Hansen gir et brukbart bilde om hva som foregår i USA og kongressen, men det er nok flere årsaker enn de Hansen nevner som gjort at både republikanere, demokrater og TeaParty-folk stemte forliket ned.

Noen mente at selve forliket bare er tull, da det i realiteten ikke fikset noe, men bare skjøv problemet foran seg. Noen tolker at innholdet i forliket kun medfører høyere skatt for middelklassen, men ingen offentlig sparing eller mer skatt for selskaper/rikingene. De mener at fart i økonomien kun kan komme i gang med lavere skatter/mindre offentlig budsjett. Andre stemte nei pga av opprettelsen av "the commitee of 13", som er 6 demokrater, 6 republikanere pluss Presidenten. Hvis kommiteen ikke blir enige om tiltak har Presidenten i realiteten vetorett. De som stemte ned forliket kaller denne ordningen for diktaur.

""... flertall i Representantenes hus med en sosial hensynsløshet som mangler sidestykke siden 1933: Regningen skal betales av flertallet av det amerikanske folket". Slik er det over alt, både i Hellas, USA og andre steder. Regjeringene har fått det for seg at forpliktelsene overfor bankene er viktigere enn forpliktelsene over for folket/velgere.Dersom Obama i tide hadde spilt ut de meget sterke kort han hadde på hånden, ville..." Obama har visst at dette punktet ville komme uansett, så han hadde god tid til forberede å spille dette kortet. Men han gjorde det ikke, fordi han ikke ville.

"«Vi skal ta landet vårt tilbake», sier ledende republikanere. Tilbake? Fra hvem?" Har ikke Hansen lest TeaParty-bevegelsens program? De vil ta landet tilbake fra bankene, bankene som eier og driver Federal Reserve, som styrer USA mot økonomisk ruin, med overlegg mener noen. Det er et av hovedpoengene til TP å gjøre Fed til en offentlig kontrollert og styrt sentralbank, slik som vi har i Norge. TP vil ikke at USA skal betale sin gjeld og renter til Fed og bankkartellet som styrer i bakgrunnen. Det er derfor TP-bevegelsen ikke vil være med på kompromisser angående økonomi, rett og slett for å knuse Fed.

Det er verdt å merke seg at kun 7 % av det amerikanske folk har tillit til Kongressen. Den har aldri vært lavere. Om den blir høyere eller lavere etter at 10 kongressmedlemmer stevnet Obama for retten for brudd på grunnloven i forbindelse med Libya-krigen vil tiden vise:

Ja, det er sterkt skuffande at Obama ikkje sette foten ned i denne situasjonen og sette stillinga si inn på å få til ei "anstendig" løysing.

Det virkar også særdeles utaktisk, ettersom han no blir sittande med hovedansvaret for den komande elendigheita for amerikanarane (m. fl) i staden for at det i staden ville vere dei ultrakonservative republikanarane som ville hatt "svarte-peren" i fanget dersom Obama hadde gått av.

No er det grunn til å tvile på om presidenten har den ryggrada mange av oss hadde håpt på...

Hansen mener mye om det ene og det andre, det skal han få lov til, selv om han som en person norske medier stoler på om USA burde holde seg mer til fakta og mindre til partibok.

«You are entitled to your own opinion, but you are not entitled to your own facts» er det noe som heter, og her fremmer Hansen en påstand som er 100% beviselig feil.

I 2010 publiserte Congressional Budget Office en tabell over hvem som betalte hvor mye av de forskjellige skattene til statskassen, med tall opp til 2007.

Topp 5% av amerikanske inntektsholdere betalte 44,3% av den totale skattebyrden; topp 10% betalte 55%; topp 20% betalte 68,9%; de nederste 80% av skattebetalere betalte 30,9% av regningen.

Hvis "de rikeste slipper stort sett skatt" som Hansen sier, betyr det at 68,9% av skatteinntektene USA får inn "stort sett" ikke eksisterer.

Eller så betyr det at Bjørn Hansen ikke aner hva han prater om, som hadde vært uheldig for en USA-ekspert å være på et så sentralt tema.

