I dag avslutter NATO sitt to dager lange toppmøte i Barack Obamas hjemby Chicago.
Dette er også NATOs hjemmebane. Det siste året har vist hvor dominert NATO er av USA, og hvor avgjørende for NATO USAs militære veivalg er.
Libya-krigen var på sett og vis en militær triumf for forsvarsalliansen, og demonstrerte at dette er den eneste alliansen som på kort tid kan mobilisere en slagkraftig militær offensiv utenfor eget territorium. Men selv om USA ikke tok førersetet i denne krigen, avdekket Libya-operasjonen hvor avhengige de europeiske NATO-landene er av USA for å fungere militært.
USA står nå for 75 prosent av militær-utgiftene i NATO, og sitter på flere militære kapasiteter som de europeiske NATO-landene var helt avhengige av i Libya. Å bedre denne balansen, er et av hovedpunktene på dagsordenen i Chicago. NATO vil satse på «smart defence». Men det er et svekket NATO som nå staker ut kursen videre, av flere grunner:
For det første finanskrisen. Det spares overalt, dette går hardt ut over forsvarsbudsjettene. For det andre USAs strategiske veivalg. USA ser nå mot Stillehavet også militært, og har ikke samme vilje til å stille opp for Europa. For det tredje krigen i Afghanistan. Den har vært krevende militært, politisk og økonomisk for NATO-landene.
Afghanistan er det mest presserende spørsmålet i Chicago. Alle NATO-landene vil nå fortest mulig ut. Men strategien som går ut på å lære opp og støtte opp under de afghanske sikkerhetsstyrkene vil koste store summer i lang tid framover. Det er et åpent spørsmål om NATO-landene har viljen til å følge opp Afghanistan når egne soldater er ute. Og så er er det trolig USA som må ta lederrollen i årene som kommer.
Publisert i Dagsavisen mandag 21. mai.