Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse
Grete Faremo
Innlegg: 7
Kommentarer:

Kjør Afghanistan-debatt!

- 3925 visninger Innlegg

«Armadillo» engasjerer! Det er bra. Vi trenger debatt og økt innsikt om det som skjer i felt. Det bidrar til et bedre grunnlag for diskusjonen om den største utfordringen Norge og det norske forsvaret har stått overfor på mange år.

Filmen om danske soldaters innsats i Afghanistan snakker til våre følelser minst like mye som til intellektet. Sammen med flere nye bøker og omfattende medieoppslag, har filmen gitt oss ny og dypere innsikt i, og et mer autentisk bilde av, stridshandlingene i Afghanistan. Med økt åpenhet øker vi også mulighetene for en mer informert debatt om de norske soldatenes innsats. Jeg vil ha økt åpenhet!

For en generasjon siden visste alle her hjemme hva krig var; frykten, de ekstreme situasjonene og hva som sto på spill. Nå, etter flere tiår med dyp fred i Norge, synes beretningene om stridshandlingenes grimme virkelighet i Afghanistan å komme som en overraskelse på mange debattanter. Jeg ønsker derfor «Armadillo», bøkene, medias økte oppmerksomhet og debattene som følger i kjølvannet av disse bidragene, velkommen.

Norge er i Afghanistan sammen med 46 andre land – en fjerdedel av verdens nasjoner – fordi vi ønsker å ta vår del av ansvaret for å skape stabilitet og sikkerhet, og hindre at Afghanistan på ny blir et oppmarsjområde for internasjonal terror. Gjennom å bidra til sikkerhet i Afghanistan, øker vi vår egen sikkerhet. Målet med det militære engasjementet er å ivareta sikkerheten inntil afghanerne blir i stand til å ivareta dette ansvaret selv. Langsiktig utvikling i Afghanistan fordrer at afghanerne selv kan ivareta sikkerheten, stabiliteten og tryggheten for sin egen befolkning.

Filmen og nye bøker reiser også en viktig debatt om soldatenes verdier og holdninger. Jeg mener et godt verdigrunnlag og kunnskap om oppdraget, kultur og historie er helt avgjørende for soldatprofesjonen. Soldatene står i vanskelige dilemmaer og må fatte beslutninger i svært pressede situasjoner der de ofte er helt alene. Da er det viktig at de har et etisk verdigrunnlag i ryggmargen, som hjelper dem til å ta de rette beslutningene. Dette stiller også store krav til verdibasert ledelse, fordi lederne er rollemodeller og verdiformidlere. Det er deres ansvar å sørge for at soldatene identifiserer seg med de verdiene Forsvaret har og hindrer at understrømninger og underkulturer får utvikle seg.

Vi skal ikke underslå at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er vanskelig. Vår oppgave er å lære opp de afghanske militære til å ta ansvar for egen sikkerhet. Da vi kom inn i 2005 var det minimal afghansk militær tilstedeværelse i dette området. Nå er det blitt bygd opp en afghansk styrke på nærmere 1.000 soldater som læres opp av blant andre våre soldater.

NATO har hele tiden lagt opp til at sikkerhetsansvaret skal overføres til afghanske myndigheter så snart forholdene ligger til rette for det, såkalt transition. Når de afghanske styrkene opererer mer selvstendig, og vi i tillegg har sikret kompetansebygging for framtiden – ja, da er tiden kommet til å tenke på en gradvis avvikling av det militære oppdraget. Det sivile bidraget derimot, må vi fortsette med. Afghanistan kommer til å være avhengig av internasjonal bistand i mange år framover.

De norske soldatene fortjener anerkjennelse for den svært viktige jobben de gjør i Afghanistan. De står på hver eneste dag for å skape trygghet i landet og sikkerhet for oss alle. Og de gjør det med sitt eget liv som innsats. De står ikke tilbake for tidligere tiders krigshelter. «Armadillo» er viktig fordi den viser oss det vi ikke før har sett. Den viser oss ikke helter, men den viser dilemmaene. Den bidrar til mer åpenhet og dermed til en bedre debatt om hvordan vi løser oppdraget vårt i Afghanistan. Denne debatten skal fortsette, og jeg ønsker den velkommen!

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.

