De snakker om livet, savnet og kjærligheten. Men verken Barack Obama eller Mitt Romney tør snakke om USAs våpenlover.

«Vi vil stå ved våre naboers side. Hvis vi kan ta noe med oss fra dette, er det en påminnelse om hvor kort og sårbart livet er. Det som er viktig er hvordan vi behandler og elsker hverandre.»

En berørt Barack Obama taler til det amerikanske folket etter at 12 mennesker er drept og 58 skadd i et brutalt skyteangrep i en kinosal i Colorado før helgen. Ordene til USAs president er ikke helt ulike Norges statsminister Jens Stoltenbergs ord etter angrepene her 22. juli i fjor. Det skal handle om kjærlighet og om å ta vare på hverandre.

Men vi må også ta debatten om hvordan vi kan unngå massakre i framtida. Dette er ikke første gang en tilsynelatende gal mann med våpen dreper mange uskyldige mennesker. Det vil heller ikke bli den siste. Det er under et år siden åtte mennesker ble skutt og drept i en massakre i en frisørsalong i California. Den er det knapt noen som husker utenfor delstaten. I juli for et år siden ble seks mennesker drept i Texas da en sjalu ektemann drepte kona og store deler av familien under en bursdagsfeiring. Det er ikke mange som husker det heller. Alle land, nå også Norge, har opplevd brutale angrep. Men bare i USA skjer våpenangrepene så ofte at det nesten har blitt en rutine.

Likevel er det få som tør å ta til orde for strengere våpenlover i USA. I hvert fall ikke nå. Ikke i et valgår. Både Barack Obama og hans republikanske motstander Mitt Romney avlyste alle sine valgkamparrangementer i helgen. Begge føler med de berørte. Men ingen av de to har nevnt våpen med ett ord i sine kondolansetaler. Det har heller ikke andre høytstående politikere. Et hederlig unntak er New Yorks borgermester Michael Bloomberg, som etterlyser konkrete tiltak mot det han kaller et åpenbart problem.

Selv tidligere sterke stemmer mot fri flyt av våpen har justert forhåpningene og kravene. Den ellers engasjerte kommentatoren Nicholas Kristof i The New York Times høres ut som han langt på vei har gitt opp. «Hvis det er politisk umulig å kontrollere angrepsrifler, kan vi kanskje i det minste velge en offentlig helse-innfallsvinkel, så vi kan minimere skadene», skriver Kristof som blant annet foreslår kjøpsbegrensninger på ett våpen i måneden og flere sikkerhetssjekker. «Det har vært effektivt når det kommer til bilulykker med dødelig utfall og drepte i fyllekjøring», argumenterer Kristof. Trolig for døve ører.

I 1993 ble kongressrepresentant Carolyn McCarthys ektemann skutt og drept sammen med fem andre mennesker, mens McCartyhs sønn ble hardt skadd. Siden da har hun slåss en utrettelig kamp for å begrense tilgangen til brutale og effektive angrepsvåpen. Forslaget hennes er ikke spesielt radikalt. Hun vil ikke forby innbyggere i USA å bære våpen, en rett som er godt forankret i den amerikanske grunnloven. Forslaget, som vil forby ammunisjonsmagasiner med mer enn ti kuler, vil gjøre det vanskeligere å drepe et stort antall mennesker fordi gjerningsmannen vil måtte lade om etter hvert 10. skudd. Det høres ikke ut som noe overgrep mot frihet eller grunnlov, men også McCarthys forslag faller på steingrunn.

24 år gamle James Holmes fulgte loven til punkt og prikke da han kjøpt seg en AR 15 rifle, Remington 870 haglgevær og to Glock-pistoler. På internett hadde han de siste månedene kjøpt 6.000 patroner til pistolene og geværet, i tillegg til et trommelmagasin med 100 patroner til riflen. Om han er gal eller ikke, skal amerikanske rettspsykiatere avgjøre, akkurat som norske psykiatere forsøker å forstå Anders Behring Breivik. Men noe må det ha vært med ham: Da en journalist ringte 24-åringens mor og sa han var pågrepet, mistenkt for å ha skutt og drept 12 mennesker i en kinosal i Aurora, svarte moren med én gang: Dere har rett mann. Men ingen leet på øyelokket over at denne mannen fylte huset sitt med våpen og sprengstoff.

Det er ikke lett å forstå den amerikanske våpendebatten, eller fraværet av den. Det er heller ikke så lett for amerikanerne å forstå fraværet av våpen i Norge, spesielt ikke etter 22. juli. The New York Times forsøkte allerede 25. juli i fjor å skape en debatt om våpenlovene her til lands ved å spørre politikere og menigmann om de ikke ville ha mer våpen i gatene. Det ville de ikke. Mens enigheten er stor i Norge, er amerikanerne splittet i sitt syn på våpenlovene. 49 prosent ønsker å verne om retten til å bære våpen, mens 45 prosent sier det er viktigere med strengere kontroll.

Fra 1994 til 2004 hadde USA en lov som forbød såkalte angrepsvåpen, rifler som kan drepe et høyt antall mennesker på kort tid. Det er kanskje mulig å få loven tilbake. Men ikke i et valgår. Og neppe med Barack Obama eller Mitt Romney ved makten.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.