Én ting er at Romney betaler langt mindre skatt enn mange lønnsmottakere. Vanskeligere å forsvare for Romney er det at han har kontoer både i Sveits, Bermuda og Cayman Islands.
«Jeg har vært arbeidsløs», har Mitt Romney spøkt når han er blitt spurt om hva han har gjort de siste par årene. Ikke mer arbeidsløs enn at han har tjent nesten 250 millioner kroner i 2010 og
2011, nesten utelukkende på investeringer. Av dette betalte han 13,9 prosent skatt i 2010, kom det fram da USAs mest omtalte selvangivelse ble offentliggjort i går.
Én ting er at Romney betaler langt mindre skatt enn mange lønnsmottakere. Det er en logisk konsekvens av det amerikanske skatteregimet, der kapitalinntekter skattes lavere enn lønnsinntekter.
Vanskeligere å forsvare for Romney er det at han har kontoer både i Sveits, Bermuda og Cayman Islands. Ifølge ABC News kan Romney ha plassert over 200 millioner kroner bare i skatteparadiset Cayman
Island.
«Hvis det finnes en mulighet til å slippe skatt, så vil vi som alle andre i dette landet bruke den muligheten», har Romney sagt tidligere i valgkampen. Vi betyr her jeg. Nå skal det legges til at
selvangivelsen også viser at Romney har gitt 40 millioner kroner til veldedighet de siste to årene – med påfølgende skattefradrag. Men det er ikke gitt at det hjelper Romney blant konservativt
kristne velgere: 25 millioner har gått til det mormonske trossamfunnet.
Etter brakseieren i South Carolina ligger nå Newt Gingrich godt foran Romney også på målingene i Florida, og likt nasjonalt. Romney gikk på offensiven i mandagens TV-debatt, og minnet seerne på at
Gingrich fikk en bot på over to millioner kroner for uetisk opptreden og ble presset ut av posten som Speaker i Representantenes hus på 90-tallet. Siden har han tjent over ni millioner som lobbyist
for skandalebanken Freddie Mac – eller innleid historiker, som Gingrich kaller det.
Skal en tro amerikanske kommentatorer, skjelver det republikanske etablissementet ved tanken på at uforutsigbare Gingrich kan bli deres presidentkandidat. Han skaffet seg mange fiender som
Washingtons sterke mann. Det kan bli pengene som avgjør til slutt, men for en gangs skyld ikke hvor mye penger kandidatene bruker på valgkampen.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.