Paal Aleksander Aarnes Kåsa
Innlegg:
Kommentarer: 1

"Å krige er bedre en å ha sex."

Kommentar #1

Jeg har hørt, at det ikke bare er å drepe fienden som er tilfredstilende å være med på i "militære operasjoner med FN mandat". Det er også kameratskapet, uniformen, kamuflasjen; det Norske flagget.

Det man gjør er legitimt. Men, det er skremmende for vanlige folk å forstå den fulle bredden av hva krig er. Og da kan man opprette så mange etiske råd man vil, når slikt kommer til overflaten ser man at etiske retningslinjer i krig er å male på et vakkert ansikt for et land som vårt, et land i dyp fred.

Så hva kriger vi for?

Kanskje er the punisher et treffende symbol for hva krigen betyr for enkelte soldater. På et personlig plan, i en soldats øyne, kan det det være fallene kamerater som gir mot i kamphandlingene. Vi har vært i krig så lenge nå at en slik motivasjon kan forståes. Og man kan motiveres av flere forskjellige grunner uten at det er noe galt i det, skrev fredsforsker Henrik Syse i "rettferdig krig?"

Forsvarsministeren sa hun var rystet over uttalelsene, men ikke overasket over dem.

Nei, det bør ikke overaske oss og treffe på fler historier, grunner, som motiverer hver enkelt soldat mer en den offentlige og mer offisielle grunnen. Kvinnefrigjøringen var det? Grunnen, motivasjonen soldaten trenger, begynner å bli vag og vanskelig å forsvare. Den har alltid vært vag og vanskelig å forsvare, dvs. rettferdiggjøre.

Det er klart, agenda og militær strategi blir lagt. For den dagen, eller så lenge hver kamphandling pågår. Men for godt mot og følelsen av at dette er en rettferdig krig, må målet bety så mye at en soldats setter saken høyere en sitt eget liv. Som under sist krig Norge var del i (2. verdenskrig?). Denne krigen er uklar. Den tilbyr ikke soldaten annet en god betaling og grunn til og tittelere seg yrkes-soldat.

Dessverre,

møter Arbeiderpartiet offentligheten med dustete retorikk, med metoder som går ut på å gjøre begrepet krig så innviklet og tullet inn i konvensjoner at det da ikke lenger er en krig, men; militære operasjoner med FN mandat.

Og,

jeg er redd kommunikasjons bransjen har gått for langt her. Politiker og militære ledere prøver å gi oss en krig med ridder aktige soldater, som kjemper for en edel sak med mot i hjertet, for dette er rett. Militære operasjoner med FN mandat innebærer å ta liv. Så dessverre, har det blitt opp til hver enkelt soldat hva de legger i det. Dette er spesielt for post 11. September krigene.

Yrkes-soldaten ville kanskje spørre, "er det ikke vanlig å prøve å like det man driver med?"

Vidar Lund
Innlegg: 1
Kommentarer: 6

Hva er mest rystende?

Kommentar #2

Det er ganske rystende å se hvilken uskyld og naivitet våre toppolitikere og allmennheten demonstrerer når det "avsløres" at norske soldater ikke oppfører seg som speidergutter/piker under "urolighetene" i Afghanistan. De både snakker stygt og gir uttrykk for visse holdninger til seksualitet og det å drepe andre.

Dette passer dårlig med bildet av det demokratiserings- og menneskerettighetsprosjektet Norge deltar i på den andre siden av kloden, som er den offisielle versjonen av oppdraget. Det er unektlig lang avstand mellom det å grave brønner og bygge jenteskoler til helt bevisst å drepe andre mennesker, om det nå er soldater eller sivile.

Sjokket ville kanskje blitt mindre om vi hadde begynt å kalle "urolighetene" ved sitt rette navn, krig. En krig vet alle hva er, et voldelig oppgjør mellom to eller flere parter, stater eller ikke, der noen nødvendigvis må bli drept. Ja, overfor Taliban er det selve hovedhensikten å "ta ut" fienden.

