Det er delstatene som avgjør om Barack Obama vinner presidentvalget i USA.

Kan USAs president Barack Obama vinne valget 6. november? Selvfølgelig. Det er til og med sannsynlig. Ikke på noe tidspunkt har hans republikanske motstander Mitt Romney maktet å overta ledelsen i kampen om Det hvite hus. Bortsett fra enkeltmålinger har Obama et stabilt overtak, selv om det bare er på et par prosentpoeng.

Nasjonale gjennomsnittsmålinger er likevel av liten verdi i USA. Valget avgjøres ikke på nasjonalt nivå, men i delstatene der «winner takes all» og der oppslutningen i vippestater som regel gir det endelige utslaget. Det innebærer at en presidentkandidat kan få en halv million flere stemmer enn motstanderen, men likevel tape, slik Al Gore gjorde i 2000 (for øvrig etter at Høyesterett godkjente et særdeles tvilsomt resultat i Florida).

Dersom vi gransker dagens situasjon ligger Obama helt klart an til å vinne. Han trenger 270 valgmannsstemmer for gjenvalg, og etter den siste gjennomgangen vil han kunne få 290 ifølge snittet av de siste meningsmålingene. Presidenten kan lene seg på en meget sterk velgerbase i folkerike delstater som California, New York og sin egen delstat Illinois.

Mitt Romney ligger nesten 100 valgmannsstemmer bak, og av store, tunge stater er det bare Texas som stiller seg bak den republikanske kandidaten.

Det finnes tre jokere i kabalen: Florida, North Carolina og Virginia. Alle disse, særlig de to sistnevnte, har historisk vært betraktet som republikanske kjerneområder. Men alle tre ble vunnet av Obama ved valget i 2008. De er interessant, fordi de i motsetning til de dype sørstatene som Mississippi, Alabama og Louisiana, har en moderne, teknologidrevet økonomi. Florida, North Carolina og Virginia er befolket av relativt unge arbeidstakere, som i Florida utgjør en motvekt til den store, hvite pensjonistflokk.

I dag er marginene mellom de to kandidatene for små til å peke i noens favør. President Barack Obama har åpenbart gjort hjemmeleksen i valgmatematikk, for det er nettopp disse tre statene han gjentatte ganger legger veien til på sine valgturneer. Obama sikter mot unge velgere, og mobiliseringen blant dem vil bli avgjørende for valgutfallet.

Entusiasmen for den sittende president er ikke den samme som for kandidaten for fire år siden. Selv om Barack Obama fortsatt scorer høyt over Romney blant velgere under 30-40 år, finnes det likevel en årsak til at han kan tape: Lav valgdeltakelse blant de yngre velgere. Høy deltakelse blant de eldre gir Mitt Romney en klar fordel.

Status tre måneder før valget peker mot en Obama-seier. Mellomstore stater som Ohio og Pennsylvania lener i hans retning, og hele vestkysten av USA pluss New England i nordøst, deriblant Romneys hjemstat Massachusetts, virker bunnsolid Obama. Men ennå har valgkampen ikke startet for alvor. USA går inn i august som den store sommerferiemåneden, og først etter Labor Day i starten av september, med de enorme landsmøtene i begge partier tilbakelagt, vil valgkampen bevege seg inn i den avgjørende fasen.

Det betyr ikke at kandidatene sitter stille i mellomtiden. Romney bruker sommerukene til en utenlandsturné, der han sin vane tro har maktet å tråkke i salaten, både i seriøs og useriøs sammenheng.

Å love USAs støtte til et israelsk angrep på Iran, forteller om en presidentkandidat uten ansvar i utenrikspolitikken. Krigsretorikk i valgkampen avdekker at Mitt Romney ikke besitter kunnskaper eller skjønn til å styre verdens sterkeste militærmakt, med mindre han har som erklært mål å sette hele Midtøsten i brann. Han opptrer som et barn som leker med fyrstikker rundt en kruttønne.

På det komiske plan har Romney også maktet å legge seg ut med sine nærmeste ideologiske allierte utenfor USA, nemlig de britiske konservative. Romney har reist tvil om sikkerheten under London-OL - litt av en gest overfor de vennligsinnede innfødte i den britiske hovedstad. Statsminister David Cameron har måttet rykke ut med forsikringer om at sikkerheten er ivaretatt, og Londons munnrappe ordfører Boris Johnson har spydig omtalt republikanernes presidentkandidat som «en fyr som heter Romney».

Det er ingen nyhet at Romney tabber seg ut. Jevnlig hopper det ut padder når han åpner munnen. Det som holder ham oppe i valgkampen er en pengemaskin finansiert av de aller rikeste i USA, milliardærer som han selv, som en konservativ Høyesterett har gitt fri adgang til å bruke så mye penger de ønsker i valgkampen.

Internasjonalen [...] Innlegget er også merket med:
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.