Eller så betyr det at Bjørn Hansen vet det han sier er feil, men velger å si det likevel.

Apropos Bill Clinton, som Hansen nevner, hadde han følgende å si tilbake i juni om å øke skattene nå:

«If they said, look, that now is not the time for big tax increases to harm the recovery, they would be right.»

At helt fornuftige vanlige folk, som Bill Clinton, mener akkurat det samme som "Tea Party-ekstremistene" passer selvfølgelig ikke inn i eventyrfortellingen til herr Hansen, så det kommer ikke med. Kun fantasifulle utsagn om at de rike slipper å betale skatt kommer med.

Bjørn Hansen gjentar dette snakkepunktet så ofte at man må nesten begynne å lure på om han har fått beskjed om å bruke det av noen (tilfeldigvis fra Demokratene?). See what I did there?

Som Øystein Kvam har elegant forklart, er det helt andre enn en svart afroamerikaner Tea Party sikter til når de sier de skal ta landet sitt tilbake. Dette har blitt forklart for Hansen flere ganger, men han fortsetter å rulle det ut.

Hansen vet at dette er løgn, han vet det ikke er hold i påstandene om at Tea Party er en hvit rasistisk bevegelse slik han og professor Ole O. Moen presterte å hevde på NRK Urix minst en gang (sikkert flere jeg ikke har fått med meg etter det).

Man må begynne å lure på hvorfor Hansen, Moen og flere norske kommentatorer fortsetter å spre disse helt åpenbare løgnene om Tea Party. Man må begynne å lure på hvorfor de aldri blir konfrontert om disse påstandene i norske medier, til tross for at de et beviselig helt gale.

Det virker nesten som om Hansen, Moen og pressen som stiller seg bak dem har en slags agenda de vil føre fram mot Tea Party.

Bare nesten.

Øystein Nilsen viser i ein kommentar i Klassekampen 6. august til ein arbeidnotat gjort for IMF av Michael Kumhof og Romain Rancière med tittelen Inequality, Leverage and Crises

Dei viser der til tal for inntektsfordelinga i USA som ser ut til å vere ei klar støtte til Bjørn Hansen si framstilling av kva gruppe det er som “tar den økonomiske støyten” for tida i USA. I det aktuelle notatet viser forfattarane til likskapen mellom situasjonen i åra før børskrakket i 1929 og tilsvarande forhold opp mot finanskrisa i 2008:

“the share of total income (excluding capital gains) commanded by the top 5% of the income distribution increased from 24% in 1920 to 34% in 1928, and from 22% in 1983 to 34% in 2007. During the same two periods, the ratio of household debt to GNP or to GDP increased dramatically. It almost doubled between 1920 and 1932, and also between 1983 and 2007, when it reached much higher levels than in 1932“ (http://www.imf.org/external/pubs/ft/wp/2010/wp10268.pdf ).

Denne statistikken gir i alle fall grunn til å ha mistanke om at utviklinga i inntektsfordelinga dei siste åra i USA, ikkje har vore særleg “berekraftig”. Slik eg har oppfatta signala frå Obamaleiren, så har intensjonen vore å rette opp ein del av denne ubalansen, men at dette no blir blokkert av republikanarane.

Og Obamas tilhengere blir sinte når folk kaller ham sosialist. Nu, vel.

Bra at George påpeker de dårlig skjulte rasismeanklagene i trådstarten, men litt trist når han nå kommer med tilsvarende retoriske knep.

Så vidt jeg har forstått har du bodd lenge i USA og du kan sikkert forklare bedre enn meg i hvilken grad "sosialist" er et belastet begrep der i gården.

Det kan kanskje sammenliknes med norsk politikk og beskyldninger om "nedbygging (eventuelt rasering) av velferdsstaten". I land med en annen politisk tradisjon høres kanskje ikke dette videre grovt ut, men her hjemme vil ingen stortingspolitikere ha dette stempelet på seg, uansett hva deres velferdstatspolitikk faktisk er.

