Jeg har hørt, at det ikke bare er å drepe fienden som er tilfredstilende å være med på i "militære operasjoner med FN mandat". Det er også kameratskapet, uniformen, kamuflasjen; det Norske flagget.

Det man gjør er legitimt. Men, det er skremmende for vanlige folk å forstå den fulle bredden av hva krig er. Og da kan man opprette så mange etiske råd man vil, når slikt kommer til overflaten ser man at etiske retningslinjer i krig er å male på et vakkert ansikt for et land som vårt, et land i dyp fred.

Så hva kriger vi for?

Kanskje er the punisher et treffende symbol for hva krigen betyr for enkelte soldater. På et personlig plan, i en soldats øyne, kan det det være fallene kamerater som gir mot i kamphandlingene. Vi har vært i krig så lenge nå at en slik motivasjon kan forståes. Og man kan motiveres av flere forskjellige grunner uten at det er noe galt i det, skrev fredsforsker Henrik Syse i "rettferdig krig?"

Forsvarsministeren sa hun var rystet over uttalelsene, men ikke overasket over dem.

Nei, det bør ikke overaske oss og treffe på fler historier, grunner, som motiverer hver enkelt soldat mer en den offentlige og mer offisielle grunnen. Kvinnefrigjøringen var det? Grunnen, motivasjonen soldaten trenger, begynner å bli vag og vanskelig å forsvare. Den har alltid vært vag og vanskelig å forsvare, dvs. rettferdiggjøre.

Det er klart, agenda og militær strategi blir lagt. For den dagen, eller så lenge hver kamphandling pågår. Men for godt mot og følelsen av at dette er en rettferdig krig, må målet bety så mye at en soldats setter saken høyere en sitt eget liv. Som under sist krig Norge var del i (2. verdenskrig?). Denne krigen er uklar. Den tilbyr ikke soldaten annet en god betaling og grunn til og tittelere seg yrkes-soldat.

Dessverre,

møter Arbeiderpartiet offentligheten med dustete retorikk, med metoder som går ut på å gjøre begrepet krig så innviklet og tullet inn i konvensjoner at det da ikke lenger er en krig, men; militære operasjoner med FN mandat.

Og,

jeg er redd kommunikasjons bransjen har gått for langt her. Politiker og militære ledere prøver å gi oss en krig med ridder aktige soldater, som kjemper for en edel sak med mot i hjertet, for dette er rett. Militære operasjoner med FN mandat innebærer å ta liv. Så dessverre, har det blitt opp til hver enkelt soldat hva de legger i det. Dette er spesielt for post 11. September krigene.

Yrkes-soldaten ville kanskje spørre, "er det ikke vanlig å prøve å like det man driver med?"

Det er ganske rystende å se hvilken uskyld og naivitet våre toppolitikere og allmennheten demonstrerer når det "avsløres" at norske soldater ikke oppfører seg som speidergutter/piker under "urolighetene" i Afghanistan. De både snakker stygt og gir uttrykk for visse holdninger til seksualitet og det å drepe andre.

Dette passer dårlig med bildet av det demokratiserings- og menneskerettighetsprosjektet Norge deltar i på den andre siden av kloden, som er den offisielle versjonen av oppdraget. Det er unektlig lang avstand mellom det å grave brønner og bygge jenteskoler til helt bevisst å drepe andre mennesker, om det nå er soldater eller sivile.

Sjokket ville kanskje blitt mindre om vi hadde begynt å kalle "urolighetene" ved sitt rette navn, krig. En krig vet alle hva er, et voldelig oppgjør mellom to eller flere parter, stater eller ikke, der noen nødvendigvis må bli drept. Ja, overfor Taliban er det selve hovedhensikten å "ta ut" fienden.

Hvilken verden lever egentlig de bestemmende myndighetene i siden sjokket over å oppdage hvordan virkelighetens verden er blir så stort og opprørende? Markedet (dvs vi selv) overveldes av krigsstoff i alle medier. Til enhver tid sendes kinofilmer og fjernsynsserier fra 2. verdenskrig og andre slaktehus som ikke legger fingrene mellom i skildringen av grusomhet og blodbad. Hvert år kommer det utallige hyllemeter med tilsvarende skildringer i bokform. Med andre ord, det er ingen mangel på realistiske skildringer av hva krig er og hvordan unge mennesker reagerer under de ummenskelige forholdene som råder. Det er derfor en utrolig prestasjon å forbli uvitende om hvordan krig påvirker mennesker og materiell. Norsk FN-personell sliter med ettervirkninger flere tiår etter at de gikk ut av aktiv tjeneste for verdensfreden.