Hvilken verden lever egentlig de bestemmende myndighetene i siden sjokket over å oppdage hvordan virkelighetens verden er blir så stort og opprørende? Markedet (dvs vi selv) overveldes av krigsstoff i alle medier. Til enhver tid sendes kinofilmer og fjernsynsserier fra 2. verdenskrig og andre slaktehus som ikke legger fingrene mellom i skildringen av grusomhet og blodbad. Hvert år kommer det utallige hyllemeter med tilsvarende skildringer i bokform. Med andre ord, det er ingen mangel på realistiske skildringer av hva krig er og hvordan unge mennesker reagerer under de ummenskelige forholdene som råder. Det er derfor en utrolig prestasjon å forbli uvitende om hvordan krig påvirker mennesker og materiell. Norsk FN-personell sliter med ettervirkninger flere tiår etter at de gikk ut av aktiv tjeneste for verdensfreden.

Jeg er enig i det Grete Faremo skriver i Dagsavisen. "Vi trenger debatt og økt innsikt om det som skjer i felt". Vi som i noen tiår har fulgt med i det historien kan fortelle, vår egen og andres, er allerede godt forberedt på en slik debatt. La oss håpe at de ansvarlige følger etter, helst før og ikke senere. Det mangler ikke på utmerket læremateriell bare viljen er til stede.

Yngvar Spone
Innlegg:
Kommentarer: 1

Politikere som moralens voktere?

Kommentar #3

Ærlig talt! Hvis Grete Faremo innbiller seg at soldater er innstilt på å følge retningslinjer utarbeidet av de såkalte folkevalgte på Stortinget, så bør hun først og fremst søke bakkekontakt snarest og kanskje da også ta seg bryet med en aldri så liten realitetsjekk.

Regjeringa sender altså gjerne norske styrker i krig, men finner seg pokker ikke i at de snakker som soldater. Og at soldatene nærmest blir bedt om å sørge over de man dreper, illustrerer virkelig den fislete holdninga man har innad i regjeringa.

Selv er jeg ikke blant de største tilhengerne av krigføring, som ikke alltid løser konflikter men snarere forårsaker desto større lidelser. Men jeg sikter mest til at regjeringen faktisk har tatt et bevisst valg, og jeg er av den oppfatning at man får jaggu støtte opp om de soldater man sender nedover. Dét gjør jeg óg. Derfor synes jeg det blir direkte latterlig når man nå skal endre innstillingen til soldater som jubler når de klarer å uskadeliggjøre sine mål. Dette må aksepteres som en del av soldaters hverdag og man må våge å godta at soldater ytrer seg i den vanskelige situasjonen de tross alt befinner seg i...

George Gooding
Innlegg: 40
Kommentarer: 192

Hvorfor stoppe med militæret?

Kommentar #4

Ingen som har fulgt med på amerikanske nyheter bør være overrasket at det er en "ukultur" innenfor militæret i hvilket som helst land. Som psykologer vil si, så er dette en forsvarsmekanisme mennesker bruker i tøffe situasjoner og jobber som det er å være soldat i Afghanistan.

Greit, så vi er gira på mer innsikt i hvordan soldater driver på i Afghanistan - hva med innsikt i hvordan politikere driver på bak lukkede dører? Hva er holdningen til politikere om velgerne? Militæret? Andre politikere? Finnes det en "ukultur" her også som folket burde vite om?

I USA går bl.a. John Kerry ut offentlig og sier at Demokratene kommer til å tape valg fordi velgerne er uinformerte (les: dumme), kanskje vi bør undersøke de skjulte holdningene til norske politikere?

Det er tross alt våre politikere som har bestemt at "vikingene" skal være i Afghanistan.

Haakon Hellenes
Innlegg: 36
Kommentarer: 436

Soldater og krig.

Kommentar #5

Kommentarer i videoer:

http://www.youtube.com/watch?v=sIXiMFLQzhk

http://www.youtube.com/watch?v=nQIavlJz8Es

Lars Canute
Innlegg: 12
Kommentarer: 45

Forsvar og pasifisme

Kommentar #6

Det er på tide at Arbeiderpartiet velger seg noen forsvarspolitikere som har avtjent sin verneplikt, istedet for kvinner og mannlige militrnektere.

Brakkeprat og soldatbrauting er ikke noe nytt.

Men krig er noe nytt for dem som er unge i dag.

Joakim Møllersen
Innlegg: 19
Kommentarer: 803

Hva krig er

Kommentar #7

Det er fantastisk at norsk mainstream-media har oppført seg som om Norge ikke var i krig i drøyt åtte år og det som skulle til for at de skrev om realitetene de norske soldatene er sendt inn i av det norske Storting var en dansk dokumentar (Armadillo) og en australsk journalist (Julian Assange fra WikiLeaks).

