Finnes det nok tårer i verden til å uttrykke medfølelse med de millioner av mennesker i Asia som nå rammes av naturkatastrofer? Og hvor går grensen for vårt ansvar for det som skjer?
Mediene viser oss bilder fra de ufattelige flommene i Australia, hvor 22 mennesker har mistet livet. På øystaten Sri Lanka, lenger nord, har 27 personer mistet livet og 1 million er berørt og evakuert. Og hva om vi er medskyldige i det som nå skjer?
Tårer er kanskje en dårlig metafor når det virker som om deler av kloden vår flommer over. Nei, mer enn tårer trenger vi handling. Utviklingsfondet oppfordrer derfor Utvklingsminister Erik Solheim til å trå til for Sri Lanka. Men på lengre sikt må vi ta innover oss at menneskeskapte klimaendringer, og vårt forbruksmønster, sannsynligvis bidrar til det som nå skjer i Asia.
På Sri Lanka har det regnet sammenhengende siden 26. desember i det som er den verste flommen i landet siden 1913. De sentrale og østlige områder på øya er verst rammet og har opplevd flere jordras.
Sri Lanka er fortsatt preget av indre motsetninger, men det er viktig at Norge er med på å ta initiativ for at både nasjonale og internasjonale hjelpeorganisasjoner kan få slippe til med nødvendige former for nødhjelp. Kanskje katastrofen kan oppleves som en gryende mulighet til at tamiler og singalesere kan samarbeide om felles gjennoppbyggingsmål?
Vi vet at monsunen er et årlig værfenomen som rammer Asia med større eller mindre ødeleggende kraft, hvert år. Vi vet også at det er periodiske sykler med værfenomenene El Niño og La Niña. Men som et av få medier i Norge meldte Aftenposten den 12. januar at forskere ved senteret for klimaforskning ved University of New South Wales i Sydney er åpne for at det kan bli konkludert med at intensiteten i monsunen delvis skyldes klimaendringene.
La Niña inntreffer når havtemperaturen i det østlige og sentrale Stillehavet synker og sender sterk østlig vind mot de tropiske områdene i det vestlige Stillehavet. Havtemperaturen i sørøst Asia stiger og gir mer regn i regionen generelt. Temperaturen i havet rundt Australia er nå mer enn 1,5 grader celsius varmere enn nivåene før 1970. Den amerikanske klimaforskeren Kevin Trenberth sier til Reuters at 0,5 av denne økningen kan tilskrives global oppvarming.
Dette betyr at arbeidet med klimatilpasningsmidler gjennom FN-systemet også må intensiveres frem mot neste klimatoppmøte i Durban, desember 2012. Det er ikke lenger dem og oss. Vi er medansvarlige. Monsunen i Asia skyller også inn over oss.