Mexicanere vil ha mindre vold og færre drap. Ingen av søndagens tre presidentkandidater har svaret. Men Mexicos unge er inne på noe.
Det var stille i gatene i Ciudad de Juarez da jeg besøkte byen i fjor. Som så mange av dem jeg møtte holdt 35 år gamle Maru Gonzales seg inne nesten hele tida, dag som natt. Året 2011 hadde akkurat begynt og grensebyen nord i Mexico hadde igjen vunnet den tvilsomme konkurransen om verdens voldeligste by. Det går litt bedre i år. Men volden har forflyttet seg vest og sørover, der kidnappinger og drap nå tvinger andre ellers utadvendte mexicanere til å holde seg hjemme. Siden Mexicos president Felipe Calderon erklærte krig mot landets mektige narkotikakarteller har over 54.000 mexicanere blitt drept. 8.000 mennesker er savnet. Flere mexicanske journalister er drept i Mexico de siste seks årene enn i Irak, Libya og Syria.
Mexicos nye president, som blir valgt søndag, får nok å gjøre. Mye tyder på at det blir den 45 år gamle Enrique Peña Nieto som går av med seieren. Med sitt alltid vannkjemmede hår og brede Hollywood-smil blir han ofte kalt Mexicos kjekkeste politiker. Om han har svaret på Mexicos voldsproblemer er det ikke like stor enighet om, selv om han leder med rundt ti prosentpoeng på de fleste meningsmålingene. Peña Nieto kommer fra partiet PRI, Partido Revolucionario Institucional, (som betyr noe så uvanlig som det institusjonelle revolusjonspartiet) som styrte Mexico fra 1929 til 2000. 71 uavbrutte år ved makten ga en politisk kultur oversvømmet av korrupsjon, ansvarsfraskrivelse og utbredt straffefrihet. Da PRI tapte valget i 2000, ble partiet dømt nord og ned. Nå er det tilbake.
Selv insisterer Enrique Peña Nieto på at han representerer et nytt og bedre parti, at han har nulltoleranse mot korrupsjon og at han vil ta Mexico opp og fram, der landet burde være. Men hans image som ærlig og ukorrupt har allerede fått stygge skraper i lakken. Den britiske avisen Guardian publiserte nylig en rekke dokumenter som tyder på tette bånd mellom Peña Nieto og Mexicos største TV-kanal Televisa. Kanalen skal ha favorisert Peña Nieto i nominasjonskampen og regissert negative innslag om venstresidens kandidat Andres Manuel Lopez Obrador. Partiet ble nylig beskyldt for på intrikat vis å bruke dobbelt så mye penger på valgkamp som mexicansk valglov tillater.
Tidligere forsøkte Peña Nietos å svartmale studentdemonstranter som aktivister betalt av opposisjonen. Det inspirerte den voksende ungdomsbevegelsen «Yo Soy 132», som i dag er blant hans tøffeste motstandere. Studentbevegelsen, som har spredd seg over hele Mexico og helt til mexicanske innvandrere i USA, krever en slutt på den korrupte politiske kulturen og på den farlige straffefriheten som har fulgt voldsbølgen de siste seks årene.
For flertallet av mexicanske velgere er deres største bekymring den brutale volden i landet. Enrique Peña Nieto har ingen overbevisende svar. Heller ikke hans motstandere har noen troverdig strategi for å knekke de mektige narkotikakartellene. Til nå har alle de tre kandidatene vært overraskende stille om brutale volden. Ingen av dem nevnte ofrene eller volden i de to direktesendte TV-debattene. Mexicos første kvinnelige presidentkandidat Juanita Vasquez Mota er den nåværende presidentens utpekte etterfølger, og gjør sitt beste for å distansere seg fra forgjengeren og hans mye kritiserte krig mot kartellene. Det er som kjent vanskelig å argumentere overbevisende om ny kurs når du kommer fra det sittende regjeringspartiet. Venstresidens mann, Andres Manuel Lopez Obrador legger vekt på fattigdomsreduksjon og menneskerettigheter, men heller ikke han har noen konkret plan om hvordan volden skal stanses. Etter at han nektet å innse det hårfine valgnederlaget i 2006, har mange potensielle velgere vendt ham ryggen.
Mexico er mer enn vold og narkotika. Landet en regional tungvekter og er i økende grad en aktør å regne med internasjonalt. Mexico er verdens sjuende største oljeprodusent, og USAs tredje største leverandør av olje. Verdens rikeste mann, Carlos Slim, er mexicansk og eier deler av storavisen New York Times. De siste årene har det blitt flere jobber i formell sektor og bedre økonomi har snudd strømmen av mexicanere ut av landet. Men for at Mexico skal kunne bruke sitt enorme potensial, er politikerne nødt til å ta volden og de omfattende korrupsjonsproblemene på alvor.
Den voksende studentbevegelsen nekter å støtte én politisk kandidat, og krever først og fremst et åpent, rettferdig og ukorrupt samfunn. Bevegelsen har skapt nytt håp i en ofte desillusjonert befolkning og gir en viktig påminnelse om at demokrati er mer enn å stemme hvert sjette år. Hvis Mexicos ungdom holder presset oppe, stiller krav og holder politikerne ansvarlige også i dagene, ukene og månedene etter søndagens valg, er de kanskje viktigere enn hvem av kandidatene som vinner.
heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no
Ungdomsbevegelsen «Yo Soy 132», som har spredd seg over hele Mexico og helt til mexicanske innvandrere i USA, krever en slutt på den korrupte politiske kulturen i landet. FOTO: PEDRO PARDO/NTB SCANPIX