Et spesielt forhold trenger pleie, og må ikke tas for gitt. David Cameron og Barack Obama har gjort sitt beste i USA denne uka.
Få møter mellom to lands ledere blir diskutert og vurdert nøyere enn de mellom britenes statsminister og USAs president - i alle fall i den britiske pressen. Er det «spesielle forholdet» fortsatt like spesielt? Hvor godt trives de to lederne egentlig sammen?
Uttrykket «et spesielt forhold» har hengt ved de to landene helt siden Winston Churchill brukte det rett etter andre verdenskrig. Siden har det vært flere kjente parhester blant de to landenes politiske ledere, og minnene er mange: Av Ronald Reagan som danset med sin konservative meningsfelle Margaret Thatcher. Av George W. Bush som spøkte med at han delte tannkrem med Tony Blair - et forhold som ble oppfattet som en belastning for sistnevnte fordi han ble ansett som presidentens puddel under Irakkrigen.
Og mai i fjor gikk bildene rundt av Obama og Cameron idet de sto bak grillen og serverte mat i hagen i Downing Street i London. Et vellykket besøk den gang var nødvendig blant annet for å rette på inntrykket i Storbritannia av en amerikansk president som heller rettet blikket mot Asia enn Europa. Obama og Cameron valgte å bruke uttrykket «essensielt» om forholdet - noe som straks framkalte tolkninger i britisk media om at forholdet kanskje hadde fått en mer praktisk og mindre inderlig karakter.
I går kunne statsminister David Cameron avslutte en vellykket reise til USA, vel vitende om at han har knyttet sterkere bånd med president Barack Obama.
- Vi møtes for å forsterke en av de sterkeste alliansene verden noen gang har sett, bekreftet Obama under besøket. Denne gang er det bildet av de to som spiste de pølse mens de var tilskuere til en basketballkamp i Ohio, som blir sittende.
Politisk var det lite uenighet som kom til overflaten. I økonomikrisen ønsker Obama mer pengebruk for å stimulere økonomien, og frykter den europeiske gjeldskrisen kan smitte over til USAs økonomi, som er i ferd med å restitueres. David Cameron på sin side står midt oppi et av de mest omfattende spareprogrammer i landets historie, og står hardt på at dette er rett vei. Men ulikhetene ble dysset ned.
Som de to største bidragsyterne i Afghanistan er veien ut av krigen der en av de største felles oppgavene framover. Obama forsikret Cameron om at man ønsker å holde seg til planen om å overføre sikkerhetsansvaret til Afghanistan for så å trekke ut kampstyrkene i 2014 - til tross for flere antydninger om at prosessen vil bli framskyndet.
Betegnende nok ble Camerons reise i går avsluttet med et besøk på Ground Zero i New York. Terrorangrepene i 2001 skulle komme til å prege forholdet mellom de to landene sterkt i tiåret som fulgte. Nå er de store felles militære prosjektene der USA og Storbritannia har hatt ledertrøya i ferd med å viskes ut; de internasjonale styrkene er ute av Irak, og på vei ut av Afghanistan. Det vil også endre innholdet i samarbeidet mellom de to landene framover.
Innsiderapportene forteller om at USA-besøket denne uka har forsterket det gode personlige forholdet mellom de to lederne - blant annet etter at Cameron som den første utenlandske leder ble invitert på tur med Air Force One, noe som ga de to god tid til å samtale på vei til Ohio.
Den britiske statsministeren er fortsatt den første den amerikanske presidenten vil ringe i en krise, sies det. Det sterke forholdet vil fortsette. Men gitt Storbritannias juniorrolle vil forholdet alltid være skjevt - og med Asias voksende makt og Storbritannias økende tilskuerrolle i Europa, vil britene som en betydelig partner for USA få enda sterkere konkurranse i årene som kommer.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.