En har latt som en ikke er i krig ved å kalle det konflikt, oppdrag, innvolvering og andre fatasifulle begreper som har lite med hva den afghanske sivilbefolkningen og norske soldater lever gjennom i Afghanistan. Hovedfokuset har vært på bygging av jenteskoler, mens stadig flere NATO-soldater blir drept og afghanske sivile fortsetter å betale den største prisen for det hele. Narkotikaproduksjonen i området har eksplodert etter at USA invaderte. I 2001 hadde Taliban neste utslettet opiumsdyrkingen, men den var på gammelt nivå allerede året etter og var tidenes høyeste allerede i 2004 og har stadig økt etter dét. Landet er også verdens største hasjisjprodusent (http://en.wikipedia.org/wiki/Opium_production_in_Afghanistan).

Jens Stoltenberg lyver til det norske folk og sier vi er i landet for å hjelpe lokalbefolkningen. George W. Bush sa krigen startet fordi Taliban ikke ville hjelpe USA å fange Osama Bin Laden (uten at USA ville framskaffe beviser for at Bin Laden var skyldig). Nå sier Barak Obama fra andre siden av Atlanterhavet at USA ikke er i Afghanistan for å drive nasjonsbygging, men å dempe terrorfaren.

Hvilken type "nasjonsbygging" vi egentlig driver med har heller ikke vært diskutert til særlig grad her hjemme. Ann Jones, forfatter av "War Is Not Over When It’s Over: Women and the Unseen Consequences of Conflict", skriver at den afghanske regjeringen har ulikt synspunkt fra Taliban hovedsaklig hva turbansmak gjelder. Hun sier at kvinnepolitikken er på stedet hvil og folk som driver terror mot kvinner som stiller til valg og narkobaroner sitter i regjering (http://www.democracynow.org/2010/9/30/ann_jones_on_war_is_not).

Dette er krigen Faremo & co. sender våre soldater i og det er på tide at vi ser på alle krigens aspekter. Armadillo viser oss realitetene på bakken og det samme gjorde de wiki-lekkede dokumentene. Pentagon ble rasende på tross av at de "ikke viste noe nytt". De viste i alle fall hva soldatene våre driver på med der nede og det er ikke hva våre medier har fortalt i snart ni år. Det har det åpenbart vært viktig å holde unna offentligheten.

Når en sperrer en gruppe mennesker inne i et fientlig miljø slik en gjør med soldatene i Afghanistan er det en selvfølge at de får den type reaksjoner vi har sett i media i det siste. Å rette pekefingeren mot den enkelte av de er feigt og latterlig. De som sender soldatene ned vet utmerket godt hva de gjør og om de ikke vet det så er de på ingen måte skikket til jobbene de har.

Erik Gifford
Innlegg:
Kommentarer: 1810

Kommentar #8

For meg ser det ut som våre soldater er dyktige i jobben sin, de går på jobben hver dag og gjør en fantastisk innsats for det flagget de bærer på uniformen. I den krigssituasjon de er i utvikler det seg sikkert et sunt overlevelsesinnstinkt. Dette gjenspeiler seg sikkert i deres holdninger, ikke minst når det gjelder brakkepraten.

Hvis noen nå vil arbeide for å endre holdninger, vil jeg faktisk begynne med forsvarsledelsen. Maken til illojal opptreden ovenfor sine egne soldater er helt utrolig. De burde stille seg i køen hos Nav for omskolering.

Stein-Ove Græsdal
Innlegg: 1
Kommentarer: 159

Soldater eller sosionomer ?

Kommentar #9

Dersom en ikke vil ha soldater som er trent til å drepe, lær opp sosionomer, et kort selvforsvatskurs, og send de nedover. Intresangt å se hvor mangesom må drepes før en utvikler totalt uakseptable holdninger. Neste gruppe ned bør være politikkere

Otto Johannessen
Innlegg: 13
Kommentarer: 298

Overraskelsen

Kommentar #10

Jeg er overrasket over forsvarsledelsens overraskelse. Istedenfor å komme på snarvisitter med stort sikkerhetsoppbud burde den (forsvarsledelsen) kanskje ha godt av å ta seg et opphold over noen flere dager for å se hva våre soldater har å stri med.

