Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse
Arash Soltani
Innlegg: 6
Kommentarer: 8

Regimeskifte i Iran er den eneste veien til demokrati i Midtøsten

- 1527 visninger Innlegg

En vesentlig del av Irans politiske agenda er å fremstille andre land som fiender.

En vesentlig del av Den Iranske Islamske Republikkens politiske agenda er å fremstille andre land som fiender av Iran. Således skapes intern frykt for land som USA og Israel, selv om disse landene ikke har noen militær grense mot Iran eller er i militær konflikt med landet.

Atomenergibyrået IAEA har nylig offentliggjort sin rapport, som sier at Iran har gjennomført en rekke tiltak i den hensikt å utvikle atomvåpen.

Det israelske forsvaret forbereder seg på å angripe Irans kjernefysiske anlegg.

Nyheten om iranskeatomvåpener årsaken til at verdenssamfunnet er bekymret og nå har sitt fokus på Iran.

Det iranske atomprogrammet har ført til at iranske myndigheter har blir politisk isolert. Det har blitt iverksatt en rekke internasjonale økonomiske sanksjoner mot Iran, og trusselen om en militær aksjon fra Israel har skapt stor frykt blant befolkningen. Fremtiden synes svært usikker. Det iranske regimet må bære det fulle ansvaret for en eventuell krig eller andre katastrofer som vil kunne ramme Iran og det iranske folk.

Verdenssamfunnet har to motstridende interesser overfor Iran. Den ene er økonomiske interesser i form av handel og investeringer. Den andre er å hindre at Iran utvikler kjernefysiske våpen. Per i dag anser verdenssamfunnet at stans av Irans kjernefysiske program er viktigst.

Iran er et land som dreper sin egne, noe verdenssamfunnet er klar over. En kan også finne spor fra det iranske regimet på mange av verdens terrorhandlinger. Det iranske regimet kjenner ikke sitt internasjonale ansvar og sine plikter overfor verdenssamfunnet. Deres handlinger er ideologisk motivert, og de truer med å fjerne Israel fra jordens overflate. Regimet ønsker ogsåatomvåpen, mens verdenssamfunnet prøver å hindre at det skal skje.

Verdenssamfunnet har tre muligheter for å løse krisen:

1. Nye sanksjoner som gir resultater, slik at Iran slutter med sitt kjernefysiske program. I stedet blir Iran i dag belønnet av verdenssamfunnet.

2. Stans av levering av teknisk utstyr til olje- og gassindustrien,sanksjoner mot den iranske Sentralbanken og politiske sanksjoner i form av å stenge iranske ambassader og utvise iranske diplomater fra alle internasjonale organer. Dette i den hensikt å støtte det iranske folkets kamp for demokrati og avskaffing av det nåværende iranske regimet.

3. En samlet beslutning av verdenssamfunnet om et militært angrep på Iran for å ødeleggeiranske kjernefysiske anlegg.

Iverksetting av nye sanksjoner har langt mindre sjanse til å lykkes hvis ikke teknisk utstyr tilolje- og gassindustrien er inkludert. Sistnevnte er et nytt tiltak som kan presse det iranske regimet til å forandre sin politikk vedrørende sittkjernefysiske program. Fordi oljeinntekter er av stor betydning, er dette et viktig tiltak som kan medføre at iranske myndigheter vil bøye av. Iran har i dag en årlig inntekt på mellom 70 till 80 milliarder fra olje. Med denne inntekten kan de på kort sikt kontrollere situasjonen og nøytralisere virkningene av sanksjoner.

Iran bruker sine oljeinntekter til å tyrannisere sitt eget folk samt å støtte internasjonal terrorisme. Den enest måte det iranske folk kan kjempe mot regimet er ved fredelige demonstrasjon og sivil ulydighet. Å bryte utvalgte lover er et politisk virkemiddel som det iranske folkbruker for å markere sin motstand mot det brutale regimet. Det iranske regimet er godt bevæpnet og tar ikke moralske hensyn. Enhver form for sivil ulydighet eller protest fra befolkningen blir ansett for å være landsforræderi og straffes med arrestasjoner, tortur og til og med henrettelser. Det er ikke tvil om at en krig eller et militært angrep fra Israel mot Iran kan styrke reaksjonære islamske grupperinger, blant annet Hamas, Hisbolla og Syriske myndigheter, og kan forlenge regimets levetid. Et militært angrep vil medføre tap av menneskeliv og skape miljøødeleggelser, og det kan svekke det iranske folkets kamp for å styrte det islamske regimet. Det kan bli et påskudd for iranske myndigheter til å slå hardere ned på motstandsgrupper.

Dessverre mangler verdenssamfunnet en klar, felles strategi mot det iranske regimet. Det må ikke basere seg på dialog, som har vist seg ikke å virke. Den beste strategien er å støtte det iranske folkets kamp for å styrte regimet. Det er stor fare for at det nåværende iranske regimet vil skaffe atomvåpen, og på grunn av dette er verdenssamfunnet truet av krig.

Erik Gifford
Innlegg:
Kommentarer: 1810

Kommentar #1

Kanskje Soltani får rett.

Kanskje det blir et regimeskifte i 2012.

Jeg merker meg også at det har vært en antydning til fientlig retorikk begge veier i ordvekslingen mellom noen parter.

Kanskje vi skal håpe på at det ikke blir støyende sabelrasling.

Del dette innlegget: