Vi kan stille spørsmål ved om de siste dagers hendelser representerer noen form for "Kartarisis" for amerikanerne. En renselse forutsetter mental bevissthet, og det som har karakterisert amerikanernes "fest", er nettopp fravær av denne.

I dette innlegget skriver Hilde Eliassen Restad at på samme måte som stater ikke bør bruke kjemiske og biologiske våpen i krig, bør de heller ikke torturere terrorister. Dette er imidlertid en sammenblanding av to forskjellige forhold. Hovedgrunnen til at stater vanligvis ikke bruker - og heller ikke bør bruke - kjemiske og biologiske våpen, er at de dermed selv ville risikere å bli møtt med slike våpen. Eller at de ved å bruke denne type våpen mot stater som ikke kan svare med samme mynt, i det minste bidrar til å bryte ned sperren mot å ta i bruk slike våpen og dermed bidrar til å skape en farligere og jævligere verden. Terrorister er derimot villige til å ta i bruk ethvert tenkelig middel for å påføre sine fiender maksimal skade, og stater som slåss med terrorister har derfor knapt noen grunn til ikke å anlegge rene nyttebetraktninger i kampen mot dem, for eksempel ved å bruke tortur om det viser seg å frembringe nyttig informasjon.

Det kunne for øvrig være av interesse å få vite hvordan Hilde Eliassen Restan (eller andre som deler hennes synspunkter) ville forholde seg til følgende situasjon: La oss anta at en gruppe terrorister har tilgang til masseødeleggelsesvåpen som de truer å bruke mot befolkningen i en storby. La oss videre anta at myndighetene har klart å ta til fange en av terroristene. Vil det være riktig å torturere den tilfangetagne terroristen for å kunne likvidere/arrestere de øvrige terroristene og avverge den planlagte utslettingen av befolkningen i storbyen?

Interessant innlegg du har skrevet!

Jeg tror ikke nødvendigvis at de amerikanere som feiret og som var med i jubelen feirer Osama Bin Ladens død - men de feirer at den organisasjonen som Osama Bin Laden ledet har lidd et (psykisk) knekk.

Det er for eksempel ikke bare i New York eller Washington man "feiret". Flere hundre modige mennesker demonstrerte i Mogadishu som er bokstavelig talt styrt av Al-Shabab som "sørger" over Osama bin Ladens død.

MOGADISHU, Somalia – Hundreds of Somalis marched through the country's capital on Wednesday to celebrate the death of Osama bin Laden, the shadowy al-Qaida leader they blamed for starting a trend of suicide attacks in the country.

Al Qaedas flagg ble brent og folk ropte "Vekk med terroren (Al-Shabab)"

Du vil (nesten) aldri se slike nyheter i Aftenposten eller Dagsavisen eller VG for den saks skyld. Fordi dette selger ikke. Noen fåtalls muslimer som "sørger" over OBLs død selger. Men de som har lidd under den ideologien som OBL står for i flere år, deres frustrasjon og sinne er ikke akkurat nyheter som selger. Eller kanskje hva sier du?

Anyways her er definisjonen av mot (bildet).

Takk til Mohamed Abdishazan (nr 3) for et nyttig perspektiv!

Jeg finner det høyst besynderlig at en liberal mann som deg har satt ut på et korstog for å forsvare vestlige staters rett til å torturere det de definerer som terrorister. At dette river ned rettsstatens fundament og dermed setter resten av befolkningen i fare for å ble frarøvet de grunnleggende rettighetene vi nyter godt av i et liberalt demokrati (som jeg har forklart i andre tråder) ser du glatt over.

La oss så gå til din argumentasjon (som sitert) hvor du mener det ikke har noen nytte å ta menneskerettighetsmessige hensyn i "krigen mot terrorisme". Tidligere amerikansk militæravhører Matthew Alexander ser ut til å være fundamentalt uenig. I sin bok "Kill or Capture" forklarer han at flesteparten av de rekrutterte "terroristene" som har blitt avhørt om saken har lagt USAs tortur bl.a. ved Guantánamo og Abu Ghraib til grunn for sin væpnede kamp. Han er også overbevist om at torturen faktisk har gjort etterretningsarbeidet til USA vanskeligere i tillegg til at USAs bruk av grusomme metoder mot sine fiender rettferdiggjør bruk av minst like fæle metoder mot amerikanske borgere når de blir ansett å være fiender av hvem det måtte være.

Her er et intervju med Matthew Alexander: http://www.democracynow.org/2011/5/4/former_military_interrogator_matthew_alexander_despite

Jeg finne det også urovekkende at du går god for straff (i dette tilfellet i form av tortur) av noen som helst når de ikke er funnet skyldig for noe som helst.

Hei og takk for kommentarene deres! Det setter jeg stor pris på.

Tortur-debatten er vanskelig, men viktig. Derfor ønsker jeg å svare på kommentaren om dette temaet.

Hovedgrunnen til at de aller fleste stater har undertegnet konvensjonene mot bruk av biologiske våpen, kjemiske våpen, og FNs konvensjon mot tortur, er fordi: a) man erkjenner at bruk av slike virkemidler er kontraproduktivt pga faren for å få lignende behandling selv i neste runde, og b) at slike virkemidler er umoralsk.

Når det gjelder tortur av terrorister og det såkalte "tikkende bombe-scenarioet" så er det lett å si ja, det må vel være lov. Terrorister respekterer ikke menneskerettigheter, derfor trenger vi heller ikke gjøre det når vi har med terrorister å gjøre. Ei heller er det vel viktigere å spare livet til en terrorist når man kan redde en hel by fra å bli sprengt i filler?

Men når vanskelige ting forenkles, er det mye som glattes over. For det første: hvem er en terrorist? Hvordan definere en terrorist? Hvem får lov til å definere en terrorist? Har man fakket en terrorist, eller en som kjenner en vi tror er terrorist? Eller en vi bare tror er terrorist, men som ikke er det? Dette er langt i fra en akademisk øvelse, da det viser seg at for eksempel Bush-administrasjonen samlet opp alt for mange "terrorister" i Guantanamo Bay som senere måtte slippes løs da det viste seg at de hadde vært på feil plass til feil tid da de ble fanget.

For det andre: Dersom vi ser bort i fra den usannsynlige og simplistiske naturen til bombe-scenarioet manger eksempelet likevel den sprengkraften (pun intended) man gjerne tror det har. Dersom man mot formodning skulle stå overfor en situasjon hvor man vet at der finnes en bombe som snart sprenger en by, og hvor man vet at man har fakket riktig mann med riktig informasjon, og man vet at tortur kommer til å produsere korrekt - heller en villedende - informasjon (mannen trenger jo ikke holde ut lenge med misinformasjonen sin dersom bomben sprenges snart uansett) så kan det godt være at man i etterkant kan si at selv om det bryter med menneskerettighetene til denne mannen og det er galt, så kan man få tilgivelse for sin handling og forståelse for avveiningen. Et ekstra-ordinært unntak, heller enn en regel i lovgivningen, altså.

Til slutt: det å ikke torturere handler ikke om hvem "terroristene" er, det handler om hvem "vi" er (dermed blir det relativt uviktig at tortur heller ikke har vist seg å være mer virkningsfullt enn andre etterforskningsmetoder). Og her har USA vært i en eksistensiell krise siden 11. september 2001.

(For øvrig anbefales Jane Mayers bok The Dark Side om tortur-politikken til Bush-administrasjonen.)