Apropos "tilbake fra hvem" så har noen svarte Tea Party-medlemmer et svar til Hansen han neppe vil gjøre seg bekjent med. For da hadde han naturligvis måtte slutte å spre uredelige rasismeanklager mot Obamas motstandere, og det kan vi jo ikke ha en slutt på.

Selvfølgelig er "sosialist" et belastet begrep i USA, fordi mange amerikanere forbinder det med Sovjetunionen og den slags. Men altså, her snakker jeg om å objektivt vurdere Obamas politikk og om denne er i sosialistisk retning. Svaret er helt klart: ja.

Obama har lyst på "universal health care", han vil omfordele inntekten fra rike til de fattige, altså sosial utjevning, og han øker omfanget av staten i galloperende tempo. Naturligvis får han ikke gjøre alt han vil, fordi det finnes liten støtte for sosialisme i USA, men hans egne syn tilsier at han iallfall har en fot i den sosialistiske båten.

Det er tross alt derfor norsk presse og nordmenn er så begeistret for ham. Vel, i tillegg til at han er svart, selvfølgelig (som er grunnen til at Hansen og hans kolleger alltid sprer disse grunnløse rasismepåstandene).

På bakgrunn av den dramatiske utviklinga i inntektsfordelinga til fordel for dei rike i USA dei siste åra, som vist til i kommentar 5, så seier det ganske mykje at Gooding meiner at Obama fortener å bli skjelt ut når han går inn for ein politikk som kan rette litt opp på dette.

Men det er greit når det kjem tydeleg fram kva vi er ueinige i...

Hvor har jeg sagt at han "fortjener å bli skjelt ut"? Jeg har påpekt at amerikanere vil skjelle ham ut for en slik politikk, fordi de fleste amerikanere ikke syns noe om det. Det er ingen grunn til å skjelle ut Obama for dette, men det er absolutt grunnlag for å ta en debatt om det er dette amerikanere vil, og om det er det som er best for økonomien.

Det foregår en stor debatt i USA nå om hva en seg for seg at statens rolle skal være i livet til folket. Brakvalget til Republikanerne og Tea Party i november ifjor tilsier at Obamas omfordelingspolitikk ikke har vært like populær som en kanskje en gang skulle tro.

Til Gooding:

Dersom eg skulle finne grunn til å kalle Obama for sosialist så ville det altså vere meint som ein ærestittel, som du sikkert har forstått.. Men ein amerikansk republikanar legg som du er inne på, heilt andre ting i ordet sosialist enn det eg (og mange med meg) gjer...

Når du derfor ironiserer over at "Obamas tilhengere blir sinte når folk kaller ham sosialist. Nu, vel..",så tolka eg deg slik at du også meiner det er rett å kalle Obama for "sosialist".

Når ein amerkansk republikanar kallar ein amerikanar for "sosialist", så kan vel ikkje det vere meint som noko anna enn utskjelling og eit forsøk på å "legge vedkomande politisk død"?

Eg kan ha misforstått deg eller prøver du plutseleg å framstille deg sjølv som uten eigne preferansar i dette spørsmålet?

Jeg påpekte bare at det er ikke uten grunn til at folk kaller Obama en sosialist, for omfordelingspolitikken hans er nettopp i sosialistisk ånd. Dette er en objektiv vurdering, basert på hva slags økonomisk politikk han fører, som er helt uavhengig av hvordan ordet "socialist" brukes i USA.

Venstresiden i USA liker ikke når Obama stemples "socialist" - ikke fordi han ikke sogner den retningen som de også gjør, men fordi det vil skade hans muligheter for å vinne valg. Venstresiden i USA har selvfølgelig ingenting imot sosialisme, og har heller ingenting imot at deres president faktisk er en sosialist.

Her handler det om "damage control" fra deres side, og det motsatte fra Republikanerne.

Hva jeg sier om det, her på en norsk debattside, fullstendig fjernet fra skittkastingen i amerikansk politikk, basert objektivt på Obamas politikk, kan jeg ikke skjønne har noe å gjøre med nevnte herseteknikk man bruker for å skade Obama ved å kalle ham sosialist.

