Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Heidi Taksdal Skjeseth
Innlegg: 108
Kommentarer: 1

Demokrati for dummies

- 5361 visninger Innlegg

USA hever stemmen for demokratiske endringer i Midtøsten. De bør gjøre det samme på hjemmebane.

NEW YORK (Dagsavisen): – USAs topartisystem er som et dysfunksjonelt ekteskap! David Brooks, kommentator i New York Times, stiller seg bak mediedronning Arianna Huffingtons knallharde kritikk av selve kjernen i USAs demokrati; de to partiene og systemet som holder dem ved makten. På en såkalt «Intelligence Debate» om USAs topartisystem denne uka satt både latter og store ord løst.

Ifølge Arianna Huffington, er det at USA bare har to politiske partier grunnen til nesten alt ondt. Hun gir topartisystemet skylden for BPs oljesøl, for finanskrisen, for USAs skyhøye arbeidsløshet og økonomiske ulikhet, for bare å nevne noe. Og selv om mye gikk greit lenge, krever et USA i krise i det minste at de to partene snakker sammen. Det gjør de knapt nå. Hvordan skal de da klare å finne løsninger på de store problemene verdens supermakt står overfor, spør grunnleggeren av Huffington Post. Arianna Huffington flyttet fra Hellas da hun var 16 år, men har beholdt en sterk aksent fra demokratiets vugge.

Det er ikke bare topartisystemets demokratiske underskudd som frustrerer Huffington, Brooks og et økende antall amerikanere. Amerikansk demokrati har en rekke pussige særtrekk. Den utskjelte filibustermekanismen i Senatet får både demokrater og republikanere til å rive seg i håret i frustrasjon, i hvert fall når de ikke bruker den selv. For filibusteren gir mindretallet uproporsjonalt mye makt. Hvis ikke 60 prosent av representantene er enige, har mindretallet overtaket og kan blokkere ethvert forslag, som for eksempel helsereformen. Begge partier bruker den omstridte filibusteren når de selv er i mindretall, mens de skjeller den ut når de har flertall.

Det er mer. Hvert tiende år tegnes valgdistriktene i USA opp på nytt, for å justere for flytting og endring folketall. I år er et slikt år. Og det er politikerne som sitter med makten som selv tegner distriktene, noe de gjør uten skam og med høyt politisk presisjonsnivå. Å flytte velgere inn eller ut av et distrikt etter som det passer dem og avhengig av hvem velgerne stemmer på, er i teorien ulovlig. Det skjer likevel. Som med filibusteren, bruker begge partiene systemet for alt det er verdt.

En uavhengig rettsinstans er avgjørende for ethvert sunt demokrati. Men i USA kan retten til og med avgjøre presidentvalg, som da George W. Bush triumferte i 2004, etter alvorlige anklager om valgfusk. I fjor på denne tida bestemte høyesterett at selskaper har samme rettigheter som individer, og ga dermed selskaper rett til å spytte inn ubegrensede summer penger til politisk reklame og valgkampshow. «Jeg mener amerikanske valg ikke bør finansieres av USAs mektigste interesser, eller enda verre, av utenlandske interesser», argumenterte president Barack Obama, til ingen nytte.

Eksemplene er mange, det ene mer kuriøst enn det andre. Men alt er ikke like galt. Og langt fra alle er enige om at det kan bli så mye bedre. Den konservative journalisten og satirikeren PJ O´Rourke tror to politiske parter er akkurat så mye amerikanere kan klare.
– Vårt topartisystem er ikke et særlig godt politisk system, men amerikanere er da heller ikke særlig gode på politikk. Men det er vårt system og det passer oss på en måte, sier O´Rourke, som selv er republikaner. Han medgir at systemet er fullpakket av feil. Men i en tid der det meste i USA er «made in China», er det forståelig at mange vil tviholde på et system som tross alt er lagd i USA, for USA.
– Når det kommer til politiske systemer, aldri tro det ikke kan bli verre, advarer O´Rourke, og siterer et gammelt lojalitetsordtak fra Texas: «Dance with the one that brung ya!»

Om visdomsordet kan brukes utenfor USA, for eksempel i Midtøsten, sier han ingenting om.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.

Are Tågvold Flaten
Innlegg: 29
Kommentarer: 10

Reconciliation og filibuster

Kommentar #1

”For filibusteren gir mindretallet uproporsjonalt mye makt. Hvis ikke 60 prosent av representantene er enige, har mindretallet overtaket og kan blokkere ethvert forslag, som for eksempel helsereformen. Begge partier bruker den omstridte filibusteren når de selv er i mindretall, mens de skjeller den ut når de har flertall.”

