Liberias tidligere president Charles Taylor ble i april funnet skyldig i krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Våpensmugler Viktor Bout, som også solgte våpen til Taylor, ble dømt noen måneder før. Med en sterk internasjonal avtale om
I april fant spesialdomstolen for Sierra Leone den tidligere lederen for Liberia, Charles Taylor, skyldig i å ha forsynt opprørerne i Sierra Leone med våpen, mat, medisinsk utstyr og drivstoff i
landets blodige borgerkrig. Taylor støttet RUF - de brutale opprørerne i Sierra Leone som brukte barnesoldater - med våpen og penger i bytte mot bloddiamanter.
Charles Taylor kjøpte våpen av den russiske våpenhandleren Viktor Bout. Sammen bidro disse til å forlenge og forverre borgerkrigen i landet. Før jul ble Viktor Bout dømt i New York, men ikke
for dette forholdet: han ble funnet skyldig i forsøk på våpensalg til den colombianske Farc- geriljaen av en domstol i New York. Bout ble dømt for å ha inngått i en konspirasjon for å drepe
amerikanske borgere, levere bærbare bakke-til-luft-raketter og bistand til en terrororganisasjon.
Bout er kjent som ”dødens kjøpmann” på grunn av en rekke tvilsomme våpentransaksjoner verden over. Han er antatt å ha fraktet store mengder våpen til ulike sider av brutale konflikter verden over med
sitt private fraktselskap. Dommene mot Bout og Taylor er viktig i arbeidet for å bekjempe straffefrihet for de alvorligste internasjonale forbrytelsene.
Våpen er trolig det eneste lovlige produktet som er designet utelukkende for å skade og drepe mennesker. Likevel er våpenhandelsbransjen lite regulert sammenlignet med andre bransjer. For eksempel er
det vanskeligere å eksportere bananer enn våpen internasjonalt, fordi det er internasjonale avtaler som styrer verdenshandelen med bananer, men ikke med våpen.
Mange våpen som havner på det ulovlige markedet har vært lovlige, produsert i Vesten, kanskje også i Norge. Handelen er fragmentert, og det finnes i dag et lappeteppe av ulike avtaler og
reguleringer. Smutthull gjør at våpen finner veien inn i konfliktsoner til tross for våpenembargoer. Viktor Bout opererte i gråsonene og utnyttet hull i lovgivningen. Det er han dessverre ikke alene
om.
Ukontrollert våpenflyt skaper frykt, ødeleggelser og lidelser rundt om i verden. Håndvåpen tar flest liv, og kalles derfor ofte for de fattiges masseødeleggelsesvåpen. Stadig flere land har innsett
at fraværet av felles internasjonale standarder for våpenhandel bidrar til å forlenge og forverre konflikter, drive mennesker på flukt og bidrar til korrupsjon, overgrep, fattigdom, kriminalitet og
terrorisme.
FNs medlemsland forhandler derfor nå om en internasjonal, juridisk bindende avtale for å regulere handelen med konvensjonelle våpen, Arms Trade Treaty (ATT) som skal være på plass i juli.
Nobelprisvinnere som Liberias Ellen Johnson-Sirleaf, samt Desmond Tutu og Oscar Arias har lenge tatt til orde for en sterk Arms Trade Treaty, og har fått støtte fra investorer, voldsofre, eksperter,
religiøse ledere og parlamentarikere verden over.
Som styremedlem i den internasjonale Control arms-koalisjonen, som har drevet fram forhandlingene, arbeider Forum for utvikling og miljø for å få en sterk og effektiv avtale i 2012 som kan tette
igjen smutthull og redde liv. Det haster: Væpnet vold tar 2000 menneskeliv hver dag.
Hvis vi ser på det store bildet produseres våpen primært i rike land, men rammer fattige i sør hardest. USA er den desidert største våpeneksportøren, etterfulgt av andre faste medlemmer i FNs
sikkerhetsråd som samtidig har hovedansvaret for å bevare fred og sikkerhet i verden: Storbritannia, Russland, Frankrike og Kina. Som Nobelprisvinner Ellen Johnson-Sirleaf har påpekt kommer de fleste
våpnene på hennes kontinent utenfra. For å få bukt med fattigdom og krig i Afrika er derfor bedre global kontroll over våpenhandelen nødvendig.
Norge er en viktig pådriver i FN-forhandlingene om en internasjonal våpenhandelsavtale. En sterk avtale vil gjøre det vanskeligere for våpensmuglere og krigsforbrytere som Viktor Bout og Charles
Taylor. Det er sterke krefter som ikke er interessert i å regulere våpenhandelen. Nå er det opp til Norge og FN å stå i mot dette, og få på plass en sterk avtale som setter en stopper for uansvarlig
våpenhandel.