Afrikanske ledere har mange kreative måter å unndra straff på.
«Hvorfor spør dere om Kony? Det var regjeringsstyrkene som plyndret min landsby og voldtok meg og mine barn.» Slik lyder utallige vitneutsagn fra ugandiske kvinner som forteller om krigsforbrytelsene de ble utsatt for under den 20 år lange borgerkrigen.
Mens en hel verdens søkelys lenge har vært vendt mot lederen for Herrens frigjøringshær (LRA), Joseph Kony, og hans generaler, tyder noe på at krigsforbrytelsene i sin helhet endelig kan bli etterforsket av Den internasjonale krigsforbryterdomstolen (ICC). I begynnelsen av juni meldte CNN at det kan bli aktuelt for ICC å ta i mot anmeldelser av forbrytelser som har funnet sted etter 2002, og som ble begått av Uganda People’s Defense Force (UPDF).
Dessverre trekkes nykolonialismekortet til stadighet når afrikanske ledere som har gjort seg skyldige i alvorlige menneskerettighetsbrudd i krig og konflikt skal straffeforfølges. I forbindelse med rettsoppgjøret mot den tidligere liberianske presidenten Charles Taylor, uttalte hans forsvarer Courtenay Griffiths at domstolen bedriver «juridisk kolonialisme». Han, og mange afrikanske ledere med ham, peker på det urettferdige i at det ikke er mulig å straffeforfølge USA på samme måte, ettersom amerikanerne ikke har signert Roma-statuttene. Det er for så vidt en legitim innvending. Men at USA har en del lik i lasten er ikke noe argument for at de titusener av uskyldige mennesker som har blitt drept i Afrikas «glemte kriger» ikke skal få oppreisning i tråd med universelle menneskerettigheter.
Da jeg tidligere i år jobbet for FN som programrådgiver på kjønnsbasert vold i Uganda traff jeg mange av borgerkrigens ofre. Jeg har sett områder hvor styresettet er knust og hvor lokalbefolkningen ikke tror at president Museveni og hans folk kan gjøre noe for dem. Det er de samme folkene som var delaktige i grusomme overgrep og i dag lever i straffrihet. For de overlevende betyr det mye at alle krigens parter stilles til ansvar.
Regjeringen kan gjennom bistand til Uganda og sitt engasjement i arbeidet med FN resolusjon 1325/1820 om kvinner, fred og sikkerhet og seksualisert vold i konflikt, spille en viktig rolle i å sikre at de overlevende blir hørt.
Radikale Røster
[...]
Innlegget er også merket med:
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.