To punkter:

Du trekker fram helsereformen som et eksempel på et forslag som kan blokkeres ved filibuster, men det er ikke akkurat noe godt eksempel ettersom helsereformen jo faktisk ble vedtatt ved hjelp av ”reconciliation” - som ble brukt for å unngå behovet for å ha 60 senatorer i ryggen i Sentatet. ”Representanter” sitter i Representantenes hus, og her har ikke bruken av filibuster vært mulig siden 1842.

Når det gjelder bruk av filibuster har du helt rett i at ”begge partier bruker den omstridte filibusteren når de selv er i mindretall, mens de skjeller den ut når de har flertall” – men her må det påpekes at bruken virkelig har skutt i været siden republikanerne havnet i mindretall i 2008.

Anfinn Otterå
Innlegg:
Kommentarer: 2

Amerikansk sjargong.

Kommentar #2

Ikkje alle av oss er fortrulege med amerikansk sjargong frå Texas eller andre plassar. Så kva tyder "brung ya"? Anfinn.

Otto Johannessen
Innlegg: 13
Kommentarer: 324

Mindretallsmankt.

Kommentar #3

Joda, det er mangt og meget som er kritikkverdig i det politiske systemet i USA, men vi er ikke helt borte her hjemme heller. Selv om vi ikke har den velkjente filibustertaktikken så har vi faktisk to småpartier som sitter i regjering og som, etter min mening, med sine totalt 8 - 9 % av velgermassen har alt for stor makt. Når selv fremtredende AP-politikere har begynt å anvende begrepet "mindretallstyranni" kan det muligens være på tide å se litt på hvordan demokratiet funksjonerer også på hjemmebane før vi utroper andre til "dummies"

Erik Gifford
Innlegg:
Kommentarer: 1864

Kommentar #4

Noen burde jo snart skrive en lettlest bok:

"Journalistikk for dummies"

Etter å ha fått med nyheten om at papiravisene synker i opplag enda en gang er det helt klart et markant og stort behov for en slik bok.

Det er jo litt snodig da at journalistene selv ikke lurer på hvorfor ferre og ferre vil lese det de skriver.

Inge Kristiansen
Innlegg: 30
Kommentarer: 4180

Litt av hvert...

Kommentar #5

Erik, nå må du du ikke si sånne ting høyt, tenk om det går troll i ord og forfatterinnen av en slik bok vil være hu derre "godhetens fyrtårn ifra Trøndelag". Da vil journalistene kanskje lære slike poenger: * Fakta er ikke så viktig, hva du føler er det som betyr noe. *Huska at alle som ikke deler ditt synspunkt er noen facister som ikke er verdige fornuftige svar og *Hvite mennesker har ALDRI rett. -Slik kunne jeg fortsatt, til boka var full.

Til han derre fyren som ikke kan engelsk: Det utrykket betyr noe slikt som dette: Husk å dans med den som tok deg med til dansen (dansetilstelninga/festen m.m) Det burde du skjønt selv om skrivemåten var litt feil (to bring... brought...) Og uttrykket kan med litt velvillighet puttes i samme bås som "ikke bit hånden som før deg" og "ikke sag over greina du sitter på".

Erik Gifford
Innlegg:
Kommentarer: 1864

Kommentar #6

Inge,

apropos "sage over den greina du sitter på".

Norske aviser er vel nå nesten fullfinansiert av oss skattebetalerne med den massive pressestøtten de nå får. Jeg tror det er ca. 50 millioner til herværende Dagsavisen.

Det gjør vel nesten alle journalister til statsansatte.

Men de bruker altså i rikt mon sin journalistplattform til å drive kampanjejournalistikk.

To av de mest populære emnene inne dette feltet er jo "Hat USA" og "Hat Israel" kampanjer.

Andre populære emner er jo å undergrave norske lover ved å drive kampanjer for illegale og ulovlige innvandrere og asylsøkere.

Nå tror jeg imidlertid at disse fra "journalistisk venstreparti" snart vil lykkes med å sage over greinen. Jeg tror denne pressestøtten blir en valgkampsak i 2013.

Så kan de sitte på bakken å skrive sine kampanjer på private blogger for de som gidder å lese.

Inge Kristiansen
Innlegg: 30
Kommentarer: 4180

Journalist - hva er det nå for tiden?

Kommentar #7

Erik, din kommentar nr. 6 er "right on the money"... får håpe han ikke-så-engelsk-kyndige skjønner dette! Dagsavisen er en avis jeg abonnerer på og har gjort det i mange år nå. Desverre har kvaliteten sunket! Et eksempel: Halvard Bakke var en kommentator som skrev gode kommentatorer som gikk i rette med den tidligere sentralbanksjefen. Nå er det ingen som fyller hans sko! Desverre så har journalistikken generelt opplevd en verdiforringelse (kvalitativ). Mitt inntrykk er at det er den mislykkede skolepolitikken i de 3 siste ti-årene nå viser sine resultater. Et eksempel på det, er alle de tåpelige journalistene som skriver "flybensin". Har de ingenting lært?

