Når statsminister Jens Stoltenberg møter Barack Obama om ti dager, må han kreve at Guantánamobasen stenges umiddelbart.
Sist torsdag var det ti år siden USA og Vesten gikk til angrep mot Afghanistan. Det er et tragisk jubileum, og det er ikke engang særlig omstridt å oppsummere krigen som en katastrofe både for det
afghanske folket og for internasjonal lov og rett. Like deprimerende er det å slå fast at krig synes å ha blitt alminneliggjort og akseptert som normalt i Norge. Norske politikere går til krig mot
Libya etter telefonkonsultasjoner og SMS-meldinger. Da statsbudsjettet ble lagt fram i forrige uke, ble det klart at nye 1,2 milliarder kroner skal bevilges til Afghanistan-krigens ellevte år. Ingen
kommer til å stemme mot.
Den norske utenrikspolitiske debatten er avskaffet. De 40–50 prosent av befolkningen som er mot norske soldater i Afghanistan, har ingen stortingsrepresentanter som målbærer denne motstanden. I løpet
av få år er det norske forsvaret blitt forandret fra å være et forsvar for Norge til å være en hær for USA og vestlige strategiske og økonomiske interesser verden over. Etter at SV gikk inn i
regjering har partiet administrert krig både mot Afghanistan og mot Libya. Biskop Erling Pettersen holdt hovedtalen under demonstrasjonen mot Afghanistan-krigen foran Stortinget 7. oktober. Det var
appellanter fra LO, fra partiene Rødt, De grønne og NKP. SV opplyste at partiet ikke kunne stille med noen taler.
I alle kriger er det grove brudd på folkerett og menneskelige rettigheter. Blant Afghanistan-krigens mange forferdeligheter, framstår opprettelsen av den illegale Guantánamo-leiren som noe av det
groveste. 779 personer ble sendt til torturkamrene. De fleste av fangene på Guantánamo kom dit på uriktig grunnlag, de ble angitt og solgt til USA. I fjellområdene mellom Pakistan og Afghanistan
slapp USA ned tusenvis av løpesedler: «Fang en terrorist! Avskaff fattigdommen for din familie». 5.000 dollar var premien for en «terrorist». Derfor endte så mange uskyldige på Guantánamo. Der ble
fangene torturert på grovt vis: Simulert drukning, overfall, lydtortur, temperaturtortur, religiøs trakassering, seksuell ydmykelse og hundetortur. Alt er erkjent av forsvarsminister Donald Rumsfeld.
Sistnevnte var selve torturarkitekten. For øvrig en av de mest sjarmerende mennesker forsvarsminister Krohn Devold hadde møtt i sitt liv.
I forbindelse med min siste dokumentarfilm, «Døden i Camp Delta», som sendes på NRK2 i morgen kveld, har jeg de siste årene reist rundt til mange land for å intervjue løslatte Guantánamo-fanger og
deres pårørende. Det var særlig sterkt å møte Talal al-Zahrani, tidligere oberst i det saudiarabiske politiet. Hans sønn Talal døde inne på Guantánamo-basen. Sammen med to andre fanger ble han funnet
død i sin celle en junidag i 2006. Den amerikanske leirledelsen påsto de tre hadde tatt sine liv som «en koordinert selvmordsaksjon» for å sverte USA. Talal Al-Zahrani sier hans sønn ble myrdet. Han
har gått til rettssak mot Rumsfeld. De tre fangene som døde denne juninatten for seks år siden er imidlertid ikke de eneste som har mistet livet inne på Guantánamo. Ti mennesker har forlatt
Guantánamo i likposer.
I forbindelse med premieren på min film på Saga kino kom den saudiarabiske faren til Norge. Tre løslatte og uskyldige Guantánamo-fanger kom også til Oslo. I tillegg advokater som har representert
nesten 600 av fangene. Seminaret som Fritt Ord holdt i tilknytning til filmpremieren, ble et historisk møte fordi Guantánamo-fangene aldri tidligere hadde møtt sine advokater utenfor torturbasen. Av
de 779 fangene på Guantánamo er 600 blitt løslatt. De har sittet 7–8–9 år i leiren. Etter grov mishandling er de sluppet fri uten noen form for forklaring eller erstatning. De er ikke tiltalt eller
dømt for noe. Dermed er de uskyldige. Under sitt sterke foredrag i Oslo konstaterte Moazzam Begg, lederen for Guantánamo-fangenes organisasjon, at selv terroristen som drepte norsk AUF-ungdom på
Utøya har forsvarer og vil få en rettferdig rettssak. Ingen av Guantánamo-fangene er noen gang stilt for en sivil domstol.
Fredsprisvinner Barack Obama lovet å stenge Guantánamo i 2010. Det har han ikke gjort. Fortsatt er det 160 innesperrede fanger på Guantánamo. Flesteparten av de gjenværende fangene er også uskyldige.
89 av dem er klarert for løslatelse. Men de leter etter et nytt hjemland, fordi de som Guantánamo-fanger ikke kan reise tilbake til sine opprinnelsesland, der de øyeblikkelig vil ende i nye
torturkamre. USA selv og fangenes advokater har reist rundt jordkloden og lett etter land som kan ta imot noen av de uskyldige fangene. Land som Sveits, Albania og Georgia har tatt noen få fanger
hver. Men Norge har hittil sagt nei. «Vi har ... noen krevende saker i grensen mot rikets sikkerhet. Amerikanerne kjenner meget godt til en av dem, nemlig mulla Krekar», uttalte Støre til VG.
Om ti dager skal statsminister Jens Stoltenberg møte USAs president Barack Obama i Det hvite hus. Obama skal takke Norge for Libya-bombene. De to skal også diskutere Afghanistan. I det møtet bør
Stoltenberg kreve at basen stenges umiddelbart og fortelle at Norge kan ta imot noen av Guantánamo-fangene. Som alliert har Norge et medansvar for Guantánamo. CIAs fangefly har landet på norske
flyplasser. Norske Afghanistan-soldater har tatt fanger. Aker/Kværner, der staten har aksjer for nær fem milliarder kroner, hadde 700 ansatte på Guantánamo gjennom mange år.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.