Voldtektsanklagen mot Julian Assange er for lengst blitt et storpolitisk drama, regissert av Assange selv.
I går nådde dette en ny dramatisk topp. Ecuador innvilger Assange politisk asyl. Mens britiske politimenn står vakt utenfor ambassaden hvor han i to måneder har søkt tilflukt, klare til å pågripe ham i det øyeblikk han forlater huset.
Det er de i sin fulle rett til å gjøre, og det bør de også gjøre. Assange hevder han er offer for en konspirasjon, og frykter svenske myndigheter vil utlevere ham til USA og en mulig militær domstol dersom han reiser til Sverige for å la seg avhøre. Men Sverige er en rettsstat, ingen amerikansk koloni. Anklagene mot Assange er reelle, og Assange bør sendes til Sverige for å bli avhørt slik at etterforskningen mot ham kan konkludere.
Når det er sagt, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor Assange gjør maksimalt ut av anklagene mot seg. Hans WikiLeaks-prosjekt har mistet mye av glansen, og gründeren prøver nå å framstå som en forfulgt martyr i kamp mot supermakten USA. Nå har han lyktes i å få Ecuadors president med på laget.
Det er heller ikke vanskelig å skjønne hvorfor venstrepopulisten Rafael Correa henger seg på. Assange-saken har gitt Ecuadors president en glimrende mulighet til å markere seg som antiimperialist og modig motstander av krigsmakten USA.
Grunnlaget for asylinnvilgelsen virker tynt, men Ecuador er i sin fulle rett til å innvilge Assange asyl. Å storme den ecuadorianske ambassaden, som britiske myndigheter skal ha truet med, virker som en overilt reaksjon i en sak som allerede er blåst ut av alle proporsjoner. Så spørs det hvem som orker å vente lengst: Assange inne i ambassadebygningen, eller politifolkene utenfor.
«Anklagene mot Assange er reelle, og Assange bør sendes til Sverige for å bli avhørt.»