En global våpenhandelsavtale ville gjort det vanskelig for Russland å fortsette å forsyne Assads regime med våpen, samme hvor grove Assads overgrep er mot eget folk.
Hvert eneste minutt dør et menneske på grunn av væpnet vold. Rundt om i verden finnes det 639 millioner håndvåpen. Åtte millioner nye produseres hvert eneste år. Disse tallene fra Amnesty viser med tydelighet hvorfor våpenhandel bør reguleres. Syria er et konkret eksempel: En global våpenhandelsavtale ville gjort det vanskelig for Russland å fortsette å forsyne Assads regime med våpen, samme hvor grove Assads overgrep er mot eget folk.
Men antall våpen forteller også at dette er en stor industri. Og tilfellet Syria viser at dette handler om stormaktsinteresser. Derfor er det dessverre lite som tyder på at vi vil få effektiv kontroll med verdens våpenhandel med det første.
Muligheten er her nå. Representanter fra 193 land er samlet i New York for sluttforhandlingene om en global våpenhandelsavtale (Arms Trade Treaty, ATT). Forhandlingene har pågått i flere år. De neste ukene blir avgjørende. 27. juli skal avtalen være på plass.
Dessverre er det mye som tyder på at avtalen blir vag, om det blir noen avtale i det hele tatt. Kina vil ha unntak for håndvåpen. Russland vil ikke blande inn menneskerettigheter. USA vil ikke ha noen restriksjoner som gjør det vanskeligere for landets våpeneksportører. Slik kan en fortsette å ramse opp tunge aktører med doble agendaer.
Da er det desto viktigere at de som ønsker en sterk og effektiv avtale, legger press på dem som prøver å trenere. Norge har, stor våpeneksport til tross, i det store og hele en progressiv holdning til regulering av våpensalg. Norge bør legge full politisk tyngde inn i forhandlingene framover. At det var utviklingsminister Holmås, ikke utenriksminister Støre, som holdt Norges åpningsinnlegg i går, tilsier at regjeringen har mer å gå på før det er tilfelle.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.