Hvis Canada og Statoil fortsetter tjæresand-prosjektet, vil det bety slutten for klimaet. Jo lenger vi venter med handling, desto tøffere blir tiltakene.
Den globale oppvarmingen er ingen spådom - den er reell. Derfor ble jeg virkelig bekymret da jeg leste et intervju med president Obama nylig, hvor han uttalte at Canada vil utvinne olje fra sine store oljesandreserver «samme hva vi gjør».
Hvis Canada og Statoil bare fortsetter uten at vi gjør noe, betyr det slutten for klimaet. I dag holder Statoil sin generalforsamling i Stavanger.
Canadas oljesandforekomster består av sandavsetninger med store mengder bitumen. De rommer dobbelt så mye karbondioksid som verdenshistoriens samlede utslipp som følge av oljebruk hittil. Dersom vi utnytter denne nye oljekilden fullt ut, og forbrenner konvensjonell olje, gass og kull i tillegg, vil karbondioksid-innholdet i atmosfæren bli høyere enn i pliocen-epoken for mer enn 2,5 millioner år siden. Da var havnivået minst 15 meter høyere enn i dag.
Med en slik konsentrasjon av klimagasser vil issmeltingen øke ukontrollert. Havnivået vil stige og ødelegge byer ved kysten. Temperaturen vil bli uutholdelig. 20 til 50 prosent av artene på jorda vil bli utryddet. Sivilisasjonen vil være truet.
Slik er langtidsutsiktene. Men det ser ille ut også på kort sikt. De neste tiårene vil det vestlige USA og det tørre steppelandet fra Nord-Dakota til Texas rammes av til dels permanent tørke. Og når det først regner, vil nedbøren komme i ekstreme mengder og gi store oversvømmelser. Støvstormer vil hjemsøke stadig større deler av Midtvesten. Matvareprisene vil øke til et historisk høyt nivå.
Høres det apokalyptisk ut? Vel, det er det. Og derfor må vi kutte utslippene våre drastisk.
Vi har visst siden 1800-tallet at karbondioksid fører til opphopning av varme i atmosfæren. I riktig mengde bidrar den til et menneskevennlig klima. Men tilfører vi for mye, slik vi gjør nå, er temperaturnivået dømt til å bli for høyt. Dette er ikke uttrykk for naturlig variasjon, slik noen hevder. Jorda befinner seg nå i en del av sin langtidssyklus der temperaturen normalt skal synke. I stedet stiger den fordi vi får den til å stige ved å bruke fossile brennstoff.
De siste 150 årene har konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren økt fra 280 ppm (parts per million) til 393 ppm. Oljesanden inneholder 240 gigatonn karbon, nok til ytterligere 120 ppm. Oljeskifer, som er i slekt med oljesand og stort sett finnes i USA, inneholder minst 300 gigatonn karbon. Hvis vi bruker disse aller skitneste brennstoffene, i stedet for å prøve å fase ut fossil-avhengigheten vår, kan vi bare glemme å holde karbonkonsentrasjonen under 550 ppm. Med det nivået vil våre barn arve et klimasystem ute av kontroll.
Heller enn å finne nye måter å øke utslippene på, må vi kutte dem kraftig. Forskningen er tydelig på hvor vi står, nå må politikerne følge etter.
President Obama sier stadig at «planeten er truet», men utviser ikke nødvendig lederskap for å få den på rett kurs. Folk ønsker en åpen og ærlig debatt om klimaframtida. Da må lederne våre kunne snakke rett fra levra, og forklare dem at fortsatt velstand og teknologisk spisskompetanse krever en ny energipolitikk.
Norges statsminister Jens Stoltenberg har et stort ansvar i denne saken. Enda en gang vil jeg oppfordre ham til å benytte sin makt som eier av mer enn to tredeler av aksjene i Statoil og på vegne av det norske folk, til å avslutte Norges deltakelse i denne farlige, skitne og destruktive virksomheten. Klar støtte til forslaget om at Statoil skal vise miljømessig lederskap, og trekke seg ut av canadisk tjæresand på dagens generalforsamling i selskapet vil være et svært viktig signal om moralsk lederskap fra Stoltenberg.
Alle verdens viktige forskningsinstitusjoner sier at den globale oppvarmingen er reell, at den er menneskeskapt, og at den krever handling nå. Jo lenger vi venter, desto tøffere vil tiltakene bli. Hvis vi venter lenger med å unngå det verste, vil framtidige generasjoner dømme oss hardt.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.