Her i Norge er det jo ingenting i veien med å være en sosialist, så at jeg påpeker at Obama heller den retningen, er jo bare til hans fortjeneste på en norsk debattside!

At Obama er sosialist kan fort tjene til hans fordel i en norsk debatt, men det var overhodet ikke utgangspunktet her.

Din kommentar #6 påpeker at Obama-leiren i USA (sannsynligvis helt uten å ha Norge i tankene) blir sinte når han kalles sosialist. Ditt avsluttende "Nu, vel." insinuerer at de ikke har grunn til slikt.

Dette har vi nå grundig avklart at de har grunn til, i og med den belastningen begrepet "sosialist" fører med seg over dammen.

Det som kunne ha vore interessant i denne tråden, var om diskusjonen gjekk vidare på om den amerikanske politikken det no ligg an til gjennom det aktuelle kompromisset i Kongressen, er optimal i forhold til dei utfordringane den amerikanske, og dermed den globale økonomien, står overfor.

Har fått inntrykk av at det der går i retning av ein prosyklisk politikk: store befolkningsgrupper får redusert si kjøpekraft (gjennom mindre utjamningspolitikk enn det eg trudde Obama stod for) i ei tid der det er behov for etterspørsel, og der det fortsatt skal vere rikeleg “å rutte med” for dei velståande gruppene som driv med finansspekulasjon, når vi nettopp nok ein gong har fått sjå kva skadepotensial som ligg i finansspekulasjon. Det var i denne samanheng eg meinte det må vere av interesse (for andre enn meg..) å lese Kumhof og Rancière sine synspunkt rundt ubalanse i inntekstfordeleing og risikoen for finanskriser. Sjå kommentar #5.

Den politiske medisinen som er tenkt å løyse Europa sine problem, er elles like full av paradoks som den amerikanske: “Alle land” skal spare (redusere underskotta), samtidig som “alle land” har behov for at “alle andre” kjøper varene deira. Hallo!

Dette ble vanskelig, gitt. Jeg påpeker at venstresiden objektivt sett ikke har noen grunn til å klage på at Obama blir kalt sosialt. Den eneste grunnen de klager er, som jeg sa, at det er et belastende uttrykk "over there".

Altså, jeg skjønner hvorfor de ikke vil at Obama skal kalles det, men det har presist null sammenheng med sannhetsgehalten i å kalle ham det. Skjønner?

Kompromisset er ikke godt nok, i det hele tatt, men det er bedre enn ingenting. Obama ville i utgangspunktet ha en "blank check" til å heve gjeldstaket og ikke måtte knytte det opp mot noen krav.

Den avtalen som ble inngått vil ikke direkte føre til redustert kjøpekraft for middelklassen, den ble utformet for å unngå dette.

Men altså, USA har ingen gode valg foran seg, og nekter stort sett å ta valg i det hele tatt fordi de må velge mellom pest og kolera. Derfor har ikke Demokratene i Senatet vedtatt et budsjett på nesten 900 dager - de vil unngå å måtte gjøre kutt og vil unngå å levere et budsjett som nok en gang går med gedigent underskudd.

Løsningen blir altså å fraskrive seg ansvar - slik amerikanske politikere har gjort i årevis.

Politics as usual.

Grunnen til at dette blir vanskelig er at George blander USAnsk og norsk politikk. Og jeg påstår ikke at du ikke vet forskjellen, men at du brukte dette som et retorisk knep i din #6. Legg forøvrig merke til at det var du som introduserte "sosialist" i denne tråden, i et tilsvar som mer enn antyder at all venstredreining i USA er sosialisme.

Venstresiden i Norge bryr seg antakelig fint lite om Obama blir kalt sosialist. Dette er så totalt misvisende etter norsk skala at det nærmest blir en vits.

På samme måte ville nok fort Høyre, og muligens tilogmed FrP (kanskje ikke ideologisk, men i praksis, iogmed offentlig betalt helse osv.) av mange USAnske republikanere bli stemplet som sosialister.

Nøyaktig hva som "objektivt" legges i begrepet sosialist i USA er jeg usikker på, men sikkert er det at det er negativt ladet, generelt.