Effekten av høyesterettsdommen i Citizens United rettssaken om valgkampfinansiering begynner å synes. Mektige super PACs er i ferd med å forandre det politiske landskapet og President Obama har nå legitimert det.
I et demokrati har penger alltid ført til politisk innflytelse. USAs nåværende ambassadør til Norge – og hans forgjenger – er gode illustrasjoner av dette (og er helt i tråd med vanlig praksis). Finansielle bidrag til kandidater betraktes som politisk tale og er dermed ansett som en del av ytringsfrihet. Mens pengene som gis direkte til kandidater ( såkalte "hard money") er nokså regulert, er det mindre kontroll over midler som samles inn til de politiske partiene og brukes på vegne av en kandidat (”soft money”). Lovgivning i 2002 (McCain-Feingold Act) forsøkte å begrense soft money, men dette har nå blitt undergravet av Høyesteretts avgjørelse i rettsaken Citizens United vs. Federal Election Commission. Konsekvensen har blitt at political action committees (eller PACs - politiske organisasjoner brukt først som innsamlingskanaler og dermed delta aktiv i valgkampen med bl.a. kjøp av TV reklamer) nå har svært mye handlingsfrihet. Elizabeth Drew forklarer:
The McCain-Feingold Act, passed in 2002, limited the use of soft money, and the Supreme Court upheld this landmark reform in 2003. But after Samuel Alito replaced Sandra Day O’Connor in 2006, the Court took every opportunity to chip away at McCain-Feingold and then, in January 2010 in Citizens United v. FEC, by a vote of 5–4, it stripped away virtually all the constraints on the activities of corporations, unions, and wealthy individuals with respect to federal elections. The Court thus overturned a century of law…The requirement that soft money go only to issue ads was now completely eliminated. It could be used for all-out attacks on opponents, or gauzy celebrations of the candidate on whose behalf they were made, and the candidate supposedly would have nothing to do with them.
In Citizens United, the “conservative” Court ruled on a broader question than had been brought before it, but it left vague the question of limits on contributions. A second controversial ruling, SpeechNow.org v. FEC, by the D.C. Circuit Court of Appeals a couple of months later, held that there should be no limits whatever on the contributions to groups making such expenditures. (The term Citizens United has come to refer to both cases.) The combined decisions opened up our elections to a far greater role for corporate and wealthy individuals’ money than had ever before been imaginable. And they spawned Super PACs
Citizens United virket såpass urimelig og latterlig at komiker Stephen Colbert harselerte over det ved å danne sin egen super PAC (Making a better tomorrow, tomorrow), og til og med opptrådte som vitne i Kongressen.
Det var Citizens United dommen som President Obama kritiserte på dramatisk vis i sin 2010 State of the Union tale:
[youtube=
]
Obama antydet på mandag at han har nå forandret mening og oppmuntret administrasjonsrådgivere til å delta aktivt i demokratenes super PAC - Priorities USA Action - som skal sørge for at presidenten er gjenvalgt. Som New York Times skriver i dag er dette i tråd med Obamas snuoperasjon i 2008, da han først lovet å akseptere føderal valgkampsmidler (og begrensningene som er knyttet til dem) og etterpå ble den første presidentkandidaten siden 1970 tallet til å takke nei til ”matching funds” penger. Han hadde etter hvert samlet inn langt mer enn John McCain og ville beholde overtaket og handlingsfriheten. Presidenten igjen handler helt på tvers av hans eget budskap om rettferdighet og likebehandling. Prinsipper kan ofres når det er taktisk lønnsomt.
Rapporteringsfristen til Federal Election Commission (FEC) forrige uke vekket oppsikt på grunn av den dramatiske økningen i super PAC aktiviteten i republikanernes primærvalg, særlig blant kampanjene til Mitt Romney og Newt Gingrich. En fersk rapport fra Wesleyan University viser trenden:
In the first presidential election cycle following the Supreme Court’s landmark decision in Citizens United v. FEC, interest group involvement in the presidential air war has skyrocketed from 3 percent of all ads aired in the 2008 Republican nomination race to nearly half (44 percent) of all airings... the total number of GOP presidential ads (through Jan. 25) was just shy of 70,000 airings on broadcast television and national cable in both years. Candidate-sponsored ads, which made up 97 percent of the total in 2008, declined to 56 percent of the total this year. An estimated $28.9M has been spent to date, a substantial drop from 2008.
Observatorer på venstre siden som Elizabeth Drew og E.J. Dionne roper varsko om hva de mener er en farlig kombinasjon av super PACs og lovgivning som strammer inn regelverket rundt valgdeltagelse (på en måte som muligens påvirker velgergrupper som tradisjonelt sett stemmer på demokratene). Etter Obama denne uken har langt på vei legitimerte rollen av super PACs, er det nå tydelig at valgkampsfinansiering har gjennomgått en dramatisk, farlig, og tverrpolitisk forandring.
Les flere analyser om amerikansk politikk på fokususa.com.