Jeg er enig i det Grete Faremo skriver i Dagsavisen. "Vi trenger debatt og økt innsikt om det som skjer i felt". Vi som i noen tiår har fulgt med i det historien kan fortelle, vår egen og andres, er allerede godt forberedt på en slik debatt. La oss håpe at de ansvarlige følger etter, helst før og ikke senere. Det mangler ikke på utmerket læremateriell bare viljen er til stede.

Ærlig talt! Hvis Grete Faremo innbiller seg at soldater er innstilt på å følge retningslinjer utarbeidet av de såkalte folkevalgte på Stortinget, så bør hun først og fremst søke bakkekontakt snarest og kanskje da også ta seg bryet med en aldri så liten realitetsjekk.

Regjeringa sender altså gjerne norske styrker i krig, men finner seg pokker ikke i at de snakker som soldater. Og at soldatene nærmest blir bedt om å sørge over de man dreper, illustrerer virkelig den fislete holdninga man har innad i regjeringa.

Selv er jeg ikke blant de største tilhengerne av krigføring, som ikke alltid løser konflikter men snarere forårsaker desto større lidelser. Men jeg sikter mest til at regjeringen faktisk har tatt et bevisst valg, og jeg er av den oppfatning at man får jaggu støtte opp om de soldater man sender nedover. Dét gjør jeg óg. Derfor synes jeg det blir direkte latterlig når man nå skal endre innstillingen til soldater som jubler når de klarer å uskadeliggjøre sine mål. Dette må aksepteres som en del av soldaters hverdag og man må våge å godta at soldater ytrer seg i den vanskelige situasjonen de tross alt befinner seg i...

Ingen som har fulgt med på amerikanske nyheter bør være overrasket at det er en "ukultur" innenfor militæret i hvilket som helst land. Som psykologer vil si, så er dette en forsvarsmekanisme mennesker bruker i tøffe situasjoner og jobber som det er å være soldat i Afghanistan.

Greit, så vi er gira på mer innsikt i hvordan soldater driver på i Afghanistan - hva med innsikt i hvordan politikere driver på bak lukkede dører? Hva er holdningen til politikere om velgerne? Militæret? Andre politikere? Finnes det en "ukultur" her også som folket burde vite om?

I USA går bl.a. John Kerry ut offentlig og sier at Demokratene kommer til å tape valg fordi velgerne er uinformerte (les: dumme), kanskje vi bør undersøke de skjulte holdningene til norske politikere?

Det er tross alt våre politikere som har bestemt at "vikingene" skal være i Afghanistan.

Kommentarer i videoer:

http://www.youtube.com/watch?v=sIXiMFLQzhk

http://www.youtube.com/watch?v=nQIavlJz8Es

Det er på tide at Arbeiderpartiet velger seg noen forsvarspolitikere som har avtjent sin verneplikt, istedet for kvinner og mannlige militrnektere.

Brakkeprat og soldatbrauting er ikke noe nytt.

Men krig er noe nytt for dem som er unge i dag.

Det er fantastisk at norsk mainstream-media har oppført seg som om Norge ikke var i krig i drøyt åtte år og det som skulle til for at de skrev om realitetene de norske soldatene er sendt inn i av det norske Storting var en dansk dokumentar (Armadillo) og en australsk journalist (Julian Assange fra WikiLeaks).

En har latt som en ikke er i krig ved å kalle det konflikt, oppdrag, innvolvering og andre fatasifulle begreper som har lite med hva den afghanske sivilbefolkningen og norske soldater lever gjennom i Afghanistan. Hovedfokuset har vært på bygging av jenteskoler, mens stadig flere NATO-soldater blir drept og afghanske sivile fortsetter å betale den største prisen for det hele. Narkotikaproduksjonen i området har eksplodert etter at USA invaderte. I 2001 hadde Taliban neste utslettet opiumsdyrkingen, men den var på gammelt nivå allerede året etter og var tidenes høyeste allerede i 2004 og har stadig økt etter dét. Landet er også verdens største hasjisjprodusent (http://en.wikipedia.org/wiki/Opium_production_in_Afghanistan).

