Republikanernes presidentkandidat Mitt Romney skremmer mer enn han sjarmerer på sin utenriksturné.
Mitt Romneys utenriksturné få måneder før presidentvalget hadde tre mål: Romney skulle bevise at han forstår utenrikspolitikk i Storbritannia. Han ville tiltrekke seg amerikanske jødiske velgere ved å besøke Israel. Han forsøkte å sjarmere amerikanske katolske velgere i Polen. Det gikk ikke helt som han hadde tenkt seg.
Det er nesten blitt obligatorisk for amerikanske presidentkandidater å ta en tur utenfor USA for å vise seg fram, riktignok mer for amerikanske velgere enn for europeiske ledere. Når Mitt Romney endelig kom hjem fra sin ukeslange tur til Storbritannia, Israel og Polen, var det mye som ikke hadde gått etter planen. Så mye gikk galt at Romneys pressesjef Rick Gorka helt mistet besinnelsen under Romney-delegasjonens siste dag i Polen. Journalister fra The New York Times og Washington Post ba Gorka om en kommentar om alle feilene Romney hadde begått på sin ukeslange tur.
- Kyss meg bak, svarte en hissig Gorka.
Han beklaget, ifølge BBC, kort tid etter.
Et møte med USAs kanskje mest trofaste allierte, Storbritannia, burde ikke by på store problemer for en presidentkandidat. Men det kunne virke som om Mitt Romney helt hadde glemt hvem som sto last og brast med USA under den kontroversielle Irak-krigen i 2003. Mens Storbritannia, USAs nærmeste allierte, er over seg av begeistring og stolthet over de pågående olympiske lekene i London, lurte Mitt Romney på om «den lille øya» var godt nok forberedt. «Hvem inviterte festbremsen Mitt», spurte Daily Mail på forsiden, og fulgte opp med en liste over Romneys flauser. Storbritannia var første stopp på turen. Listen ble fort lengre og flausene mer alvorlige.
Republikanernes presidentkandidat hadde knapt landet i Israel, før han ble beskyldt for rasistiske kommentarer. Det var Romneys forklaring om at «kultur utgjør hele forskjellen» når det kommer til ulikheten i inntekt og entreprenørskap mellom jøder og palestinere som ikke overraskende skapte sinne blant palestinerne i de okkuperte områdene. Like etter foreslo Romney å flytte den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem, byen både jøder og palestinere mener er sin. Til Israel tok Romney med seg en rekke av de samme rådgiverne George W. Bush lente seg på da han gikk til krig mot Irak. Kanskje var det etter råd fra dem at han lovte full militærstøtte fra USA hvis Israel skulle finne det for godt å angripe Iran.
Kritikken har haglet mot Romney de siste dagene. Kommentator Maureen Dowd i The New York Times sammenligner Romneys utenlandsturné med Edvard Munchs angstfylte maleri «Skrik». Kontrasten til Barack Obamas behagelige Europaferd i 2008, der han ble møtt av glisende politikere og heiende aktivister, er nesten smertefull. Mitt Romney har vist at han både er utenrikspolitisk uerfaren og kunnskapsløs, og at han har mye å lære hvis det blir han som skal forsøke å mekle fram en fredelig løsning i Midtøsten.
Vi har fortsatt ikke fått vite hva slags utenrikspolitikk Mitt Romney vil føre hvis han blir USAs «Commander in chief». For verken i løpet av valgkampen eller på utenriksbesøkene har Mitt Romney fortalt hva slags utenrikspolitikk han går inn for. Vi vet at han er kritisk til Obama, som han mener har reist verden rundt og «unnskyldt» amerikansk utenrikspolitikk. Vi vet at han beskriver verden som et «farlig, destruktivt og kaotisk» sted, og at han vil at det 21. århundre skal bli «Amerikas århundre», der USA skal være «den sterkeste nasjonen på jorda». Hvordan han vil få til dette, har ikke amerikanske velgere fått noen klar beskjed om.
Like før han dro på tur, holdt Mitt Romney en av sine få taler om utenrikspolitikk til Veterans of Foreign Wars (VFW). Heller ikke her klarte han å tegne et forståelig bilde av hvordan verden og USA vil se ut med Romney ved rattet. Foreign Policy Magazine beskriver talen som «full av banaliteter, trusler og en sunn dose usannheter», men uten noe innhold om presidentkandidatens faktiske utenrikspolitikk.
Heldigvis for Romney er det ikke utenrikspolitikk som er viktigst for amerikanske velgere. Romneys flaue utenlandstur vil fort være glemt når valgkampen starter for alvor. Det både han og Barack Obama blir valgt på, er den amerikanske økonomien. Men utenrikspolitikk og økonomi henger tett sammen. George W. Bush, USAs forrige republikanske president, ledet USA inn i to upopulære kriger, en av dem basert på ren løgn. Den dyre og upopulære Irak-krigen hjemsøker fortsatt amerikansk økonomi. Mitt Romney er nødt til å svare bedre på spørsmålene om hva som vil bli USAs utenrikspolitikk hvis det blir han som tar over Det hvite hus.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.