Fredsprisvinner Barack Obama har proklamert at Irakkrigen er slutt. For millioner av irakere er krigen langt fra avsluttet.
I november 2004 gikk 15.000 amerikanske soldater til angrep mot byen Fallujah i Irak. Soldatene fikk massiv støtte fra bombefly, stridshelikoptre og tungt artilleri. Troppene brukte
masseødeleggelsesvåpen som hvit fosfor og napalm. Det er mistanke om bruk av uranbomber. Minst 1.200 sivile døde. Flesteparten var kvinner og barn. Angrepet på Fallujah var en av Irak-krigens
skrekkeligste massakre.
På fødestuene i Fallujah i dag kommer det et uhyggelig antall barn til verden med to hoder, deformerte ben, grove hjertefeil, delt ryggrad og sammenvokste lemmer. Dette er krigens barn. I en
undersøkelse publisert i International Journal of Environmental Research and Public Health går det fram at tallet på barn med fødselsskader er elleve ganger høyere enn normalt i Fallujah. I mai 2010
hadde 15 prosent av 547 fødte barn på et av byens sykehus grove fødselsdefekter. 11 prosent av barna ble født før fosteret var 30 uker. 14 prosent av svangerskapene endte i spontanabort.
Da fredsprispresident Barack Obama oppsummerte Irakkrigen for de soldatene som kom hjem i desember, sa han: «The United States military is the finest fighting force in the history of the world».
Dette er en beskrivelse og oppsummering så langt fra sannheten, at den minner om historieskrivningen til det kinesiske kommunistpartiet. Ofrene for Irakkrigen kjenner seg knapt igjen, når USAs
soldater på denne måten blir framstilt som frihetskjempende demokrater med humanistisk sinnelag.
I hvert fall ikke dem som ble torturert og mishandlet av amerikanske soldater i Abu Ghraib. De 400.000 hemmelige Irak- dokumentane som Wikileaks offentliggjorde viser hva krigen handlet om.
Dokumentene beskriver hvordan amerikanske soldater i helikoptre skjøt ned mennesker som prøvde å overgi seg. Her er rapporter om fangemishandling og tortur: Pisking, elektrosjokk, fanger hengt opp
etter anklene eller håndleddene. Wikileaksdokumentene forteller verden hvordan USA unnlot å undersøke hundrevis av rapporter av misbruk, voldtekt og mord gjennomført av irakisk politi og soldater,
trent opp av USA.
Under sin tale til soldatene oppsummerte Obama utfallet av Irakkrigen slik: «Everything that American troops have done in Iraq, all the fighting and dying, bleeding and building, training and
partnering, has led us to this moment of success.» Hva slags suksess? Angrepet på Irak var ulovlig og må ifølge folkeretten sees på som en aggresjonsforbrytelse. Hovedbegrunnelsen for å gå til angrep
på Irak var landets masseødeleggelsesvåpen. Det eksisterte ingen slike våpen, og krigen var derfor basert på løgn.
Iraq Body Count slår fast at mer enn 100.000 sivile har dødd. Verdens ledende medisinske tidsskrift, The Lancet, har publisert en undersøkelse som sier at dødstallene for Irakkrigen trolig ligger på
655.000. Fem millioner mennesker har flyktet fra krigens redsler. To millioner av dem rømte ut av landet. Det er millioner av foreldreløse barn og enker i Irak. Infrastruktur er bombet og ødelagt,
millioner av unge mennesker står uten arbeid og framtid.
I 1996 ble Bill Clintons påtroppende utenriksminister, Madeleine Albright, intervjuet i programmet «60 minutes» om konsekvensen av de økonomiske sanksjonene mot Irak. En FN-rapport anslo at over
500.000 barn døde som følge av sanksjonene. Programlederen slo fast at dette var flere mennesker enn de som døde etter Hiroshima-bomben. Hun spurte Albright om det var verdt det. Hun svarte: «Ja, det
var verdt det.» Her i Norge denne uka mente også Minerva-skribenten Jan Arild Snoen i en kronikk i VG at Irakkrigen var «verdt det». Snoen er flere ganger det siste året brukt som kommentator i NRKs
utenriksmagasin om amerikanske forhold. I sin kronikk skriver Snoen at verden er blitt «tryggere», fordi Saddam Hussein ble fjernet. At Iraks despot ikke hadde masseødeleggelsesvåpen var ingen
avgjørende feil. Snoens meninger og synspunkter om Irakkrigen er så langt til høyre, at han etter dette ikke lenger bør framstilles som en slags uavhengig kommentator. I NRK bør han heretter
introduseres som det han er: En USA-kjenner med ekstreme standpunkter.
USAs soldater har forlatt Irak. Men USA forblir i landet. USA har bygd verdens største ambassade i Bagdad. Området er større enn Vatikanstaten og ambassaden vil ha 15.000 ansatte. For øyeblikket er
ambassadens ledelse i ferd med å framforhandle militære leveranser til Iraks nye lederskap. I nært samarbeid med våpengigantene Lockheed Martin og Raytheon legges det planer for leveranser av fly,
tanks og andre våpen til en verdi av minst 70 milliarder kroner. I et land der etniske grupperinger står mot hverandre og borgerkrig truer, er selvsagt en slik militarisering dypt problematisk.
Lederen for det landet som nå skal få amerikanske våpen for milliarder, statsminister Nuri Kamal al-Maliki, nærmer seg diktatorstatus. Alt tyder på at han ønsker å etablere en sjiamuslimsk
ettpartistat. Statsministeren har sagt at landet vil bli «en elv av blod» dersom Iraks sunniprovinser søker mer uavhengighet. Da titusener av irakere strømmet ut i gatene til støtte for den arabiske
våren, beordret al-Maliki sine sikkerhetsstyrker til å angripe demonstrantene. 19 ble drept og 1.000 arrestert. Det er dette lederskapet som USA nå vil ruste opp.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.