Jens Stoltenberg lyver til det norske folk og sier vi er i landet for å hjelpe lokalbefolkningen. George W. Bush sa krigen startet fordi Taliban ikke ville hjelpe USA å fange Osama Bin Laden (uten at USA ville framskaffe beviser for at Bin Laden var skyldig). Nå sier Barak Obama fra andre siden av Atlanterhavet at USA ikke er i Afghanistan for å drive nasjonsbygging, men å dempe terrorfaren.

Hvilken type "nasjonsbygging" vi egentlig driver med har heller ikke vært diskutert til særlig grad her hjemme. Ann Jones, forfatter av "War Is Not Over When It’s Over: Women and the Unseen Consequences of Conflict", skriver at den afghanske regjeringen har ulikt synspunkt fra Taliban hovedsaklig hva turbansmak gjelder. Hun sier at kvinnepolitikken er på stedet hvil og folk som driver terror mot kvinner som stiller til valg og narkobaroner sitter i regjering (http://www.democracynow.org/2010/9/30/ann_jones_on_war_is_not).

Dette er krigen Faremo & co. sender våre soldater i og det er på tide at vi ser på alle krigens aspekter. Armadillo viser oss realitetene på bakken og det samme gjorde de wiki-lekkede dokumentene. Pentagon ble rasende på tross av at de "ikke viste noe nytt". De viste i alle fall hva soldatene våre driver på med der nede og det er ikke hva våre medier har fortalt i snart ni år. Det har det åpenbart vært viktig å holde unna offentligheten.

Når en sperrer en gruppe mennesker inne i et fientlig miljø slik en gjør med soldatene i Afghanistan er det en selvfølge at de får den type reaksjoner vi har sett i media i det siste. Å rette pekefingeren mot den enkelte av de er feigt og latterlig. De som sender soldatene ned vet utmerket godt hva de gjør og om de ikke vet det så er de på ingen måte skikket til jobbene de har.

For meg ser det ut som våre soldater er dyktige i jobben sin, de går på jobben hver dag og gjør en fantastisk innsats for det flagget de bærer på uniformen. I den krigssituasjon de er i utvikler det seg sikkert et sunt overlevelsesinnstinkt. Dette gjenspeiler seg sikkert i deres holdninger, ikke minst når det gjelder brakkepraten.

Hvis noen nå vil arbeide for å endre holdninger, vil jeg faktisk begynne med forsvarsledelsen. Maken til illojal opptreden ovenfor sine egne soldater er helt utrolig. De burde stille seg i køen hos Nav for omskolering.

Dersom en ikke vil ha soldater som er trent til å drepe, lær opp sosionomer, et kort selvforsvatskurs, og send de nedover. Intresangt å se hvor mangesom må drepes før en utvikler totalt uakseptable holdninger. Neste gruppe ned bør være politikkere

Jeg er overrasket over forsvarsledelsens overraskelse. Istedenfor å komme på snarvisitter med stort sikkerhetsoppbud burde den (forsvarsledelsen) kanskje ha godt av å ta seg et opphold over noen flere dager for å se hva våre soldater har å stri med.

Det er illojalt ikke å støtte opp om våre gutter i felten og betegne "brakkeprat" som uakseptable holdninger. Det er selvfølgelig moralsk nedbrytende for våre flotte soldater å få tilbakemeldinger fra gamlelandet om at deres holdninger er uakseptable. Det minste man kan forlange av de som har sendt våre gutter i krig er at de støtter opp om det oppdrag de har ordre om å utføre. Det er faktisk blant annet - enten man liker det eller ikke - å "ta ut" fienden d.v.s. drepe dem eller om mulig ta dem til fange. Det siste er vel noe utopisk når det gjelder fanatikere av den type vi her taler om. Når det gjelder symbolbruken så har den vært brukt av militære avdelinger langt tilbake i tid, selv om den ble noe ødelagt da nazistene tok den i bruk under 2. verdenskrig.

Jeg håper forsvarsledelsen nå går i seg selv og gjør hva den kan (og må?) for å dempe den negative virkning dens utrolige reaksjon har hatt, og muligens vil ha på soldatenes hverdag.