Morgendagens valg er et viktig steg på veien mot det som kan bli en forbløffende demokratiseringsprosess.

"Vi som bor her nå kommer til å snakke om denne perioden som noe helt spesielt." Det sa en utenlandsk fastboende i Yangon til meg tidligere denne uka. Selv har jeg bare vært snart fem dager i denne byen, på mitt første besøk. Men det har vært fascinerende å være med på denne valgopptakten.

Ikke fordi det er en voldsom eufori. Meningene er sterke og delte om hva dette valget egentlig betyr, hva som egentlig er generalenes agenda, hvorvidt Aung San Suu Kyi blir lurt eller ikke. Men løfter en blikket, er bare det som har skjedd de siste månedene ganske oppsiktsvekkende:

Flere hundre fanger er satt fri. Trolig sitter det fortsatt en god del inne, men kanskje ikke så mange som enkelte aktivistgrupper skal ha det til. Det sier i hvert fall flere av eksfangene selv til meg.

For øyeblikket er Myanmar (Burma) et av landene i Asia med størst mediefrihet. Sensuren er nesten borte, og de gamle sensurmyndighetene har lovet å fjerne den helt. Riktignok er det stadige tilbakeslag, som da en avis ble tiltalt for å ha skrevet om korrupsjonsanklager mot myndighetene nylig. Men den tiltalen ble ganske raskt trukket. Riktignok er ikke den omtalte loven vedtatt ennå. Og riktignok er statsmedia fortsatt propagandamaskiner. Men akkurat nå snakkes og skrives det mye av mange her, tilsynelatende uten frykt. Kontrasten til hvordan det var for noen måneder siden, er slående. Det er alle enige om.

Og tenker en på hvor repressivt og brutalt dette regimet var for ikke lenge siden, er den oppmykningen som nå skjer fascinerende å være vitne til. Og den skjer uten at ett skudd løsnes, med en imponerende pragmatisme fra aktivistene som i tiår har vært undertrykt, fengslet og torturert av regimet de nå samarbeider med.

Den negative tolkningen av det som skjer, er at dette er en bevisst plan fra generalenes side: De har sikret seg veto i parlamentet og full immunitet. De har sikret seg rikdommene gjennom privatiseringene de siste par årene. Og de sikrer seg støtte fra Aung San Suu Kyi gjennom morgendagens valg.

Valget er bare steg én på en lang vei mot reelt demokrati, sa Suu Kyi selv på pressekonferansen fredag. Hun var svært kritisk til forsøkene på å hindre valgkampen til hennes eget parti. Men kommuniserte samtidig tydelig at hun mener dagens kurs er den eneste farbare, og at hun er innstilt på å være med videre.

Veien mot mer åpenhet og demokrati er ingen motorvei i et land som dette. Det vil ta tid og det vil være en lang kamp å få maktpersonene i militæret og myndighetene med på laget. Så det kan godt være noe i den negative tolkningen. Men folk har allerede kommet et langt stykke i å få frihet fra frykt, som Suu Kyi selv har skrevet om som det avgjørende første steg. Dette er noe annet enn situasjonen i 1988 - forrige periode med oppmykning, sa hun selv under fredagens pressekonferanse.

Myanmars framtid handler også om mer enn demokrati. 50 år med en mislykket vei mot militant sosialisme har gjort Myanmar til et økonomisk skakkjørt land. Det er enormt behov for investeringer. Ett eksempel er valutapolitikken: Fortsatt er valutaen kyat bundet til en vekslingskurs mot dollar fra 1977. Det betyr at den offisielle vekslingskursen er meningsløs, og det eksisterer en rekke uoffisielle kurser. Det finnes ikke en eneste minibank i landet.

En annen avgjørende utfordring er de etniske konfliktene. Myanmar har over 130 ulike etniske grupper, og en lang rekke borgerkriger som har gått på kryss og tvers i over 60 år. Flere våpenhviler er inngått den siste tiden, og det virker å være en reell mulighet for å skape en ny kurs. Men både myndighetene og Aung San Suu Kyi har foreløpig vært vage når de snakker om hva slags løsning de ser for seg. Føderalstat er fortsatt et tabuord.

Valget løser hverken økonomien eller de etniske konfliktene. Men som Suu Kyi selv understreket fredag, er dette valget en avgjørende prøve på om myndighetene i hovedstaden Naypyidaw mener alvor med den demokratiske prosessen de har initiert. En trenger ikke vente til det neste egentlige valget i 2015 for å få svaret på det. Det kommer allerede når valgresultatene begynner å komme inn til uka.