Barack Obama beordrer personlig henrettelser på fremmed jord. Men blant hans allierte er det knapt noen som protesterer.
I går kveld kom meldingen om nok en skalp: Abu Yahya al-Libi, nummer to i al-Qaida-nettverket skal ifølge amerikanske tjenestemenn ha blitt drept da en amerikansk drone avfyrte raketter over det pakistanske stammeområdet Waziristan mandag.
På tre år har president Obama beordret fem ganger så mange angrep fra slike førerløse fly som forgjengeren Bush gjorde på åtte år. Årsaken er enkel: Rent militærtaktisk er dronekrigen en stor suksess. Amerikanerne hevder selv de er i ferd med å utradere store deler av al-Qaidas lederskap. Ifølge journalist Peter Bergen, som har fått lese mange av notatene til Osama bin Laden, var terroristlederen selv langt på vei enig. Han var svært bekymret for hvor effektive dronene var, instruerte sine folk om bare å bevege seg utendørs når det var tett skydekke, og vurderte å trekke al-Qaida helt ut av sitt fristed i Waziristan.
For ti år siden var dronekrig science fiction. Under Barack Obama er dette blitt USAs hovedstrategi i krigen mot terror. Dette skiftet har skjedd nesten uten kritisk debatt, verken i USA eller blant landets allierte. Igjen er årsaken ganske åpenbar: Dette er kostnadsfri krigføring, sett fra angriperens side. Langt billigere enn invasjon, krever ikke amerikanske liv og får Barack Obama til å framstå som tøff i kampen mot terrorisme.
Men det Barack Obama står i spissen for, er målrettede henrettelser på fremmed jord. Det er vanskelig å se for seg at George W. Bush hadde sluppet unna med det samme så å si uten kritikk. Ikke minst når en leser hvordan krigen utføres, slik New York Times beskrev det i en grundig artikkel sist tirsdag:
Hver uke møtes rundt 100 medarbeidere i Pentagon og CIA for å utarbeide og oppdatere rene drapslister: Små ark med bilde og biografi over mulige mål - «makabre fotballkort» kaller en medarbeider dem. Alle henrettelser som gjennomføres i Jemen og Somalia (hvor Pentagon har ansvaret), samt de mest risikable i Pakistan (som CIA har ansvaret for), godkjenner Obama personlig ved å se gjennom drapskortene. I artikkelen framstiller Obamas folk dette som en måte å kvalitetssikre beslutningene: Det er presidenten selv som tar avgjørelsene, dermed må de være veloverveide.
CIA og Pentagon insisterer også på at angrepene er presise, og at svært få uskyldige drepes. En forklaring kan være at alle drepte menn over 16 år automatisk defineres som skyldige - ut ifra logikken om at de «ikke har gode hensikter» dersom de oppholder seg sammen med en mistenkt terrorist. Mange angrep rettes mot navngitte mistenkte, såkalte «personality strikes». Men USA utfører også såkalte «signature strikes», angrep mot treningsleire og andre mistenkelige steder.
Begge typer angrep baserer seg på etterretning på bakken. Ifølge New York Times har folk fra amerikansk UD klaget over at CIA bruker altfor vage kriterier for å definere et «signature strike». Det holder at de ser «tre folk som gjør gymøvelser», så tror de det er en treningsleir for terrorister, sies det spøkefullt.
«Personality strikes» er heller ingen sikker vitenskap. Få vestlige tar seg inn i Waziristan eller Jemen for å undersøke hvem som treffes. Clive Stafford Smith fra organisasjonen Reprieve har gjort det. Han forteller i The Guardian om sitt møte med 16 år gamle Tariq Aziz i Waziristan. Han ville ha hjelp fra Smith til å fortelle verden hvordan en slektning ble uskyldig drept i et droneangrep. Tre dager senere ble Aziz selv truffet av en drone, sammen med en 12 år gammel fetter. CIA meldte at «fire militante» ble drept. Smith hevder det bare var snakk om Aziz og fetteren. Og tror de ble drept fordi en lokal informant festet en GPS-sender på bilen deres. Et slikt tips kan gi 5.000 dollar i dusør - en formue som tilsvarer millioner i Waziristan. Smith mener svært mange av tipsene er rene forfalskninger fra upålitelige informanter.
Hvor mange som drepes, finnes det ikke sikre tall for. Nettsiden Bureau of Investigative Journalism opererer med følgende tall for Pakistan, Jemen og Somalia: Mellom 2.839 og 4.140 drepte totalt - hvorav mellom 551 og 1.025 sivile, 200 av dem barn. I tillegg kommer de politiske kostnadene: Raseriet dronekrigen skaper i Pakistan, Jemen og Somalia kan koste USA dyrt på lang sikt. Presedensen den setter hvis fiendtlige land eller aktører skaffer seg samme teknologi. Og det faktum at dette er skrikende brudd på internasjonal lov: Obamas stab hevder den har gjort de nødvendige juridiske utlegninger, men nekter å offentliggjøre dokumentene.
Det høres kjent ut. Men da USA torturerte fanger og Bush-administrasjonen nektet å offentliggjøre underlagsdokumentene, ble presidenten møtt med unison fordømmelse verden over. Nå henretter USA isteden folk og slipper å ta dem til fange. Denne henrettelseskrigen drives personlig av mannen som har fått Nobels fredspris. Den prisen blir bare mer og mer absurd.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.