Erik Gifford
Innlegg:
Kommentarer: 1864

Kommentar #8

Jeg var jo "avisoman" tidligere. I en årrekke kjøpte jeg 5-6 aviser daglig. Nå kjøper jeg ingen.

Da pressestøtten i sin tid ble introdusert ga jeg den min fulle støtte da den skulle motvirke "avisdød og oppretholde en differensiert presse".

Som den store demokrat og tilhenger av ytringsfriheten som jeg er hilste jeg selvfølgelig slike gode intensjoner velkommen.

Men hva fikk vi?

Nå sitter vi igjen med en ensrettet presse. Har du lest en avis har du lest alle.

Nesten alle journalister er fra "journalistisk venstreparti" med noen få hederlige unntak.

Det jeg synes er absolutt snodigst er at så mange journalister liker å skrive om det de tydeligvis kan minst om. Historiekunnskapen til nesten alle er jo direkte begredelig. Islam er tydeligvis noe journalister har hørt om, men er blottet for engver kunnskap.

Det var ikke dette jeg i sin tid støttet. Dette vil jeg nå ustøtte.

Øivind Armand Halvorsen
Innlegg: 3
Kommentarer: 515

De som ikke er enige med meg....

Kommentar #9

Foran her ser jeg kommentarer som kort kan beskrives slik: De som ikke er enige med meg er venstreorienterte dumminger.

I USA har man to partier som egentlig er ganske like i den forstand at de begge kan karakteriseres som millionær partier. At det i et så stort land ikke finnes et arbeiderparti som representerer det store flertallet amerikanere har vel sin årsak i at det kreves enorme summer for i det heletatt å ha noen mulighet til å bli valgt.

Den amerikanske offentlige diskusjonen føres hele tiden på de premisser millionærpartiene setter. Her er det upatriotisk å komme med "Kommunistiske" forslag, selv om disse er aldri så gode. Om vi skulle følge den amerikanske tankegangen må Norge uten tvil regnes for et kommunistisk land. Hvorfor? Fordi vi her i landet har noen av de goder som de hadde før i Sovjetunionen. Sovjet var vel det land i verden som hadde drevet sosial trygghet lengst med hensyn til helse, arbeid og utdannelse.

Når sosiale goder er noe "Kommunister står for", så er det klart vi (Altså de toneangivende amerikanere) er mot. "Enhver skal være sin egen lykkes smed" Slik kan vi oppsumere deres syn.

Det er i sannhet et tankekors at ellers oppegående amerikanere er i mot feks. helsereformen. Skal vi betale for andre menneskers helse?! Statens rolle skal inskrenkes mest mulig. Men staten er god å ha når krisa banker på døra! (Akkurat som her i landet)

Amerikansk presse og de to tvillingpartiene er stort sett enige i at solidaritet oss amerikanere mellom er en uting. Nei, folk må lære å ta vare på seg selv!

Anfinn Otterå
Innlegg:
Kommentarer: 2

Engelskkunnskapar.

Kommentar #10

Til Inge Kristiansen: Takk for grei forklaring både av "brung" og ikkje minst ordtaket. Forresten reknar eg meg for å ha engelskkunnskapar på eit forholdsvis akseptabelt nivå. Det irriterer meg likevel at så mange siterer engelsk utan forklaring. Det finst faktisk framleis mange fornuftige nordmenn som ikkje er så sterke i dette "lingua franca" (verdsspråket), men som gjerne vil ha med poenget i dei meir eller mindre djupsindige kommentarane på nettet. Og mange fleire dett av lasset når sitatet inneheld sjargongprega eller dialektale ord og skrivemåtar som ein ikkje finn i ordbøkene. Anfinn.

Erik Gifford
Innlegg:
Kommentarer: 1864

Kommentar #11

"Demokrati for dummies"

bør jo ha med et kapittel om det rare lille landet hvor et lite miniparti, omtrent uten noen stemmer, klarte å ende opp i regjering med flere ministerposter enn representanter i nasjonalforsamlingen.

Denne regjeringen var i tillegg en mindretallsregjering som ikke gjenspeilet flertallet av folket på noen måte.

For journalister som halser i flokk på en åndelig og poltisk konsensus, er dette antageligvis toppen av demokrati.

Erik Gifford
Innlegg:
Kommentarer: 1864

Kommentar #12

OJ!

Dårlige nyheter for alle i "journalistisk venstreparti".

Det er ikke sikkert at det går an å leve på pressestøtte til en blir pensjonist.

http://www.na24.no/article3093862.ece

Del dette innlegget: