhold til Forsvarsdepartementets stridshåndbok, kvalitetssikringssystem og Genèvekonvensjonen artikkel 48 i 1. tilleggsprotokoll om beskyttelse av sivile i krig. Vi viser for øvrig til Den norske Fredskomités brev av 9. november 2005 og svar fra Forsvarsdepartementet ved statssekretær Espen Barth Eide den 13.12.2005, der statssekretæren skriver: «Artikkel 48 er en av bærebjelkene i internasjonal humanitær rett, og viser bl.a. til det såkalte «distinksjonsprinsippet» om plikten til å skille mellom stridende og sivile. Bestemmelsen er uttrykk for gjeldende sedvanerett, og er således bindende for alle stater, uansett om de har ratifisert første tilleggsprotokoll eller ikke». Statssekretær Eide skriver videre at «detaljene fra de enkelte tokt som de norske F-16 flyene gjennomførte som ledd i operasjonen «Enduring Freedom» kan ikke offentliggjøres, blant annet fordi operative detaljer som avslører operasjonsmønster og effekt m.m. fortsatt ikke må komme uvedkommende i hende». En undersøkelse av operasjonene behøver imidlertid ikke angi stedene de sivile afghanerne er drept, men tidspunkt, navn og antall. Tidligere UNAMA-sjef Kai Eide, FNs øverste ansvarlige i landet, fordømte i sin tid flyangrepene i Afghanistan. Kai Eide tok til orde for at det ble etablert en avtale mellom Karzai og NATOs ISAF-styrke som i sterkere grad enn før satte retningslinjer for hvordan militærmakta skal brukes. Afghanistan i dag Ankomsten av opptil 34 000 flere amerikanske soldater, på toppen av de om lag 70 000 utenlandske styrkene som allerede var der, har ikke bedret situasjonen. I følge FN-statestikk økte de sivile tap økte med 14 prosent i 2009, til 2412. Rundt 300 000 afghanere er i dag internt fordrevne, og rundt tre millioner bor i andre land. Norge vil neste år bruke 380 millioner kroner mer på militær enn på sivil innsats i Afghanistan. For tre år siden var de militære og sivile bevilgningene på samme nivå. I den rødgrønne regjeringens plattform heter det: * opprettholde vårt sterke sivile engasjement i Afghanistan. Vi vil bidra til å bygge afghansk kapasitet til egen sikkerhet og utvikling, samt styrke FNs koordinerende rolle. Vi vil opprettholde det militære engasjementet i Afghanistan. I nær dialog med våre allierte, og i lys av utviklingen i Afghanistan kan det bli aktuelt med en gradvis nedtrapping av vårt militære engasjement. Tilbakeblikk Den norske Fredskomité foreslo i 2002 i et åpent brev til regjeringen at Norge, etter mandat fra FNs Sikkerhetsråd, innledet sonderinger om tilretteleggelse av en FN-avtale med Talibans ledelse der de gjenværende militære styrkene til Taliban ble tilbudt FN-amnesti mot å delta i avvæpningen av Osama bin Ladens terrorstyrker og opprulling av hans terrornettverk, samt politiske og økonomiske støttespillere. Vår problemstilling den gang var at den afghanske kongens medarbeidere, den afghanske overgangsregjeringen, freds- og forsoningsfremmende krefter i eksil og inne i landet sammen med FN ekspertise og FNs Sikkerhetsråd fikk i oppdrag å utforme en samlende sekulær afghansk freds- og forsoningsløsning. Lørdag den 25. juli 2009 skjøt norske soldater i Meymaneh i Afghanistan og drepte håndverkeren Chora som forsørget sin familie på å slipe og reparere landbruksredskaper. Han ble skutt fordi han ikke stoppet da de norske soldatene skal ha gitt signal. Forsvaret bekreftet fredag 31. juli at Chora (45) var en uskyldig sivil. Det var første gang Forsvaret vedgikk at norske soldater dreper en sivil i Afghanistan. Chora etterlater seg kona Nowros (25) og fire barn. Avisen Klassekampen skrev den 26. september at familien til den afghanske håndverkeren Chora fikk 45 000 kroner i erstatning. Radioaktiv forurensning I april 2008 ba helseministeren i Afghanistan om hjelp for kartlegging av radioaktiv forurensning.1) Våren 2009 bevilget det norske Utenriksdepartementet støtte til tre forskningsprosjekter på uranvåpen: Ett i Irak, ett på Balkan og ett om produksjon, handel og spredning av uranvåpen. FN har vedtatt å rette fokus på våpen som inneholder utarmet uran. Alle medlemsland er oppfordret til å levere en innstilling om temaet, som skal opp på nytt under FNs generalforsamling nå i oktober 2010. Utenriksdepartementet bør også bevilge midler til et fjerde forskningsprosjekt: Bruk av DU-ammunisjon og uranvåpen i Afghanistan. Den norske undersøkelsen må avklare om den NATO-ledede ISAF-styrken har brukt DU-ammunisjon. Bekrefter undersøkelsen det, må Norge trekke seg ut av ISAF-styrken og arbeide for at den avvikles. Sovjetstyrkene brukte miner i Afghanistan og mistet enhver legitimitet etter at de etterlot seg store mengder med miner uten å rydde opp. Disse minene dreper eller skader fortsatt sivile afghanere. Etter bruk av DU-ammunisjon i Jugoslavia og Irak vil det ikke være overraskende om NATO-land har brukt den også i Afghanistan. Mange stiller seg uforstående til at NATO og Norge støtter oppbyggingen av en afghansk stat som bygger på sharialovgiving og ikke en sekulær utvikling bygget på menneskerettighetene. Forklaringen ligger trolig i selskaper som prioriterer de økonomiske verdiene i de sentralasiatiske energiressursene og TAPI-rørledningen. «USA, Storbritannia, Canada, Frankrike, Tyskland, Nederland, Italia og Norge er aktive medlemmer i AUB, som står for hovedfinansieringa av TAPI-prosjektet», skriver bl.a. den kanadiske energiøkonom John Foster i Journal of Energy Security. I uke 2 i 2008 ble den 23 år gamle journaliststudenten Sayed Parwez Kambaksh dømt til døden i Mazar-i-Sharif i Nord-Afghanistan. Der holder de norske ISAF-styrkene til og stabiliserer en menneskerettsstridig afghansk lov og orden. Studenten ble funnet skyldig i å ha «ydmyket islam», og den påståtte forbrytelsen var å ha lastet ned og distribuert en internettavis som var kritisk til islams kvinnesyn. Skal 2010 bli et vendepunkt i Afghanistan må Norge, i forhold til NATOs strategiske konsept under NATO-toppmøtet i Lisboa i november, arbeide for at ISAF-styrken erstattes av en FN-ledet AFOR-styrke som opptrer i henhold til Genèvekonvensjonene.