Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Kaare M. Bilden
Innlegg: 15
Kommentarer: 1

Følg oss, vi kommer etter

- 2414 visninger Innlegg

Plutselig havnet Angela Merkel til venstre for Jens Stoltenberg i kampen for å regulere storkapitalen.

Nye verktøy er i ferd med å fylle opp de politiske verktøykassene rundt om i verden, men den norske regjeringen sitter på gjerdet og avventer. Arbeiderpartiets suksessoppskrift i Norge har vært å regulere arbeidslivet, markeder og storselskaper for å «skape og dele». Men de siste ukene har vi sett flere saker der Ap ikke vil ta disse suksessoppskriftene videre til nye, internasjonale problemstillinger.

Øystein Stray Spetalen, investor og trader, prydet forsiden av Dagens Næringsliv mandag med sitt utspill om at finansbransjen må krympes og spekulasjonen holdes nede. Her i avisen har vi de siste ukene kjørt en serie om et europeisk kontinent i krise. Hva kan gjøres? La oss se på to forslag.

Robin Hood kjenner de fleste som helten fra Sherwoodskogen, han som ikledd grønne strømpebukser tok fra de rike og ga til de fattige. Nå brukes hans navn på et forslag om en ny skatt på finanstransaksjoner. Den rike finanssektoren skal bidra til felleskassa, slik andre sektorer gjør gjennom moms. I tillegg vil skatten gjøre kortsiktig finansspekulasjon mindre lønnsomt. Slik spekulasjon, og andre manglende reguleringer har fått mye av skylda for finanskrisen.

Angela Merkel, Tysklands regjeringssjef, hører til på den politiske høyresiden. I disse dager er hun, sammen med blant andre Frankrike, Italia og Spania i gang med å innføre en form for Robin Hood-skatt. Hva med Norge? Et velbrukt argument for at Norge bør stå utenfor EU er at vi dermed kan være et foregangsland som brøyter vei for nye løsninger der de store maktblokkene er handlingslammet på grunn av indre uenighet. Ap har sagt at Norge skal være en pådriver for finansskatt. Men partiet har ikke ønsket å binde seg til noen spesifikke forslag, fordi det trengs et initiativ der flere land er med. Hvis vi setter i gang alene vil effekten være liten, og norsk økonomi kan komme dårlig ut. Det vil vi unngå dersom vi venter på en større gruppe land, er argumentet. Dette kan selvfølgelig diskuteres, men la gå. For nå er altså EU i gang med å innføre en helt konkret modell. Er Norge også i gang med arbeidet, slik at vi kan innføre skatten samtidig med EU ved årsskiftet? Nei, det mest konkrete Aps finanspolitiske talskvinne, Marianne Marthinsen kan love er at hun nå skal sette i gang en diskusjon med finansdepartementet (Dagsavisen 20. februar). Mange sivilsamfunnsorganisasjoner mener at dette ikke går i hop med å være et foregangsland. Men kanskje dette er en spesielt vanskelig sak. La oss derfor se på et virkemiddel som burde være mindre kontroversielt.

Kaffekjeden Starbucks omsetter for flere hundre millioner pund i Storbritannia hvert år. Etter 14 års virksomhet hadde selskapet likevel betalt bare 8,6 millioner pund i skatt. Etter massiv kritikk bestemte selskapet seg for frivillig å betalte 20 millioner pund til skattemyndighetene. «For flernasjonale selskaper er skatt blitt en frivillig sak», mener Mona Thowsen, generalsekretær i Publish What You Pay, en organisasjon som jobber for åpenhet i økonomiske transaksjoner. Mange flernasjonale selskaper er registrert i skatteparadiser, som Liechtenstein og Caymanøyene. Disse landene tilbyr ingen, eller veldig lav skatt, samt fullt hemmelighold. Ifølge et anslag fra Global Financial Integrity er den totale, ulovlige kapitalflukten fra utviklingsland 1.260 milliarder dollar hvert år. Den rødgrønne regjeringen har sagt at Norge skal være et foregangsland i kampen mot skatteparadiser. Derfor har finansminister Sigbjørn Johnsen sagt at han vil innføre en åpenhetslov, såkalt land for land-rapportering. Dette innebærer at selskapene må oppgi størrelsen på inntekter, utgifter, fortjeneste, skatt og antall ansatte i hvert enkelt land. Dermed blir det mulig å se om selskapene flytter overskudd mellom land for å redusere skatt, og avsløre korrupsjon og økonomisk kriminalitet.

USA har allerede innført slik rapportering, men kun for utvinningsindustrien. Francisco Bataller i EU-kommisjonen har bedt Norge gå foran og vise at et slikt regelverk kan gjennomføres for alle sektorer. Men nå har Sigbjørn Johnsen ombestemt seg, og vil likevel ikke legge fram et forslag om land for land-rapportering før valget. Finansministeren har hatt mer enn nok tid, derfor er dette et løftebrudd, mener Ingrid Aas Borge, leder for ungdomsorganisasjonen Changemaker. Igjen er det vanskelig å se hvordan Norge er et foregangsland. Utviklingsminister Heikki Holmås (SV) er derimot alltid optimist, og varslet på Kirkens Nødhjelps utviklingskonferanse 5. mars at regjeringen vil lansere en «global konvensjon mot skatteparadis». Hvis dette skal bli noe mer enn fine ord, må han jobbe hardt og raskt for å overbevise Finansdepartementet.

I stedet for å sitte på gjerdet og vente, burde Ap løfte disse debattene opp og fram, også av pur egeninteresse. Mens resten av Europa er i krise, styrer Ap et land som går så det suser. Riktig nok er oljen en av årsakene, men Ap har her en gyllen mulighet til å vise hvordan nettopp reguleringer og åpenhet er viktig for en sunn økonomi. Det er på tide å ta suksessoppskriftene videre.

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.

- -
Innlegg:
Kommentarer: 2353

Liberalismen i et nøtteskall

Kommentar #1

Litt regulering av storkapitalen går vel alltids an.

Heller litt penger til tiggerne enn et samfunn uten tiggere.

Må vedlikeholde maktforholdene.

La oss selge det som "Robin Hood".

Selv om Robin Hood ikke samarbeidet med overklassen, men tok pengene og ga dem til fattige som brukte disse pengene som de ville.

innspill

Del dette innlegget: