Mennesket har skapt en helt ny geologisk tidsepoke - antropocen. Vi har blitt herre over vår egen fremtid.
Så har vi klart det ingen før trodde var mulig; å påvirke klodesystemet vårt på en slik måte at vi har blitt herre over egen fremtid. Det betyr at vi hersker over luft, vann og store og små kryp. I religionenes tidsalder, forklarte mytologien oss hvordan gudene advarte menneskeheten mot deres hybris og livsstil, og reddet oss da det så svartest ut. Som da Noah ble utpekt til å redde faunaen. Nå må vi vende oss til vitenskapen og deres varsleransvar. Men blir de hørt?
Den geologiske epoke pleistocen endte for cirka 12.000 år siden. Et varmere og mer stabilt klima innvarslet fremveksten av en ny tid som vi fortsatt lever i; holocen, del av den større geologiske kvartærperioden. Fri fra isens kalde skygge kunne homo sapiens sette sitt merke på jordlivet rundt seg. I løpet av få tusen år la vi jeger- og samlerkulturen bak oss og ble jordbrukere. Med det kom byer og sivilisasjoner. Vi tilpasset oss ikke lenger miljøet. Miljøet tilpasset seg oss. Kloden som sådant brydde seg vel lite om dette, i starten. Det biogeokjemiske og fysiske system er motstandsdyktig. Vi var få, teknologien var enkel og forbruket deretter.
Epoker og deres navn er bare en måte å dele opp jordas geologiske tidsskala på; det er hva som skjer i intervallene mellom dem som gir epoken deres unike karakteristika. Overgangen fra en epoke til en annen kjennetegnes ved lett sporbare stratografiske hendelser, slik som masseutryddelser, store og andre endringer vi kan avlese i sedimentære bergarter og overgangen fra et klimaregime til et annet. Vil våre etterkommere kunne studere vår tid gjennom slike prøver om noen millioner år og si at, ja, her var en overgang?
Et større forskningsprogram, International Geosphere-Biospher Programme, har satt sammen data som gjør det rimelig å si at antropocen startet rundt den industrielle revolusjonen i Europa, cirka 1750. Før den tid var det effektene av befolkningstallet som i stor grad påvirket miljøet rundt oss. På starten av holocen var vi i underkant av 10.000, på Jesus tid kanskje 250.000. I 1750 i underkant av 800 .00. Det neste store spranget er etter 1950, forbrukersamfunnets tidsalder, da vi var cirka 2,5 milliarder. Nå er vi 7 milliarder. Og den store akselerasjonen tok til rundt 1950. Den potente cocktailen av forbruk, velstandsøkning og teknologi, ble den største driveren bak endring, Det er en trend som fortsetter.
Og dette gjør at vi bremser og akselererer naturlige prosesser, fokuserer energien på helt nye måter, endrer, ødelegger eller skaper helt nye økosystem. På en større forskningskonferanse jeg deltok på i London i april, ble det derfor «opplest og vedtatt» at mennesket har skapt en helt ny geologisk tidsepoke - antropocen; som direkte oversatt betyr «det nye mennesket».
Det store regionale isdekket i pleistocen tok bort jorddekkende lag i nordlige områder, endret kontinentale dreneringssystemer, åpnet for enorme regionale områder dekt med tusener av vann og myrer og la igjen enorme mengder sedimenter på store deler av landet. Livet og økosystemene måtte tilpasse seg. Dette har endret seg på nytt under holocen, vår periode, hvor alt fra havstrømmer til elvehydrologi og landskap på nytt har endret seg. Forskere har laget databaser over 26 områder som viser den enorme påvirkningen vi har hatt på biosfæren vår.
Særlig tydelig er omfanget og tempoet i endringen vi har påført jordas overflate. Avskoging og land under plogen er selvforklarende, med direkte effekter som erosjon, jordtap og økt grad av tap av biologisk mangfold. Infrastruktur - dammer, byer, transportårer og store endringer i kystlandskapet - har endret landskapet helt. Nitrogensyklusen og avrenning til vann og andre giftstrømmer påvirker livet over alt. Summen av mange store prosjekt, blir enorme, men vi ser ikke det i nuet. Vi flytter på mer enn 2 gigatonn sand og kalkstein ved konstruksjonen av Palmeøyene, som legger 520 km med strender til Dubai. De store dammene våre fanger opp mer enn 2, 3 gigatonn med livsviktig slam hvert år. Dette sultefôrer naturlige delta på livsviktig næringsrik tilførsel og i tillegg til utvinning av olje, gass og vann fører dette til at deltaer synker fire ganger fortere enn havnivået øker. På mange andre måter har vi påvirket kloden like mye som istiden gjorde før oss, men over en mye kortere periode.
Utfordringen ligger først og fremst i at vår påvirkning på livet i havet, på landjorda og i atmosfæren, samt opphopingen av giftstoffer i ulike næringskjeder og forbruket av ressurser ikke lenger er bærekraftig. Det er en klar konklusjon ved et antropocen-perspektiv. Men hvordan finne et livsmønster som er det? Hva om det innebærer en endring av samfunnet, økonomien og også internasjonale maktrelasjoner? For å i det hele tatt nærme seg det spørsmålet, er det avgjørende at utgangspunktet for diskusjonen er basert på vitenskap som alle kan enes om er riktig. Fortellingen om antropocen vil derfor avhenge av vår kollektive selvbevissthet og evne til å endre kurs. Det ubønnhørlige presset på planeten innvarsler en destabilisering vår art ikke tidligere har vært vitne til. Derfor, i et forsøk på å begynne, vil et nytt, mangeårig internasjonalt forskningsprogram (Future Earth) lanseres under det store globale Rio+20-møtet.
Begrepet antropocen ble først formelt introdusert i år 2000 av nobelprisvinnerne Paul Crutzen og Eugene Stoermer, men ble brukt i akademiske sirkler både i USA og Kina før den tid. Mens de menneskeskapte klimaendringer er på alles lepper, er det likevel bare ett av flere eksempler på måter vi har endret kloden på. Håpet er at overgangen til å beskrive vår periode som antropocen vil være et effektivt paradigmeskifte for å beskrive de samlede påvirkningene vår sivilisasjon har på biosfæren. Vårt menneskelige fotavtrykk er for stort til ikke å bli satt i sentrum.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.