Det er illojalt ikke å støtte opp om våre gutter i felten og betegne "brakkeprat" som uakseptable holdninger. Det er selvfølgelig moralsk nedbrytende for våre flotte soldater å få tilbakemeldinger fra gamlelandet om at deres holdninger er uakseptable. Det minste man kan forlange av de som har sendt våre gutter i krig er at de støtter opp om det oppdrag de har ordre om å utføre. Det er faktisk blant annet - enten man liker det eller ikke - å "ta ut" fienden d.v.s. drepe dem eller om mulig ta dem til fange. Det siste er vel noe utopisk når det gjelder fanatikere av den type vi her taler om. Når det gjelder symbolbruken så har den vært brukt av militære avdelinger langt tilbake i tid, selv om den ble noe ødelagt da nazistene tok den i bruk under 2. verdenskrig.

Jeg håper forsvarsledelsen nå går i seg selv og gjør hva den kan (og må?) for å dempe den negative virkning dens utrolige reaksjon har hatt, og muligens vil ha på soldatenes hverdag.

Zorica Mitic
Innlegg: 2
Kommentarer: 53

Soldaten som lynavleder

Kommentar #11

I de siste ukene tar krigsspråket medienes oppmerksomhet. Soldater og forsvaret er utsatt for daglig press fra misfornøyde politikere og lesere. Språkbruken internt blant soldater har som andre faggrupper en egen sjargong. Det er mange yrkesgrupper, ikke bare soldater hvor man vil være overrasket over språkbruken. Ethvert yrke har sin egen sjargong som andre, ikke direkte involverte parter ikke kan forstå eller akseptere. Å gå dypt i moralsk analyse og tilskrive dypere betydning til soldatenes språk er helt feil. Det språket presenterer ikke holdninger og verdisystemer som veileder soldatens handlinger, men presenterer en kort vei til selvhjelp og psykologisk utblåsning av overanspenning som mange yrker bærer med seg - og selvsagt soldatyrket i en krig. Parallelt med en overdrevet og feilfokusert diskusjon jobbes det med statlig budsjett og forventes til at politikere bevilger mer penger til veteraner som har pådratt seg skade i sin tjenestegjøring utenfor Norge. For meg er det helt uforståelig og uakseptabelt at man deler veteraner og erstatning i tre grupper. De som ble skadet før 01.01. 2010 får mindre erstatning enn de som ble skadet etter denne dato, de før 1978 får ingenting. I de siste 60 år tjenestegjorde over 120 000 norske soldater i forskjellige utenlandske operasjoner.

Politikere unngår å bruke ordet krig og dette oppfatter jeg som det største problemet og mangel på moral, etikk og verdisyn - ikke soldatens avspennende slang. I den siste krigen på Balkan som jeg kjenner best, ble det bare i Bosnia og Hercegovina drept ca 100 000 mennesker og skadet tre ganger så mange. Å si at norske soldater som hadde tjenestegjort der ikke ble psykisk skadet av grusomheter som de måtte være vitne til er rett og slett mangel på faglig kunnskap og kontakt med virkelighet. Krig er den største galskapen som mennesker utfører mot hverandre og enhver deltager opplever ubehagelige psykofysiske konsekvenser. God trening lærer soldater til ikke å være handlingslammet i den grusomme krigssituasjonen, men forhindrer dem ikke fra å ha rene menneskelige følelser og sorg over ofre. De lærer å fortrenge slike reaksjoner og tanker, men deres menneskelighet og fortrengte sorg forfølger dem gjerne resten av livet. Det er forbausende trist at våre soldater ikke kan dele egen sorg med samfunnet som liker å tro at den er mer humanistisk enn de andre i verden. Den minste konsekvensen av krigens råskap er et rått språk. Umoral skal man ikke lete etter i soldatens språk men i politikerens bestemmelser om å delta i kriger utenfor Norge og etterpå nekte å se de konsekvensene soldater lever med både i den perioden krigen varer og langt etter at de er over. På grunn av mangel av kunnskap eller mot, fraskriver politikere ansvar og avleder oppmerksomheten i en for dem behagelig retning så enkeltsoldaten stå ri den vanskeligste situasjon.

Del dette innlegget: